En endret verden krever ny næringspolitikk
Forsyningssikkerhet og eksport for å styrke Norges strategiske posisjon i Europa bør være med å definere norsk næringspolitikk, skriver styreleder og toppsjef i Morrow Batteries.
Verden er dramatisk endret de siste årene. Russlands krig mot Ukraina parkerte 30 år med politikk for å bringe Vesten og Russland nærmere hverandre. Kina viser muskler som verdens produksjonsverksted med stadig tydeligere ambisjoner i utenrikspolitikken. USA svarer Kina med harde handelstiltak og omfattende subsidiering av ny industri.
Norge er i dag avhengig av land vi ikke har allianser med for tilgang til råvarer og teknologi. Om vi ikke tar grep, risikerer vi økt sårbarhet når vi blir stadig mer avhengig av andres bidrag for å lykkes med det grønne skiftet i årene framover.
Klimapolitikken påvirker oss også dramatisk. Europa blir stadig mer avgjørende for Norges strategiske interesser. EU bygger nå europeisk batteriindustri, og de vil gjerne ha Norge med. Om Norge lykkes med å bygge en norsk batteriindustri, vil den styrke vår posisjon i Europa.
Produksjon av battericeller er det viktigste leddet i en verdikjede som etableres i Europa med små og store leverandører og produsenter og store kunder som trenger batterier og batteriteknologi.
European Battery Alliance forventer at lønnsomheten i batteriverdikjeden blir størst i produksjon av battericeller. Det er her råvarene omdannes til et faktisk produkt. Norsk produksjon av batterier vil gjøre Norge til en strategisk partner i batteriverdikjeden.
Norge har også ambisjoner om en voksende mineralindustri. Flere av råvarene i fremtidens batterier kan komme fra Norge. Vi står nå overfor et grunnleggende valg: Skal vi være en råvareeksportør, eller skal vi utvikle oss som industrinasjon og eksportere produkter av høy kvalitet i en europeisk verdikjede?
Ikke bare politikken, men også mange selvstendige utredninger og strategier har pekt på batteriproduksjon som en viktig, strategisk mulighet for Norge. Prosess 21, Grønne elektriske verdikjeder, NHOs veikart for fremtidens næringsliv og regjeringens Grønt industriløft trekker alle fram batteriproduksjon som en avgjørende mulighet.
Morrow Batteries jobber systematisk for å realisere de ambisjonene som er definert:
- Vi har produsert de første battericellene og levert vareprøver til fremtidige kunder.
- Vi har åpnet Nordens største forskningssenter for batterier i Grimstad sammen med Universitetet i Agder.
- Vi har bygget ferdig vår første fabrikk, og vi monterer produksjonsutstyret i fabrikken nå. Denne fabrikken starter produksjon i løpet av våren 2024, og våre planer er å bygge flere i Arendal.
Vi har tett dialog med flere av de største kjøperne av batterier i Europa. Vi er klare for å levere på Norges ambisjon, som nær partner med staten for å være med å sikre Norges plass i det grønne Europa.
Batteriproduksjon er et prosjekt som må løftes i fellesskap. Fordi sikkerhetssituasjonen har spisset seg til har både USA og EU tatt i bruk virkemidler i næringspolitikken som var utenkelig for to år siden. Amerikanske Inflation Reduction Act (IRA) og EUs Net zero Industry Act og Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF) har åpnet for at statene og EU går tungt inn i industriutviklingen. Eksempelvis har både Northvolts planlagte fabrikk i Tyskland og Verkors planlagte fabrikk i Frankrike fått tilsagn om mer enn sju milliarder kroner i tilskudd og lån fra myndighetene i de to landene.
En komplisert verdenssituasjon, uforutsigbarhet og økte renter har også gjort investorene og kapitalmarkedene urolige og dermed mindre risikovillige. De store pengene går dit risikoen er lavest. I grønne næringer betyr det at de følger med på hva myndighetene gir av risikoavlastning, fordi dette også gir signaler om stabile rammebetingelser over tid. Norge må forholde seg til dette om vi skal tiltrekke oss den private kapitalen som trengs for å finansiere ny, grønn industri.
Det er dette dilemmaet som ligger på bordet når statsbudsjettet for 2024 skal forhandles i Stortinget. Skal Norge spille en vesentlig rolle i et grønt Europa, må politikken virke etter sitt formål. Det krever endringer i mandatene til de som skal forvalte midlene. Politikken må følges opp med kapital til risikoavlastning av bedrifter som skal skaleres opp.
Det er tøffe prioriteringer som skal gjøres i et statsbudsjett. Men batteriindustrien trenger i utgangspunkt primært tidsbegrenset starthjelp. Alternativet er at Norge blir mindre relevant og en råvareleverandør med få kort å spille i diskusjonene med et Europa som etter hvert ønsker og vil bli mindre avhengig av norsk olje og gass.