Regjeringen la torsdag 6. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2023. Budsjettet inneholdt seks punkter for energieffektivisering i bygg. Blant disse er 480 millioner kroner til energitiltak i bl.a. utleieboliger og sykehjem gjennom Husbanken, reduksjon av energibruk i statlige eiendommer, tiltak som utløses av den varslede strømstøtteordningen for bedrifter og bedre informasjon om enøk-tiltak (se detaljer om tiltakene i faktaboks nederst i artikkelen).

Dette er alle gode forslag. Dilemmaet er at ingen av disse ordningene gir en stor energibesparelse verken i 2023 eller innen 2030. Eksempelvis har Enovas støtteordning mot husholdningene, som allerede eksisterer og retter seg mot senfase teknologiutvikling og tidlig fase markedsintroduksjon, på 1,5 år gitt en energibesparelse på 0,05 TWh.

• Les ekspertintervju: Mye energi å spare i gamle bygninger

Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 må i hovedsak realiseres gjennom storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak. Slike tiltak inneholder statsbudsjettet dessverre få virkemidler for å utløse.

Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Dette målet ble først introdusert ved behandlingen av energimeldingen i juni 2016. Energibesparelsen skal regnes ut fra basisåret 2015 hvor energiforbruket var på 79 TWh. På grunn av manglende oppfølging fra Solberg-regjeringen fremmet Marit Arnstad fra Senterpartiet et representantforslag som ble vedtatt 30. mai 2017:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Til tross for et enstemmig stortingsvedtak kom ikke denne planen i statsbudsjettet for 2018. Den kom heller ikke i statsbudsjettet for 2019 eller noen av de etterfølgende år. Mens vi ventet på denne nedtrappingsplanen, økte energibruken i bygg fra 79 til 83 TWh.

Enøk-seier for SV i fjor – men planen kom ikke

Etter regjeringsskiftet høsten 2021 dukket 10 TWh-målet opp igjen som et av punktene da budsjettavtalen mellom regjeringen og SV ble presentert:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Men en slik nedtrappingsplan mangler i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Fremfor å lage en plan med konkrete tiltak som kutter energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030, omdefinerer regjeringen «bygg» til «eksisterende bygg». De henviser til NVEs beregninger som viser en nedgang i energibruken i eksisterende bygg på mellom 7–11 TWh innen 2030, uten nye virkemidler (se faktaboks om sprikende beregninger av energibruken i bygg i 2030).

Regjeringen mener derfor at det ikke er behov for en virkemiddelpakke, og heller ingen nedtrappingsplan.

Trenger vi en enøkplan?

Akkurat som på klimagassutslipp trenger vi på energibruk i bygg både et mål og en plan med konkrete virkemidler. Vi trenger både et langsiktig mål og en årlig rapportering som viser hvordan vi ligger an med tanke på å nå dette målet.

Vi har jobbet mye med å få på plass dette når det gjelder klimagassutslipp. Nå bør vi gjøre det samme på energibruk i bygg. En slik plan må kvantifisere hvor store energibesparelser de ulike konkrete tiltakene som iverksettes kan bidra med. Summen av alle tiltak i en slik plan må oppfylle målet om 10 TWh energisparing innen 2030.

Regjeringens regnestykke i budsjettforslaget går ikke opp, så her har regjeringen og SV en viktig jobb å gjøre i budsjettforhandlingene.