Regjeringen omtaler dette, men uten å kvantifisere problemet: «Utredninger viser at utslipp fra indirekte arealbruksendringer (ILUC) knyttet til dyrking av råstoffer til biodrivstoff kan variere vesentlig mellom ulike råstoffer. For enkelte typer biodrivstoff kan utslipp fra indirekte arealbruksendringer oppheve deler av eller hele reduksjonen i klimagassutslipp som oppnås ved at fossilt drivstoff erstattes».
Klimavirkning av biodrivstoff fra voksende skog
Med basis i Globiom-studien og andre data har gruppen «Transport and Environment» utarbeidet en rapportder utslippstallene fra Globiom-rapporten sammenholdes med utslipp fra fortsatt bruk av fossilt diesel. De fant at palme-, raps- og soya-basert biodiesel, på grunn av arealbruksendring, overstiger utslippene av fossilt diesel. Studien viste at i gjennomsnitt fører biodiesel fra denne type vegetabilsk olje til rundt 80 prosent høyere utslipp enn fra den fossile dieselen som skal erstattes. Soya- og palmeolje-basert biodiesel var henholdsvis to og tre ganger verre.
Jos Dings, direktør for Transport & Environment, kommenterte rapporten slik: «EU-kommisjonen har endelig avslørt at Europas politikk for å stimulere til bruk av dårlige biodrivstoff er enda verre enn tidligere forskning tydet på. Vi bør slutte med subsidiering og null-karbon regnskapsføring av disse drivstoffene på europeisk og nasjonalt nivå etter 2020».
SSB-forsker Bjart Holtsmark påpeker følgende:«Globiom-rapporten finner at bruk av biodiesel basert på palmeolje forårsakerCO2-utslipp som er om lag tre ganger så høye somCO2-utslippene fra en bil som kjører på fossil diesel. Det gjelder også for «sertifisert palmeolje». Det er kommet framat det nå i Norge selges en økende mengde palmeolje innblandet i diesel. Dette såkalte «klimanøytrale» biodrivstoffet gir da atskillig høyere utslipp enn det fossile brennstoffet det erstatter.
For å nå et mål på 20 prosent innblanding av biodrivstoff som regjeringen går inn for, må vi enten importere dette drivstoffet eller produsere det fra skog og skogsavfall i Norge, noe skogsindustrien er en kraftig pådriver for. Men klimanytten av dette er også meget tvilsom når man tar med i regnestykket reduksjon i biomasse og reduksjon i skogens og skogsjordas evne til å fange og lagre karbon.
I rapporten «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål – litteraturgjennomgang og livsløpsvurderinger», blir det konkludert med at «bruk av skog til energiformål, dersom det innebærer økt avvirkning, i et 90-årsperspektiv gir større bidrag til global oppvarming enn tilsvarende bruk av fossile brensler».
Biodrivstoff fra skogsavfall
I ovennevnte NVE-rapport omtales at bruk av skogsavfall (GROT) til energiformål kan være klimamessig gunstig som erstatning for fossilt brennstoff. Men forutsetningen er at skogen uansett avvirkes for andre formål.
Det tar dessuten tid før skogsavfallet råtner og gir fra seg klimagassutslipp. Dessuten bidrar skogsavfall som blir liggende til bevaring av skogbunnen og medvirker til at klimagassutslipp fra hogstflaten forhindres. I Globiom-rapportenomtales dette på følgende måte:
«Avansert biodiesel…fra skogsvfall fører til betydelig LUC-utslipp (utslippsverdi,17 gCO₂e / MJ biodrivstoff forbrukes), til tross for at ingen endringer i arealbruk «per se» skjer når skogsavfall høstes inn. Utslippene skyldes i stedet en dårligere oppbygging av organisk karbon i jorda. For skogsavfall er det derfor mer hensiktsmessig å snakke om «utslippsverdier for organisk karbon i jordsmonnet», i stedet for en «LUC utslippsverdi».
«Avansert biodiesel…fra skogsvfall fører til betydelig LUC-utslipp (utslippsverdi,17 gCO₂e / MJ biodrivstoff forbrukes), til tross for at ingen endringer i arealbruk «per se» skjer når skogsavfall høstes inn. Utslippene skyldes i stedet en dårligere oppbygging av organisk karbon i jorda. For skogsavfall er det derfor mer hensiktsmessig å snakke om «utslippsverdier for organisk karbon i jordsmonnet», i stedet for en «LUC utslippsverdi».
Legg merke til at i henhold til fornybardirektivet, må utslippene forbundet med å samle hogstavfall fra skogbunnen inkluderes i de direkte «utslippene».Dette er i samsvar med det forstkandidat Trygve Refsdal skriver:
«I hundre år har det vore kjent at om vi tek ut for mykje «skogsavfall», så gjev dette til ei utarming av skogsjord… Med slike uttak får vi mindre karbon i skogjorda og mindre vekst i neste tregenerasjon. Det betyr at meir CO2blir tilført atmosfæren».
