Miljødirektoratet publiserte 8. januar det første offisielle forbruksbaserte klimaregnskapet for Norge. Statistikken sier at utslippene fra forbruket vårt utgjør hele 70 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Vi påvirker dermed globale klimagassutslipp i en mye større skala og på helt andre måter enn det vi har hatt oversikt over med vårt territorielle klimaregnskap.

Kanskje ser vi med dette starten på en mer helhetlig klimaomstilling av samfunnet vårt?

Høyere utslipp fra forbruket enn den nasjonale klimastatistikken

Den nye klimastatistikken vi har fått, viser at norske forbruksbaserte klimagassutslipp utgjør 70 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er 43 prosent mer enn de 49 millioner tonn utslippene SSB beregner gjennom den offisielle geografiske klimastatistikken vår. og som er statistikken vi baserer klimapolitikken og klimamålene våre på.

Resultatet er helt i tråd med trenden for høyinntektsland, som generelt sett har høyere utslipp enn de geografiske utslippene. På tross av dette er utslippene svært høye. Per innbygger har vi utslipp på ca. 13 tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) årlig. I Danmark er dette tallet 11 tonn per innbygger og i Sverige er det 8,4 tonn.

Det burde kanskje ikke overraske oss. Norge er i verdenstoppen når det gjelder materialforbruk, og da OECD i 2022 evaluerte norsk miljøpolitikk, var ett av hovedbudskapene at vi ikke gjør nok for å omstille oss til et bærekraftig forbruk.

Store «skjulte» utslipp i utlandet

Med det forbruksbaserte perspektivet ser vi plutselig hvordan forbruket vårt forårsaker utslipp i utlandet. Det viser oss et regnskap over hvilke utslipp som skjer når alle varene og tjenestene vi forbruker her hjemme, blir utvunnet, produsert og transportert rundt om i verden.

De fleste forstår intuitivt at det er slik det henger sammen, men likevel har den offisielle klimapolitikken i dag avgrenset seg selv fra å «se» og ta ansvar for disse utslippene. Miljødirektoratet viser oss at disse utslippene i utlandet fra forbruket vårt utgjør hele 43 millioner tonn. Vi forstår dermed at utslippene fra forbruket vårt i utlandet er like vesentlige for de globale klimamålene våre som utslippene som skjer innenlands i Norge.

Husholdningene må med

Ifølge Miljødirektoratet står husholdningene for litt over halvparten av alle de forbruksbaserte utslippene. I tillegg kommer investeringer i boliger, hytter og andre investeringsobjekter. Analysen viser derfor at husholdningene spiller en avgjørende rolle for å lykkes i klimaomstillingen. Som samfunn må vi klare å verdsette at det hver enkelt av oss kan bidra med, utgjør en viktig forskjell. Og vi må utløse denne handlekraften gjennom nasjonal og lokal politikk som gjør det mulig å leve fullt ut bærekraftige liv i Norge.

Bygger på Norges sterke fagmiljøer

Statistikken som Miljødirektoratet nå har publisert, er en første versjon av et forbruksbasert klimaregnskap for Norge. I nabolandene våre, som ligger noen år foran oss, har utviklingsprosessen tatt tid og statistikken har blitt videreutviklet og tilpasset underveis. Det er rimelig å forvente en tilsvarende prosess også her. Mest sannsynlig vil vi kunne få justeringer på både tallene og kategoriene utslippene er sortert under. Dette er komplekse beregninger og usikkerhetene er mange.

Dessverre har ikke klimaomstillingen tid til å vente på årevis med finpussing på statistikk. Kanskje finnes det isteden slingringsmonn til at kunnskapsutviklingen kan gå parallelt med omstillingsprosessen.

Det er heller ikke sånn at dette er fullstendig upløyd mark. Det finnes andre analyser av forbruksbaserte utslipp for Norge. Blant annet gjorde Framtiden i våre hender en lignende beregning i samarbeid med Asplan Viak i 2021, men basert på en enklere beregningsmodell. På det lokalpolitiske nivået jobber allerede en lang rekke norske kommuner med forbruksbasert klimastatistikk.

Fagfeltet som har lagt grunnlag for denne måten å beregne utslipp på, har utviklet seg over mange tiår. Tro det eller ei; noen av de sterkeste fagmiljøene på forbruksbaserte utslippsberegninger befinner seg faktisk her i Norge. Vi har internasjonalt anerkjente eksperter på dette både på universitetene og forskningsinstituttene våre, og i konsulentselskaper. Kanskje skulle det egentlig bare mangle at staten Norge fulgte etter og tok i bruk den sterke fagkompetansen vi har så lett tilgjengelig.

Et internasjonalt fellesskap

Det forbruksbaserte perspektivet på klimaomstilling har blitt stadig mer akseptert og tatt i bruk av en lang rekke land og institusjoner.

Sverige var et av landene som var først ute. De har ført offentlig forbruksbasert klimastatistikk parallelt med den geografiske klimastatistikken siden 2018 og utredet i 2022 et nasjonalt klimamål for forbruket.

Vårt andre broderland, Danmark, begynte med årlig oppdatert forbruksbasert klimastatistikk fra 2020. Også Storbritannia, Tyskland, Frankrike, New Zealand, stater i USA og ikke minst EU og OECD har utviklet forbruksbasert klimastatistikk.

40–70 prosent større utslippskutt

Da FNs klimapanel la fram sin sjette hovedrapport i 2022, var det for første gang med et eget kapittel om koblingen mellom forbruk, klimagassutslipp og muligheten vår til å lykkes med klimamålene.

I pressemeldingen fra FNs klimapanel sier nestleder i arbeidsgruppen Priyadarshi Shukla:

«Hvis vi har den rette politikken, infrastrukturen og teknologien på plass som kan gjøre det mulig å endre livsstilen og atferden vår, kan vi oppnå 40-70 prosent større reduksjon i klimagassutslippene mot 2050. Dette er et betydelig uutnyttet potensial. Resultatene viser også at disse livsstilsendringene kan forbedre både helsen og velferden vår».

Et verktøy for helhetlig klimaomstilling

Miljødirektoratet har nå gjort et viktig første skritt med å publisere et forbruksbasert klimaregnskap for Norge, men statistikk er bare et verktøy. Det er hva verktøyet brukes til som virkelig teller.

Jeg mener at hensikten med en forbruksbasert klimastatistikk må være å få kunnskap til å utforme effektiv og rettferdig klimapolitikk, både nasjonalt og lokalt. Statistikken må hjelpe oss til å utvide forståelsen av klimaomstilling slik at vi også bidrar til utslippskutt globalt, og i hvert fall ikke motarbeider globale utslippskutt gjennom å øke forbruket vårt. Statistikken må også brukes til å utløse lokal handlekraft og gi bedre veiledning på alle nivåer av samfunnet, inkludert til oss innbyggere, om hvilke handlingsvalg vi kan ta.

Lykkes vi med det, kan vi, som FNs klimapanel forteller oss, skape et samfunn som er forenlig med økt livskvalitet, helse og velferd samtidig som vi når klimamålene våre.