Vi har nok kraft til å elektrifisere Norge
Selv med omfattende og hurtig elektrifisering av transport, olje- og gassutvinning og annet fossilt energiforbruk: Vi kommer til å ha nok elektrisk kraft i Norge. La oss sette i gang med jobben!
La oss først og fremst sette fokus på å bruke det forventede kraftoverskuddet til å gjøre jobben med å elektrifisere Norge slik at vi kan få redusert klimagassutslippene, skriver artikkelforfatteren. Her kraftmaster fra Aurland I kraftverk ved Låvisberget. (Foto: NVE)
Elektrifisering er et av de beste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere de norske klimagassutslippene. Overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet i transportsektoren vil være helt avgjørende for at Norge skal klare å redusere sine klimagassutslipp. Bruk av kraft fra land til olje- og gassutvinning i stedet for å bruke gasskraftverk offshore, slik Equinor nå har lagt fram nye planer for, vil kunne redusere en stor del av de direkte klimagassutslippene som Norge står for. Samtidig vil Norge være et attraktivt land for tradisjonell kraftkrevende industri og for etablering av ny industri som datasentre og batteriproduksjon – alt viktige brikker for å lage et bærekraftig lavutslippssamfunn.
På den ene side vil elektrifisering bety økt forbruk av kraft. Har vi nok kraft til å elektrifisere Norge? På den annen side har det i flere år blitt snakket om det store kraftoverskuddet vi kommer til å få. Har dette kraftoverskuddet forsvunnet?
Vil kreve mer elektrisitet
Det er klart at elektrifiseringen av samfunnet vil kreve mer elektrisitet. Nå har vi et kraftforbruk på omkring 135 TWh, omtrent 10 TWh høyere enn forbruksnivået på starten av 2000-tallet.
Statnett har analysert hvor stor økningen i kraftforbruket vil bli hvis vi skal gjennomføre en omfattende elektrifisering av Norge. I notatet «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm» utgitt i mars 2019 skriver Statnett at dersom vi erstatter det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet, herunder 15 TWh nytt kraftforbruk til olje- og gassutvinning (ifølge Equinor vil elektrifiseringsplanene som nå foreligger kreve rundt 10 TWh nytt kraftforbruk fra land frem til 2030), får vi et totalt forbruk på 173 TWh i Norge. Dette er en 40 TWh økning i forhold til Statnetts utgangspunkt med et forbruk på 133 TWh.
Spørsmålet som flere og flere nå ser ut til å stille, er: «Har vi nok kraft til en slik omfattende elektrifisering?«
Forsøk på å svare på det spørsmålet kan vi finne i de mange langsiktige markedsanalysene som etter beste evne er utarbeidet for blant annet å gi et bilde av hvordan kraftbalansen, forholdet mellom kraftforbruket og kraftproduksjonen, forventes å utvikle seg. De siste årene har de aller fleste av disse langsiktige markedsanalysene vist en forventning om et stort norsk og nordisk kraftoverskudd.
NVE publiserte i oktober 2019 sin oppdaterte «Langsiktig kraftmarkedsanalyse«. NVE forventer her et totalt forbruk i Norge på 159 TWh i 2040. Da er det lagt til grunn økt bruk av kraft til elektrifisering av transport, mer kraft til kraftkrevende industri, kraft fra land til olje- og gassvirksomhet, datasentre og batterifabrikk. Statnetts scenario «Omfattende elektrifisering» vil som nevnt bety 173 TWh forbruk, altså 14 TWh mer enn NVE forventer forbruket vil være i 2040. Samtidig forventer NVE at kraftproduksjonen vil være 184 TWh i 2040, hvorav 26 TWh vindkraft, slik at vi forventes å få et kraftoverskudd, eller altså en positiv norsk kraftbalanse, på 25 TWh i 2040.
Med en forventet kraftproduksjon på 184 TWh, vil det være nok kraft til en omfattende elektrifisering som krever 173 TWh, og fortsatt et kraftoverskudd på 11 TWh.
Ulike scenarioer for vindkraft
Men hva om vindkraftutbyggingen blir mindre enn det NVE legger til grunn i sitt basisscenario? NVE selv viser i sin «Langsiktig kraftmarkedsanalyse» til et «lavt vindkraftscenario» som de har utarbeidet i sin rapport «Kraftproduksjon i Norden til 2040«, utgitt i oktober 2019.
