Soloppgang i amerikansk klimapolitikk - Energi og Klima

Soloppgang i amerikansk klimapolitikk

Joe Biden vil bli president med historiens mest ambisiøse klimaplan. Én av hovedårsakene er presset fra en gruppe unge aktivister som kaller seg «Sunrise Movement».

Aktivister fra Sunrise Movement okkuperer speaker Nancy Pelosis kontor 18. november 2018. (Foto: Corien Dijsselbloem, Sunrise Movement).

En novemberdag i 2018 okkuperte rundt 200 unge mennesker kontoret til Nancy Pelosi, speakeren i Representantenes hus i den amerikanske Kongressen. De rullet ut bannere med slagord som «Grønne jobber for alle», holdt appeller og sang protestsanger. Det nyvalgte kongressmedlemmet Alexandria Ocasio-Cortez møtte opp for å støtte dem. 51 personer ble arrestert. 

Opptrinnet fikk massiv medieoppmerksomhet. I løpet av et par uker snakket alle i Kongressen om demonstrantenes krav: en «Green New Deal» for USA.

Mindre enn to år senere er Joe Biden den demokratiske presidentkandidaten. Han tilhører den moderate fløyen av partiet og har ikke vist så mye interesse for klimapolitikk før. Likevel er den nye klimaplanen til Biden den klart mest ambisiøse i partiets historie. Han har lovet å bruke 20 000 milliarder kroner på klimatiltak. I Kamala Harris har han funnet en visepresidentkandidat som støtter Green New Deal helhjertet og styrker klimaprofilen hans

Dette ville kanskje aldri ha skjedd hvis det ikke var for demonstrantene fra Sunrise Movement. 

Soloppgangen

Sunrise Movement ble startet i slutten av 2015 av 12 aktivister fra ulike miljøorganisasjoner. De var inspirert av Bernie Sanders’ presidentkampanje og ville bruke erfaringene derfra i klimakampen. Før kongressvalget i 2018 begynte de å rekruttere unge folk i en rekke nøkkeldistrikter til å drive valgkamp.

Timingen for den første store aksjonen deres var perfekt. Kun kort tid før hadde FNs klimapanel lagt fram rapporten som for første gang gjorde det klart hvor alvorlige konsekvenser en temperaturøkning over 1,5 grader ville føre til. Alvoret i klimasaken begynte å gå opp for amerikanerne, men Demokratene manglet en plan. Et politisk rom lå vidåpent. 

Én måned etter demonstrasjonen på Pelosis kontor hadde 40 kongressmedlemmer stilt seg bak idéen om en Green New Deal. Ett år senere sa hver eneste demokratiske presidentkandidat i primærvalget at de støttet det radikale initiativet i ulik grad.

Sunrise hadde klart det ingen har klart før dem: Å sette ambisiøs klimapolitikk øverst på agendaen til Det demokratiske partiet. For kanskje første gang står radikale og moderate partimedlemmer nå samlet om en plan.

Moderne miljøorganisasjon

I dag har organisasjonen hundrevis av lokallag over hele landet. De fleste aktivistene er i 20-årene, mange er enda yngre. 

Sunrise representerer generasjonen som har vokst opp med klimaendringer. I et podkastintervju med Ezra Klein forteller grunnlegger Varshini Prakash om en «klimagenerasjon» som er formet av hetebølger og orkaner. De skal leve med klimakrisen resten av livet. Derfor har de lite tålmodighet med trege politikere.

Alexandria Ocasio-Cortez (D) under Sunrise Movements aksjon i Kongressen i november 2018. (Foto: Camille LaShelle, Sunrise Movement)

Planen deres er like enkel som den er ambisiøs: De «bygger en hær av unge mennesker for å skape millioner av gode jobber og stanse klimaendringene i prosessen». 

Rekkefølgen forteller mye om hvordan Sunrise ser på klimasaken. De prøver først og fremst å redde menneskeliv, ikke hval og isbjørn. Politikken og retorikken til Sunrise har mer til felles med borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet og Occupy Wall Street enn med den tradisjonelle miljøbevegelsen i USA.

Sunrise er mer enn en miljøorganisasjon; de er en bred, progressiv bevegelse. For dem henger kampen for urfolks rettigheter naturlig sammen med kampen for naturen, og de har engasjert seg sterkt i Black Lives Matter-protestene. Støtte til fagbevegelsen og kamp mot ulikhet ligger i gruppens DNA. Mange av lederskikkelsene er kvinner, gjerne med minoritetsbakgrunn.

Unike metoder

Sunrise har funnet suksessoppskriften for sin tid: aktiv bruk av sosiale medier kombinert med tradisjonell grasrotorganisering. De behersker Twitter og Instagram til fingerspissene og publiserer daglig nye innlegg til flere hundre tusen følgere. En kul valgkampvideo for senator Ed Markey den ene dagen; en Britney Spears-streikevideo den neste. 

