Til Energi og Klima sier Jørgensen og Tynes Pedersen: «Vi skal holde seminar for aktører i avfallsbransjen denne måneden. Og de forteller oss at de ikke nødvendigvis har sett på seg selv som en del av den sirkulære økonomien. Og det er kanskje ikke så rart – tenk deg fjernvarmeanleggene vi har bygget der vi i dag forbrenner restavfall. Hele tanken med disse anleggene er jo at du skal ha store volum med avfall som du skal brenne opp. Og det var jo en fin tanke da den først ble tenkt, men fra et sirkulærøkonomisk ståsted er det jo vanvittig: I stedet for å forsøke å utnytte ressursene, ødelegger vi dem for noen få watt med varme.»

Her er det en del å ta tak i. La meg ta dette punktvis.

For det første er det overraskende at de to ekspertene i saken har klart å finne aktører i avfallsbransjen som ikke ser seg selv som en del av den sirkulære økonomien. Sirkulær økonomi er da vitterlig sak nummer én for den næringen og har vært det i mange år. Næringens egen organisasjon Avfall Norge var allerede i fjor godt i gang med Sirkulær økonomi 2.0 – og på deres kommende høstmøte i oktober handler stort sett alle innleggene om sirkulær økonomi (uten at de bruker akkurat de buzz-ordene).

• Husk å følge Energi og Klima på Facebook

For det andre er ikke «hele tanken» med avfallsforbrenning å brenne mest mulig avfall. Hensikten med avfallsforbrenning er å unngå søppelfyllinger, som er en fryktelig mye dårligere miljø- og klimaløsning.  Derfor innførte Norge et deponiforbud i 2009. Foruten å fjerne miljøgifter, kutter faktisk avfallsforbrenning klimagassutslipp med tre firedeler sammenlignet med deponi.

For det tredje brennes ikke restavfall for å produsere varme. Avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeanlegg er to forskjellige ting. Men når avfall likevel må destrueres ved forbrenning er det åpenbart fornuftig å utnytte de enorme mengdene spillvarme som oppstår. Fjernvarmen er et effektivt system for å distribuere denne varmen slik at den får verdi istedenfor at den går tapt, og vi sparer energi til oppvarming av bygg.

Det er altså ikke behovet for fjernvarme som gjør at restavfall «oppstår». Forbrenningen må skje uansett og styres ikke av varmebehovet. Eksempelvis – og dessverre – dumpes store mengder varme fra avfallsforbrenningsanleggene i Norge hver sommer fordi det ikke er behov for den da.

For det fjerde er alle enige om at vi har et restavfallsproblem i Norge, som i resten av verden. Ingen ønsker seg mer restavfall. Det er bare avfall som ikke kan eller bør gjenvinnes på annet vis, som skal i ovnene. I dag genereres det langt mer restavfall i Norge enn det er norsk  forbrenningskapasitet til.

I EU, hvor deponi fortsatt er vanlig, vil det i 2035 mangle forbrenningskapasitet tilsvarende 100 Klemetsrudanlegg (som er Norges største avfallsforbrenningsanlegg) selv om man oppnår alle mål om materialgjenvinning. Dette er et samfunnsproblem, og miljøfiendtlige deponier er kroneksempler på ressurser på avveie. Her må det åpenbart sterkere lut til. Men de som kan få redusert restavfallsmengdene, er vareprodusenter, næringsliv, kommuner og forbrukere som deg og meg – ikke de som rydder opp etter oss.

For det femte er materialgjenvinning avhengig av tilgang på avfallsforbrenning for å kunne fungere. Dessverre er store deler av avfallet som sorteres til materialgjenvinning av forskjellige grunner ikke egnet til å materialgjenvinnes. Enten på grunn av måten det aktuelle produktet er produsert på, eller på grunn av generell forurensning. For allerede utsortert plast fra norske husholdninger er det bare to tredeler som blir til ny plast.

For den ikke-sirkulære restplasten er det bare forbrenning, forhåpentligvis med energigjenvinning, som er alternativet. Det er et dårlig alternativ for avfallsforbrenningsanleggene, fordi høy plastandel i forbrenningen gir høyrere temperatur enn anleggene takler, slik at de må bruke energi på å kjøle ned kjelene sine. Men uten tilgang til avfallsforbrenning ville materialgjenvinningsanleggene fått store problemer. Og trolig mye mer plast havne på avveie.

Men hva med fjernvarmens rolle? Hovedpoenget med fjernvarme er å ta vare på ressurser som ellers ville gått til spille. I praksis driver fjernvarmen med gjenbruk av energi. Enten det er spillvarme fra en industripark, et datasenter eller et avfallsforbrenningsanlegg, bioressurser som ellers ikke ville blitt brukt, omgivelsesvarme ved hjelp av varmepumper og så videre. Klikk deg gjerne inn i grafene på nettstedet fjernkontrollen.no for å se mangfoldet av ressurser som utnyttes til fjernvarme rundt omkring i landet.

Det er forøvrig ikke «noen få watt med varme» det er snakk om heller. Varmen som utnyttes til fjernvarme – og den oppvarmingseffekten den bidrar med, er med å avlaste kraftnettet i byene. Slik blir både kraftnettet billigere enn det ellers ville vært og vi får plass til mer nødvendig elektrifisering av f.eks. transportsektoren.

Helt til slutt:

EU-kommisjonen lanserte i juli strategien «Powering a climate-neutral economy: An EU Strategy for Energy System Integration».

Her manes det til å se energisystemet som en helhet, og når teksten skal forklare hva «energy system integration» er for noe, er dette det første poenget:

“First, a more ‘circular’ energy system, with energy efficiency at its core, in which the least energy intensive choices are prioritised, unavoidable waste streams are reused for energy purposes, and synergies are exploited across sectors. This is happening already in combined heat and power plants or through the use of certain waste and residues. There is however further potential, for example, in reusing waste heat from industrial processes, data centres, or energy produced from bio-waste or in wastewater treatment plants.”

Det er akkurat dette fjernvarme handler om, noe som også EU-kommisjonen skriver videre – og her har vi kommet langt i Norge. Strategien introduserer «gjenbruk av energi» som begrep (vi har brukt det en stund i Norge) og binder denne energistrategien til strategien for en sirkulær økonomi.

For disse tingene både bør og må henge sammen. Gjenbruk av energi er sirkulær økonomi.