Vil biodrivstoffproduksjon bidra til avskoging?
Å begrense global oppvarming til under to grader krever ikke bare redusert avskoging, men entilskoging.
James Hansen og medarbeidere skriver at i tillegg til en meget rask utfasing av fossile brennstoff er det nødvendig å fjerneCO2fra atmosfæren ved hjelp av bedre landbruk og skogbruk, herunder tilskoging og tiltak for å øke karboninnholdet i jorda.
Det er en fare for at storsatsingen på biodrivstoff som nå planlegges, både i Norge, EU og andre land, kan føre til det motsatte av dette. Som klimaminister Vidar Helgesen sier: «Klimaavtalen er død om avskogingen fortsetter.»
Internasjonale naturvernorganisasjoner er svært bekymret for den voldsomme satsingen på biodrivstoff som fremmes, både av EU og andre land. De er spesielt kritiske til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som hadde «skog og energi» som tema for årets internasjonale skogdag 21. mars.
Dette har resultert i et brev til ledelsen i FAO. De anklager organisasjonen for å fremme villedende informasjon om nytten av bruk av skog for bioenergi.
Organisasjonene ber FAO om å slutte med å betegne bioenergi fra skog som klimanøytral og kritiserer organisasjonen for å gå i spissen for en bioenergikampanje til tross for at bioenergi i økende grad bidrar til ødeleggelse av skog og at bioenergi ofte er ikke bedre for klimaet enn fossilt brensel. De skriver blant annet:
«En dramatisk økning i bruk av trevirke i industriell skala for energiproduksjon, bidrar allerede i dag til økt klimaforurensning og ødeleggelse av skog. Og Europa fører an. EUs fornybarmål er forventet å skape etterspørsel for rundt 100 millioner kubikkmeter mer trevirke. Det vil nødvendigvis redusere kapasiteten skogen har til å binde og lagre karbon» og «antakelsen om at all bioenergi er «karbonnøytral» er i dag ansett som vitenskapelig falsk og en feiltolkning av tilrådingene fra FNs klimapanel.
Organisasjonene oppfordrer FAO til å:
- slutte å støtte opp om og fremme storskala bruk av biomasse for energiproduksjon
- stoppe den misvisende beskrivelsen av alt trevirke som «karbonnøytralt» og «bærekraftig»
- støtte ressurseffektiv bruk av trevirke og et skogbruk som kan bidra til karbonlagring på mellomlang og lang sikt
- reorientere seg mot bevaring, fornyelse og restaurering av biologisk mangfoldige skogøkosystemer, som kan være et bidrag for å dempe virkningene av klimaendringer på et mer helhetlig vis enn en videre satsing på brenning av trær
Hva nå?
Mye av biodrivstoffdebatten i Norge har så langt ikke gitt klare svar på hva klimakonsekvensene av dagen bruk av biodrivstoff er eller hva de vil være av biodrivstoffsatsingen som regjeringen nå legger opp til. Her er omtalt noen problemstillinger som er relevante for en vurdering av dette. Det er ikke usannsynlig at en stor del av satsingen som det nå legges opp til, vil kunne føre til høyere utslipp i flere tiår framover enn en fortsatt bruk av fossilt drivstoff (tidsrammen for beregningene for klimaeffekter i Globiom-rapporten var 20 år).
Det er nå viktig at uavhengige forskningsmiljøer kommer på banen for å legge fram data om hva forskningen sier om konsekvensene av bruk av biodrivstoff fra forskjellig typer råstoff. Også for bruk av såkalt «avansert biodrivstoff» fra saktevoksende nordisk skog må det beregnes hva økt avvirkning vil bety for utslipp og for skogen som karbonlager.
I tillegg trengs en grundig gjennomgang av ulike bærekraftkriterier og i hvilken grad de er basert på hva forskningen forteller oss. Det må gjøres klart hvordan bruk av biodrivstoff som nå er klassifisert som «bærekraftig» virker inn på globale og nasjonale utslipp og om bærekraftkriteriene må revideres i lys av dette Dessuten er det nødvendig med bedre kunnskap om hvordan markedet for biodrivstoff i praksis fungerer, både i fattige land og i EU.
Politikerne bør rykke tilbake til start og utsette alle forslag om omsetningskrav for biodrivstoff inntil resultatene fra en slik gjennomgang foreligger. Jeg vil tro at det er tverrpolitisk støtte til at satsingen på bruk av plantebasert biodrivstoff fører til reelle utslippskutt i løpet av få år, slik Paris-avtalen krever. Resultatene fra Globiom-rapporten tyder sterkt på at dagens praksis, med bruk av bioenergi blant annet basert på palmeolje og raps, fører til økte globale klimagassutslipp, sammenlignet med fortsatt bruk av fossil drivstoff. Det er fare for at en storsatsing på økt produksjon av bioenergi ved bruk av norsk skog vil få samme effekt.
