Snø og ski – en del av norsk folkesjel og nasjonaløkonomi

Mens snøen blir mer sjelden i lavlandet, vil høyereliggende fjellstrøk være mer snøsikre. (Foto: Shutterstock)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Data fra rapporten "Klima i Norge 2100" viser at lavereliggende og kystnære deler av Norge om få tiår kan vente seg en vesentlig kortere snøsesong enn i dag og mindre – om noe – snø vinterstid. Norges tettest befolkede områder – lavereliggende strøk på Østlandet og hele norskekysten – ligger i soner hvor global oppvarming vil påvirke vinterværet sterkt.
Snø og ski er en sentral del av norsk identitet. Den nasjonale myten om at nordmenn er født med ski på bena stemmer ikke helt, men nesten: Rundt to millioner av oss har ski på beina i løpet av et år, anslår Norges Skiforbund. På vinterens beste helgedager for langrenn er drøye 200.000 mennesker på ski i markene rundt Oslo, ifølge estimater fra Skiforeningen. Dette er svært høye tall i en befolkning for en aktivitet som krever både litt utstyr og noen tekniske ferdigheter.
Tall for TV-titting viser at skisporten samler nordmenn ikke bare i skisporet og skibakken, men også foran skjermene. 1,5 millioner nordmenn benket seg for å se den TV-sendte 5-mila i VM i Falun sist vinter. Det er et seertall som bare håndballjentene i EM-finale kan matche.

«Lær deg å elske skisporten», skal ha vært nasjonalhelten Fridtjof Nansens råd til kong Haakon da den ferske monarken skulle etablere seg i det norske folks bevissthet. Kongen lyttet, og kongefamilien har vært uløselig tilknyttet skisporten siden. Ski og polare bragder var en sentral del av den norske nasjonsbyggingen i etterkant av unionsoppløsningen og skaper folkehelter også i dag. Ni av de 16 utøverne som er kåret til «Årets Idrettsnavn» i Norge siden 2001 kommer fra ulike grener innen ski, sist Petter Northug – som fikk denne utmerkelsen for annen gang for 2015.


