Min analyse: Norge trenger en troverdig fortelling og samlende strategi som kan forene meget bredt i samfunnet, og som kan ta oss gjennom omstillingen både mer klimaendringer og mer klimapolitikk vil medføre. Dessverre er det sterke tegn til det motsatte – nemlig at både politikken og den politiske debatten preges av en endeløs rekke små og store konflikter som på en eller annen måte er knyttet til klima. Det som trengs er samlende innsats for gode løsninger. Det som observeres er fragmentering og splid.

I nyhetene: I politikken dominerer spørsmål som har en eller annen kobling til klima og energi. Dette er noen saker fra nyhetsbildet nå.

• Høyre har nå fått mye av de samme motsetningene som Arbeiderpartiet i spørsmål knyttet til klima og olje. Likevel slenger den nye distriktsministeren, Linda Hofstad Helleland, ut påstander om at et «ja til vern av LoVeSe vil føre til at titusenvis av distriktsarbeidsplasser forsvinner ut av landet».
• Frp er på «frifot» og Jon Georg Dale hevder å være oljenæringens eneste sanne venn.
• Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum går i «klima-klinsj» med Jonas Gahr Støre.
• Arbeiderpartiets nestledere Hadia Tajik og Bjørnar Skjæran går svært langt i retning av å overta Vedums «kraftproteksjonistiske» argumenter mot kraftkabelen til Skottland.  
• En fremtredende MDG-politiker, Birgitte Sterud som leder fylkeslaget i Viken, skriver om «vindbaroner» og «klimaprofitører» som skor seg på vindkraft, enten det er lands eller havs.
• Og i Nationen uttrykker melkebonden Cecilie Sørli, i et godt og konstruktivt innlegg, at hun uroer seg over mediebildet i etterkant av Klimakur 2030 – der redusert kjøttforbruk og følgevirkninger for landbruket er et av klimatiltakene som skisseres.

Samtidig gir vinteren 2020 et dystert langtidsvarsel.

• Det settes temperaturrekorder og vi er uten snø i lavlandet.
• Skisentre sliter og den manglende snøen er en av årsakene til sportskjedenes kollaps.
• Ekstremværet Elsa gir stormflo langs kysten, havet trenger inn på land og gjør betydelig skade.
• Vind og regn gir oss de laveste kraftprisene i manns minne.
• Reinen på Finnmarksvidda klarer ikke å skrape seg gjennom islagene for å finne mat.

Klimaendringene betyr at det blir varmere, våtere og villere. Klimaendringene kommer til å koste, for samfunnet, for berørte næringer, for enkeltpersoner.

Hva skjer fremover? Disse «norske» sakene kunne vært supplert med liknende historier fra den internasjonale dagsordenen. Klimaendringer og klimapolitikk blir viktigere uke for uke – og vil i realiteten dominere all politikk og all næringsvirksomhet så langt fremover vi kan skue. Det store spørsmålet er dette:

Klarer vi å løfte i flokk?

Klarer vi å forene motsetninger, samle ressurser, sikre rettferdig fordeling – foreta store endringer som vi som samfunn og menneskehet er tjent med – eller synker vi dypere ned i en myr der store og små konflikter i realiteten ikke gir andre utfall enn handlingslammelse og dypere konflikt?

Dette gjelder i norsk politikk, det gjelder i næringsliv og finans, og det gjelder i internasjonalt samarbeid og global klimapolitikk.

Både klimaendringer og klimapolitikk vil kreve at ledere tar lederskap og viser ansvar. Vi trenger en samlende fortelling som (nesten) alle kan stille seg bak. Dette var metoden FNs daværende klimasjef Christiana Figueres fikk til å fungere foran Paris-toppmøtet. Vi trenger mer av dette, på alle nivåer i politikken.

Det store bildet: Uten at verdensøkonomien kommer til nullutslipp, så vil ikke klimaendringene stoppe opp. Så lenge vi tilfører atmosfæren mer CO₂ enn kloden tar opp, så vil pådraget fortsette og vi overlater fremtidige generasjoner en større byrde. Først når vi er på null utslipp, vil klimaet stabilisere seg.

De teknologiske løsningene er kjent og til stede, slik Terje Osmundsen skriver i sin omtale av Chris Goodalls nye bok. Mye og billig vindkraft, solenergi og hydrogen kan omdanne energisystemene slik at vi kan bli kvitt den fossile energien og skaffe samfunnet energitjenestene som trengs ved hjelp av fornybar elektrisitet. Da kan øvrige samfunnssektorer som transport og industri omstilles. Samtidig må bruken av landarealer og matproduksjonen skje på en langsiktig og bærekraftig måte.

Vi vet hvordan vi kan komme til nullutslipp, det er fullt mulig, med riktig politikk og felles innsats. Det gjelder lokalt, nasjonalt, europeisk og globalt.

Men det er umulig hvis vi ikke klarer å løfte i flokk.