Ja til flere utenlandskabler fra SV, Ap, H, V og MDG

Eksisterende og planlagte utenlandskabler fra/til Norge, kapasitet i MW. Planlagt ferdigstillelse av
nye kabler: Danmark 2014, Tyskland 2018, Storbritannia 2020. Kilde: Statnett (Ill: Norsk Klimastiftelse/Haltenbanken)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Zero inviterte torsdag morgen ledende klima- og miljøpolitikere fra fem partier til å svare på konkrete utfordringer fra ni næringslivsaktører (se tekstboks). Den godt besøkte debatten på en kafe i Oslo sentrum sendte i hvert fall ett klart signal: Det er stortingsflertall i neste periode for å bygge flere nye utenlandskabler utover de to planlagte forbindelsene til Tyskland og Storbritannia.
Nikolai Astrup (H), Kjetil Lund (Ap), Heikki Holmås (SV), Ola Elvestuen (V) og Marie Loe Halvorsen (Miljøpartiet De Grønne) svarte alle bekreftende på utfordringen fra Agder Energi: De ønsker å legge til rette for flere utenlandskabler, basert på premisset om at økt utbygging av fornybar energi i Norge de kommende årene vil gi et kraftoverskudd (Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var ikke representert i panelet).
-- Vi må ha et høyere ambisjonsnivå når det kommer til mellomlandsforbindelser. Den kraften vi nå produserer som følge av de grønne sertifikatene har bare en verdi hvis den anvendes, sa Nikolai Astrup. Han skisserte tre bruksmåter for kraften: Mer eksport av norsk kraft til Nord-Europa, utfasing av fossil energibruk i Norge, og mer industriproduksjon i Norge.
Statssekretær i Finansdepartementet Kjetil Lund la vekt på at en lønnsom fornybar kraft-bransje i Norge er avhengig av at kraften kan transporteres til steder der en får solgt den til en god pris.
-- Skal den økte produksjonen av fornybar kraft gjøre noen nytte for seg i klimasammenheng, så må den i stor grad eksporteres, sa Lund.
Marie Loe Halvorsen fra MDG pekte på at den nye fornybar-kapasiteten som bygges i Norge gir liten klimaeffekt hvis den bare fører til lavere priser innenlands. Hun gikk inn for å utvide Statnetts mandat: Nettoperatøren skal også legge klimahensyn til grunn, mente hun.
Politikerne skilte lag i synet på Statnetts rolle. Høyre og Venstre gikk inn for å bryte Statnetts monopol og la også andre aktører bygge utenlandskabler. Utviklingsminister Heikki Holmås fra SV pekte på at utenlandskabler utløser behov for oppgradering av nettet på land i Norge, og så det som argument for Statnetts kabelmonopol.



