Mandag 14. august lanserte EnergiNorge sitt veikart for grønn vekst, eller et «helelektrisk Norge». EnergiNorge skal ha honnør for å sette elektrifiseringen av samfunnet på dagsordenen, og å se denne omstillingen som en del av det grønne skiftet. Men EnergiNorge ser i sin fremtidsvisjon helt bort fra solkraft og glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi.

Mangler kompetanse

Normalt burde man ikke uttale seg om ting man ikke har greie på, og det er kanskje en av grunnene til at EnergiNorge ikke har inkludert solenergi i sin fremtidsvisjon. Men i så fall er det bekymringsverdig når en seriøs organisasjon som EnergiNorge ikke søker denne kompetansen. Dette til tross for at flere av EnergiNorges medlemmer har begynt å satse på solkraft.

Solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, og bidrar til renere luft og sikrere kraftforsyning i land som Kina, USA, Chile, Sør-Afrika, Dubai, Australia, Sverige og mange flere. Samtidig er det solkraft, ikke olje, som elektrifiserer landsbygda i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Kostnadsfallet for solceller er tett koblet til markedsveksten og det beste bildet på kostnadsfallet kan være at solkraftmarkedet i Norge er i ferd med å slå rot, – og det til tross for at Norge har svært lave kraftpriser, moderat solinnstråling (men mer enn de fleste tror) og lav eller til dels ingen offentlig støtte.

Økt med 370 prosent

Til tross for fantastisk dyktige produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien er dessverre kompetansenivået i Norge på bruken av solceller, dvs bygging og drift av solkraftverk, sørgelig lav. Det kan virke som om EnergiNorge også trenger å bygge kompetanse innen solkraft.

Men også systemkompetansen for solkraftverk er i ferd med å bygges opp gjennom et gryende marked for solceller i Norge. Ved siste telling sysselsatte norske solenergiselskaper nesten 800 personer (2013), og siden den gang har næringen vokst. Den ett år gamle næringsklyngen for solenergi omfatter i dag nesten 60 selskaper med både nasjonale og internasjonale ambisjoner, og gründerandelen er høy. Fra 2015 til 2016 vokste det årlige solcellemarkedet i Norge med nesten 370 prosent. Det totale markedsvolumet i Norge er imidlertid fortsatt veldig lite.

Internasjonalt er solkraft med sin årlige vekst på 25–30 prosent kanskje en av de største driverne i overgangen fra fossil til fornybar energi og samtidig den største endringsagenten for kraftbransjen. Solkraftbransjen omfatter nemlig mye mer enn kabler og solceller. Når det norske eksporterte silisiumet kommer tilbake til Norge som en solcellemodul tar det også med seg andre teknologier som øker kundens verdi av egen solkraftproduksjon.

Fordeler for kraftbransjen

Når solcellene spres jevnt utover på mange tak og de kobles med smarte styringssystemer og lagringsteknologier, kan de bidra med tjenester til drift av kraftnettet. Slik kan investeringer i kraftnettet enten utsettes eller droppes. Ved en større utbredelse av solceller i Norge vil derfor Statnett og mange nettselskaper kunne redusere sine investeringer og dermed også behovet for å øke nettleia.

I sin visjon for et helelektrisk Norge unnlater EnergiNorge helt å nevne fordelen distribuert solkraftproduksjon gir for nettet. De unnlater også å fortelle at sol- og vannkraft passer som hånd i hanske og at forskning fra NTNU viser at økt utbredelse av solkraft i Norge vil kunne hjelpe vannkraftverkene igjennom vårknipa samtidig som flomtapet reduseres.

EnergiNorge unnlater dessuten å fortelle at solkraft brukt i fasader på bygg har en god kraftproduksjon på vinteren ettersom solvinkelen nesten er perfekt og fordi virkningsgraden på solcellene øker når det blir kaldt. Videre skriver EnergiNorge om digitaliseringen av kraftbransjen, men unnlater å skrive at solkraft kanskje er den viktigste drivkraften for denne omleggingen internasjonalt.

Arbeidsplasser uten subsidier

EnergiNorge har også internasjonale ambisjoner når det gjelder ekspansjon av norsk fornybarnæring som stort sett består av vannkraft. Det er og vil være bruk for norsk vannkraft- og nettkompetanse internasjonalt i lang tid fremover, men EnergiNorge glemmer å nevne at det internasjonale vannkraftmarkedet ikke vokser, men viser tendenser til å reduseres.

EnergiNorge unnlater også å nevne de norske kraftselskapene som baserer sin internasjonale kraftproduksjon på 100 prosent solkraft som for eksempel Scatec Solar og Aega Solar. Når solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, burde man også fokusere på denne teknologien når fremtidens arbeidsplasser skal skapes i Norge. Selv i land rike på vannressurser er solkraft ofte billigere, raskere og enklere å bygge enn vannkraft – uten subsidier.

Det vi skal leve av…

I den tøffe internasjonale konkurransen trengs høy kompetanse, og denne kompetansen bygges på hjemmebane. Dersom Norge vil fortsette å være en energinasjon, er det ingen vei utenom solkraft. Og for å bygge nødvendig kompetanse trengs et norsk marked. Solkraft i Norge bidrar til økt forsyningssikkerhet, økt vannkraftproduksjon, redusert risiko for høye kraftpriser i tørrår og mindre behov for nettinvesteringer. I tillegg medfører økt bruk av solkraft en høy grad av innovasjon innen teknologi- og forretningsutvikling som etter hvert kan eksporteres til andre land.

Vi støtter EnergiNorge i deres visjon om et helelektrisk og grønt Norge. EnergiNorge og andre interesserte inviteres derfor herved til besøk hos Solenergiforeningen, Solenergiklyngen og våre medlemsbedrifter slik at de kan bli bedre kjent med solkraftteknologien og de andre teknologiene som følger i solkraftens fotspor. Vi håper at dette kan bidra til at neste veikart blir mer realistisk i forhold til de internasjonale trendene som også former Norge.