Slik kan kollektivtransporten gi mer bevegelsesfrihet og mindre utslipp - Energi og Klima

Slik kan kollektivtransporten gi mer bevegelsesfrihet og mindre utslipp

I bytransporten er det mulig å gi folk økt bevegelsesfrihet og fremme samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sosial rettferdighet – samtidig som vi kutter i klimagassutslipp. Nytenkning om utforming av kollektivtilbudet er avgjørende.

Ladestasjon for elbusser på Alnabru i Oslo. Elektrifisering får ned klimagassutslipp fra kollektivtransport. (Foto: Redink/Ruter)

Norge skal halvere klimagassutslippet fra transport til 2030. I årene som kommer ligger det et stort potensial i tiltak som å redusere antall kjøretøy gjennom bildelingskonsepter, og nye tenkemåter rundt kollektivtrafikk. Det er til og med mulig å få til en reduksjon i total trafikk uten at det går utover bevegelsesfriheten, dersom transporttjenestene er rettet inn mot folks transportbehov.

I Oslo-regionen øker kollektivtrafikk-andelen betydelig. Samtidig reduseres biltrafikken selv om befolkningen øker. Det styrker troen på at vi er på rett vei.

Forenklet kan vi si at det er tre strategier for å kutte klimagassutslipp fra transport:

  1. Forbedre kjøretøy, dvs. en overgang til kjøretøy som gir lavere utslipp per kjørte km, noe som blir ivaretatt gjennom elektrifisering.
  2. Et skifte til mer miljøvennlige transportformer, for eksempel overgang fra personbil til kollektivtransport, sykkel og gange.
  3. Unngå å utføre transport som ikke dekker konkrete reisebehov, dvs. tilpasse kapasitet og unngå unødvendig kjøring.

Klimakur framhever elektrifisering for å lykkes med utslippskutt fra transportsektoren. I Byvekstavtalen er økning i kollektivtrafikk og nullvekst i personbiltrafikk sentrale mål.

Erfaringer fra kollektivselskapet Ruter viser at innkjøpsmakt og tilpasning til kundeatferd er sentrale suksesskriterier for at målene i Byvekstavtalen blir nådd og at vi får en nedgang i klimagassutslipp fra bytransport.

Bruke innkjøpsmakt til elektrifisering

For det første må det offentlige bruke innkjøpsmakten for å framskynde miljøvennlig innovasjon.

Det er per i dag 120 elektriske busser i Ruters område Oslo og Viken (tidligere Akershus). Ruters anskaffelser av elektriske busser har vært med på å inspirere markedet til å lære seg teknologien, samtidig som prisen for ny teknologi er i ferd med å gå ned.

Et annet eksempel er elektrifisering av båtruter i Oslo-området. Fra 1. november 2021 skal øybåtene i Indre Oslofjord driftes med fem helelektriske båter. Takket være god konkurranse mellom fem tilbydere, får kundene langt bedre båter. Vinneren tilbyr flere båter, som både er elektriske, universelt utformede og med større passasjerkapasitet enn dagens båter til omtrent samme pris som dagens tilbud. Ombyggingen av de tre Nesoddbåtene til elektrisk drift som ferdigstilles våren 2020, gir en utslippsreduksjon fra Ruters båttransport på 65 prosent.

Transportkostnader er i ferd med å endre seg for elektrifisering. Investeringskostnader går ned og prisen i bruksfasen er betydelig lavere sammenligna med konvensjonelle drivstoff. Dette vil akselerere ytterligere med selvkjørende kjøretøy og transportmidler, som vil fjerne sjåførkostnader. Det gir kollektivselskap muligheten til å tenke nytt, og tilby mer individuelt tilpassede løsninger.

Tilpasse kollektivtilbudet til faktisk reisebehov

Kollektivtransport kan i større grad tilpasses de reisebehovene vi har. Et eksempel på dette er aldersvennlig transport, der eldre mennesker hentes hjemme og fraktes dit de har behov. Det er snakk om korte turer i nærmiljøet som gir mulighet til å gjøre innkjøp, komme seg til fastlegen og ta del i sosiale aktiviteter. Eldre kan få økt bevegelsesfrihet og økt livskvalitet. Det kan gi besparelser for samfunnet om transportkostnadene ikke sees isolert. Om dette tilbudet bidrar til at folk kan bo lenger hjemme i stedet for å havne på sykehjem, vil det lønne seg sosialt og samfunnsøkonomisk.

Eksemplet viser at det betaler seg å tilpasse behovet etter kundene, og å ha tett dialog med kundene for å se på årsaken bak deres transportmiddelvalg. Det at foreldre velger å ta bilen til jobb, har ofte sammenheng med barnas fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Ruter tilbyr aktivitetstransport for å løse barnas transportbehov til og fra aktiviteter. Dermed kan flere foreldre ha mulighet til å velge kollektivtrafikk til jobben.

Kollektivtrafikk må altså bygges rundt faktisk kundeatferd og kundebehov. Dette er et mål for Ruter, som inviterer kunder til å komme med innspill i sitt nye kunde- og samskapningssenter i Oslo, Ruter S. For eksempel blir det nå testet ut på brukere hvordan de kan klare seg uten egen bil ved å kombinere kollektivtrafikk med delebil, taxi, sykkel og gange. Innovasjoner skjer raskt og samarbeidet som foregår på senteret tester ut ulike konsepter for Ruters kunder, for å bidra til kontinuerlig innovasjon og forbedring av tilbudet.

Kollektivtrafikk opp, biltrafikk ned

Mye tyder på at Ruter og kollektivtrafikken er på rett vei. Siden 2007 har det skjedd en formidabel økning i kollektivtrafikkandelen i Oslo og Akershus. I samme periode har biltrafikken gått ned i Oslo, og i de siste årene også i Akershus. I perioden fra 2007 til og med 2018 er det en klar frakopling mellom befolkningsøkning og andel biltrafikk.

Omstillingstakten må økes ytterligere i årene som kommer, og eksemplene fra Ruter viser at økt bevegelsesfrihet, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og kutt i klimagassutslipp er mulig å få til i bytransporten.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.