Klimatrusselen innebærer at de neste tiårene vil by på store dilemmaer og endringer som både investorer, banker, politikere, ansatte i stat og kommuner, bedrifter og samfunnet for øvrig må forholde seg til.

Forpliktelsene i Paris-avtalen skal omgjøres til praktisk politikk. Vi vet at vi må redusere bruken av fossil energi raskt og i stort omfang om verden skal nå målet om maksimum 1,5–2 graders oppvarming.

Rapporten Klima som finansiell risiko beskriver og drøfter tre ulike typer klimarisiko – fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko – og hvordan disse er relevante for Norge.

 

Rapporten er gitt ut av Norsk klimastiftelse som del av et allmennopplysningsprosjekt støttet av Finansmarkedsfondet. Åpne kunnskapsmøter om emnet ble avholdt i Stavanger (se opptak), Trondheim, Bergen og Oslo (se opptak) i samarbeid med Cicero og Finans Norge.

Med rapporten «Klima som finansiell risiko» ønsker Norsk Klimastiftelse å bidra til å få flere med i det offentlige ordskiftet om valgene vi står overfor. Det er mange risikomomenter. Kunnskap kan bidra til å redusere usikkerhetsfaktorene. Hvordan vil klimapolitikk, energiomstilling, teknologiske fremskritt og selve klimaendringene påvirke økonomien?

Noen eksempler:

• Hvis du arbeider med utlån i en bank, svarer du ja til en kunde som vi ta opp lån til en tankbåt som skal frakte olje og som er avhengig av god inntjening i minst 20 år for å gå i pluss?
• Hvis du sitter i styret i et oljeselskap og skal vurdere hvor mye penger som skal investeres i nye prosjekter, kan du da legge til grunn at fremtidig etterspørsel etter olje blir så høy at verden helt sikkert ikke når togradersmålet?
• Hvis du er stortingspolitiker og skal ta stilling til spørsmål om en storstilt gassutbygging utenfor norskekysten, kan du forutsette at Storbritannia og Tyskland vil bruke like mye gass i 2035 som nå?
• Hvis du er investor i et selskap innen fossil energi, bør du kreve størst mulig i utbytte til reinvestering annet sted – eller snarere bruke eiermakt til å påvirke selskapet til en rask og kontrollert omstilling til lavutslippssamfunnet?
• Hvis du sitter i kommunestyret – hvilken kunnskap skal du legge til grunn for å fatte riktige beslutninger som minsker risikoen for dyre, gjentagende skader på grunn av stadig mer ekstremvær og overvann?
• Når du som stortingsrepresentant eller styremedlem kjenner til de alvorlige konsekvensene av store CO₂-utslipp, er du på rett side av kravet til «forsvarlig opptreden» hvis du stemmer for vedtak som gir nye og store utslippskilder som bidrar til at det blir vanskeligere å nå klimamålene? Risikerer du å bli saksøkt av fremtidige ofre for alvorlige klimaendringer?
• Hvis du forvalter penger som langsiktig investor, er det mest økonomisk risikabelt å investere i fossil energi – som verden må ha mindre av – eller fornybar energi – som verden må ha mer av? Når er rett «timing» for eventuelt å droppe alle fossile investeringer?

De fleste av disse problemstillingene ble luftet på Finans-Norges bærekraftkonferanse i Oslo i vinter.

Denne rapporten tar ikke mål av seg til å svare på alle disse spørsmålene, men å belyse temaer som er relevante for en saklig og konstruktiv diskusjon.

Rapporten er en del av vårt prosjekt Klima som finansiell risiko som vi kunne gå i gang med takket være økonomisk støtte fra Finansmarkedsfondet.