Mange videoer viser konfrontasjoner med politikere på offentlige møter eller på kontorene deres. Sunrise gir ikke politikerne fred; de krever handling. Da den demokratiske senatoren Dianne Feinstein i fjor avfeide en gruppe små barn som tryglet henne om å støtte en Green New Deal, gikk videoklippet viralt.

Vi støtter Energi og Klima:

Samtidig driver Sunrise omfattende kampanjer for å få progressive kandidater valgt inn i alle politiske organer. Ved valget i 2018 støttet de 30 nøye utvalgte kandidater, deriblant Ocasio-Cortez, som beseiret en motkandidat som hadde sittet i Kongressen i 19 år. Sunrise bidro også til at resten av gruppen som ble kjent som «The Squad» ble valgt og gjenvalgt: Ayanna Pressley, Ilhan Omar og Rashida Tlaib.

Mediefavoritten Ocasio-Cortez har blitt et ikon for bevegelsen. Det var hun som først la fram en Green New Deal-resolusjon i Kongressen. Hun gir organisasjonen ekstra oppmerksomhet og tyngde. I en Sunrise-video på Facebook er for eksempel Ocasio-Cortez fortelleren mens illustrasjoner fra framtiden viser hvordan de lyktes med å gjennomføre planene sine.

Biden omfavner planen

Sunrise kjempet hardt for at Bernie Sanders skulle bli Demokratenes presidentkandidat i 2020. Da Sanders tapte, kunne ungdommene ha gitt opp håpet. I stedet valgte Sunrise å være pragmatiske. Biden inviterte overraskende til en felles arbeidsgruppe for klimapolitikk i samarbeid med Sanders, og Prakash takket ja. Hun forklarte i en bloggpost at hun ikke dermed omfavnet Biden, men ville jobbe for å dytte plattformen hans så langt hun kunne i retning av en Green New Deal. 

I juli la arbeidsgruppen fram forslagene sine. Én uke senere la Biden fram plattformen sin: en plan som er en Green New Deal i alt unntatt navnet. Biden vil bruke to billioner dollar – 20 000 milliarder norske kroner – på klimaprosjekter de neste fire årene. USA skal ha 100 prosent utslippsfri kraftproduksjon innen 2035 og netto null utslipp innen 2050. Det skal investeres massivt i infrastruktur, elbiler, kollektivtransport, energieffektive bygg, forskning på ren energi, en sivil klimastyrke og mye mer. 

Planen er omfattende og detaljert. I tillegg til å inkludere de fleste av arbeidsgruppens forslag låner den mye fra programmet til «klimakandidaten» Jay Inslee, som tidlig droppet ut av kampen om å bli Demokratenes kandidat. 

Selv den mest kravstore miljøaktivist må innrømme at dette er veldig ambisiøse saker. Sunrise, som tidligere hadde gitt Biden laveste mulige karakter på klimapolitikken hans, var fornøyde. I en uttalelse skrev de at nå hadde de lært Biden å «talk the talk». 

Populær politikk 

Ifølge Vox’ klimaekspert David Roberts dreier en Green New Deal seg om tre sentrale prinsipper: (1) å avkarbonisere hele økonomien, (2) investeringer i millioner av nye arbeidsplasser, og (3) rettferdig omstilling og fokus på klimarettferdighet. Det unike med planen er at den likestiller klimapolitikk og sosialpolitikk: Å bekjempe ulikhet er like viktig som å kutte utslippene. Prosjektet skal skape minst ti millioner nye, godt betalte jobber. 

Ett av de beste argumentene for å satse på en Green New Deal er at det er oppsiktsvekkende populært blant velgerne. I en undersøkelse fra desember 2018 svarte hele 81 prosent av de spurte at de støttet en slik plan. Tankesmien Data for Progress har også demonstrert at dette kan være en vinnersak for Biden

Det er lett å forstå hvorfor. Mange amerikanere misliker prat om å «stanse klimaendringer». Derimot er det få som er negative til investeringer i fornybar energi, nye jobber og sosiale ordninger. Dette er det geniale med Green New Deal: Fokuset ligger på alt som skal bli bedre, ikke hva folk må ofre. 

Valget som avgjør alt

I november skal amerikanerne velge mellom en kandidat med en tydelig, ambisiøs plan for å bekjempe vår tids største utfordring – og en kandidat som mener at hele problemet er en bløff. 

Bidens ambisiøse klimaplan har gått under radaren i norske medier. På kort tid har Demokratene samlet seg om et program som ville vært utenkelig for bare et par år siden. Joe Biden framstår mer radikal i klimapolitikken enn Jonas Gahr Støre. Han er slett ikke perfekt, men han er klimalederen verden trenger akkurat nå. Når solen står opp den 4. november, våkner vi kanskje til et USA som endelig tar lederskap på klimaområdet. I så fall bør vi alle sende en takk til de unge aktivistene i Sunrise Movement. 

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.