Det var riktig å varsle Jakob som et ekstremvær

Poenget med å sende ut et farevarsel er at lokale myndigheter og infrastruktureiere skal få tid til å redusere skadeomfanget, skriver værvarslingsdirektør Bård Fjukstad.

Ropte vi «ulv, ulv» da vi varslet Jakob som ekstremvær? Carlo Aall ved Vestlandsforskning antyder dette i et intervju med Energi og klima 8. november.

Artikkelen sammenlikner katastrofen i Valencia og ekstremværet Jakob på Vestlandet, og vi er helt enige i at kontrastene er voldsomme. Sammenliknet med ødeleggelsene der, slapp vi godt fra det i Norge; det er vi også helt enige i. Men betyr det at det var feil å melde Jakob som ekstremvær?

Vi forstår at Carlo Aall setter det litt på spissen, men det er ikke vårt inntrykk at ordførerne i Odda eller Ullensvang – eller befolkningen på Vestlandet – opplevde ekstremværvarselet som «ulv, ulv». Aall sier at ekstremværet ble langt fra så ille som fryktet og at tiltakene som ble gjort i dagene før hendelsen reduserte skadeomfanget betraktelig. Det er nettopp det som er poenget med å sende ut et slikt varsel; at lokale myndigheter og infrastruktureiere skal få tid til å redusere skadeomfanget.

Stort ansvar

Det er et stort ansvar å trykke på den røde knappen. Det settes i verk et omfattende beredskapsapparat, og befolkningen kan bli usikre på hva som vil skje. Det blir mye medieomtale, og ingen statsmeteorolog tar lett på denne oppgaven. Når vi sender ut ekstremværvarsel, er det utelukkende for å bidra til å sikre liv og verdier gjennom at myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner skal få anledning til å forberede seg på været som kommer.

Som vi har sett via media og i NRKs oppsummering etter Jakob, var det akkurat det som skjedde på Vestlandet: Vegvesenet rakk å stenge veier for å unngå at folk ble tatt av ras og flom. Aurland kommune rakk å sette opp flomgjerder langs Flåmselvi, og på Voss fikk de satt opp gjerder rundt utsatte bygg. Selv om de materielle skadene var store, ville de vært mye større om værhendelsen ikke hadde blitt varslet på rødt nivå.

Hans var en vekker

De senere årene har Meteorologisk institutt sendt ett til to ekstremværvarsel per år. I 2024 var det vindhendelsen Ingunn med svært kraftige vindkast i Nordland i februar og nå Jakob i slutten av oktober.

Høsten før var det Hans, som også var godt varslet, og skapte store og uventede ødeleggelser og ble en vekker på hvor viktig det er at samfunnet tilpasser seg klimaendringene. Også i forbindelse med Hans fikk Meteorologisk institutt kritikk for å trykke på den røde knappen, men med tanke på det voldsomme skadepotensialet ville det vært århundrets feilvurdering om vi ikke hadde sendt ut ekstremværvarselet.

Skader som følge av uvær kan i mange tilfeller reduseres gjennom forebyggende tiltak, som ras- og flomsikring, godt planarbeid i kommunene og bruk av naturens egne løsninger for å lede vann dit det skal. Mange av disse tiltakene tar lang tid å gjennomføre og er kostbare, spesielt for eksisterende infrastruktur, og det er ikke mulig å sikre alle utsatte områder.

Stor nytteverdi av farevarsling

God overvåkning og varsling gjør det mulig for befolkningen og beredskapsapparatet å forberede seg på det som kommer og som ikke er forebygget ennå. Liv kan reddes og mange verdier kan sikres. Den økonomiske kostnaden ved farevarsling er svært lav i forhold til nytteverdien. I Norge er vi så heldige å ha en god og anerkjent nasjonal kanal for værvarsling, nemlig Yr. Den bruker vi også i farevarsling. I tillegg får vi god hjelp av media, kommunenes kanaler og varsom.no.

Klimaendringene vil gi flere alvorlige værhendelser også i Norge. Forebygging, varsling og evne til å begrense skade er god klimatilpasning. Det er en pedagogisk utfordring å forklare at ved neste ekstremvær kan klimaendringene føre til enda større konsekvenser og at vi ikke vet hvilke hendelser en varmere og våtere verden vil gi oss. Vår evne til god varsling beholder vi heldigvis i et endret klima.