«Lavt vindkraftscenario» bygger på at alle vindkraftprosjekter som har konsesjon bygges innen 2023, med unntak av 2 TWh som ikke bygges på grunn av mulige utfordringer med nettilknytning, lønnsomhet eller andre faktorer. I dette «lavt vindkraftscenario» oppgir NVE at det vil være 19 TWh vindkraftproduksjon i 2025, og ingen ytterligere økning til 2040. Det vil si at vindkraftproduksjonen i «lavt vindkraftscenario» er 7 TWh lavere enn i basisscenariet til NVE. Kraftproduksjonen vil da være 177 TWh i 2040, og det vil fortsatt være nok kraft til en omfattende elektrifisering på 173 TWh, og litt til, med et kraftoverskudd på 4 TWh.
Hva med NorthConnect-kabelen?
Men NVE har ikke lagt inn NorthConnect i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse. Hva om NorthConnect skal realiseres i tillegg til de to mellomlandsforbindelsene som nå kommer snart, NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia? Har vi kraft nok til NorthConnect også?
Dette er litt komplisert å vurdere, men NVE har gjort sin analyse av dette i «NVEs vurdering av NorthConnect» som ble publisert i desember 2019. Her skriver NVE at NorthConnect vil øke norsk krafteksport, men at denne økningen vil motsvares av økning i import på andre mellomlandsforbindelser. NVE viser videre til at etter hvert som prisforskjellen mellom Storbritannia og Norge forventes å bli mindre, vil det bli mindre eksport og mer import på NorthConnect. I 2040 forventer NVE en nettoeksport på NorthConnect på 4,7 TWh, som samtidig motsvares av en reduksjon i nettoeksport på de øvrige forbindelsene på 4,4 TWh, slik at total nettoeksport kun øker med 0,3 TWh. Så i 2040 ser det ikke ut til å være noe problem å ha nok kraft til NorthConnect heller.
Men hva om elektrifiseringen går raskere?
Hvis forbruket i scenariet «Omfattende elektrifisering» på 173 TWh skal realiseres allerede innen 2030, altså en forbruksøkning på 40 TWh de neste ti år, fire ganger mer enn økningen de siste 20 år, så kan det i visse tilfeller bli en utfordring å ha nok kraftproduksjon tilgjengelig i Norge.
I 2030 forventer NVE en kraftproduksjon i Norge på 176 TWh. Det vil altså i basisscenariet være nok kraftproduksjon i Norge til en omfattende elektrifisering allerede i 2030. Men hvis vindkraftutbyggingen blir som i «lavt vindkraftscenarioet» på 19 TWh, 6 TWh lavere enn basisforventningen i 2030, så kan det i 2030 bli for lite kraftproduksjon tilgjengelig i Norge.
På samme måte kan det bli utfordrende å dekke den forventede totale nettoeksporten på NorthConnect og øvrige forbindelser, som NVE i 2030 forventer vil være 4,6 TWh. Men i tilfelle Norge skulle klare å få til en slik omfattende elektrifisering allerede innen 2030, så er heldigvis ikke Norge en øy uten forbindelser til andre land.
Forsikring: Kraftoverskudd i Norden
NVE viser i sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse til at kraftoverskuddet i Norden vil dobles de neste 20 årene, til 58 TWh i et normalår i 2040. Så om Norge i 2030, eller i tørre og vindstille år, trenger mer kraft for å dekke et kraftforbruk på 173 TWh som følge av en omfattende elektrifisering, så kan vi importere mer kraft fra landene omkring oss, hvor andelen fornybar kraftproduksjon øker år for år. Først og fremst vil det nok være aktuelt å importere mer fra Sverige som ifølge NVE forventes å få et kraftoverskudd på 32 TWh i 2030, i stor grad på grunn av en omfattende vindkraftutbygging i vårt naboland.
Når en ser på de analysene som Statnett og NVE har gjort med tanke på hvor stort kraftforbruk en omfattende elektrifisering vil bety og hvor stor kraftproduksjon det forventes at vi kommer til å ha i Norge, så er det med andre ord ingen grunn til noen stor bekymring. Vi kommer til å ha nok kraft til å elektrifisere Norge.
La oss derfor først og fremst sette fokus på å bruke det forventede kraftoverskuddet til å gjøre jobben med å elektrifisere Norge slik at vi kan få redusert klimagassutslippene. Sett kreftene inn på elektrifisering, for vi har kraft nok!
