Komiteinnstillingen til nettmeldingen er et steg i retning av økt hastighet i utbyggingen av flere kabler mellom Norge og våre naboland rundt Nordsjøen.

Flertallet – alle utenom Frp – sier en styrking av overføringene til utlandet er nødvendig for å håndtere den økte mengden kraft som vil komme som et resultat fordi det i årene fremover vil bli bygd ut mye ny kraftproduksjon.

Diskusjonen om fordeler og ulemper ved flere mellomlandsforbindelser vil være et viktig tema på 7-fjellskonferanseni Bergen mandag og tirsdag den kommende uken.

Høyre og KrF har en egen merknad hvor de går lenger i å argumentere for fordelene knyttet bedre forbindelser mot utlandet enn den de rødgrønne har vært med på, men Aps Marianne Marthinsen har i DN uttalt seg i positive ordelag om flere kabler hun også.

Frps representanter i komiteen står alene om å være skeptiske, og sier man bør vente med å bygge ut overføringskapasitet til utlandet til det er et betydelig kraftoverskudd innenlands. Samtidig sier Frp at de kan «vanskelig se det som Norges oppgave å forsyne Europa med fornybar energi i konkurranse med eksport av norsk naturgass». Frps skepsis er knyttet til bekymring for at norske forbrukere skal få dyrere strøm.

Energiminister Ola Borten Moe har ikke vært noen pådriver for å øke tempoet i byggingen av mellomlandsforbindelser – tilsynelatende i tråd med argumentasjonen som Frp presenterer i innstillingen. Borten Moe har vist seg som en sterk forkjemper for utbygging av kabler og linjenett internt i Norge, men har ikke den samme gløden når det gjelder energipolitikkens europeiske dimensjon.

Spørsmålet om økt overføringskapasitet for kraft mellom Norge og utlandet vil føre til økte priser for forbrukerne, er et spørsmål som har vært grundig utredet. Konklusjonen i en nylig analyse fra konsulentselskapet Thema Consulting, er at virkningen vil være svært begrenset – ettersom det bygges ut mye ny fornybar energi. Frps frykt for at mer handel med strøm over landegrensene vil bety høyere priser for norske forbrukere ser altså ut til å være overdrevet, mens det er et helt reelt argument at større tilgang på fornybar energi fra norske og nordiske kilder vil bety at forbruket av fossil energi – gass og kull – på kontinentet og i Storbritannia vil bli redusert.

Kraftsektoren må avkarboniseres i løpet av de neste par tiårene hvis EU skal nå sine klimamål. Bedre flyt av fornybar kraft over landegrensene vil gjøre det lettere å nå disse målene – og norsk vind og vann vil utvilsomt kunne gi viktige bidrag i så måte.