I
flere artikler har det vært referert til studier som om resultatene
fra disse skulle vise at å få barn er det mest klimaskadelige en
kvinne kan gjøre.
Energi og Klima har publisert to artikler der klimavirkning av å la
være å få barn kvantifiseres og sammenlignes med andre
klimatiltak. En artikkel fra 31. juli 2017 hadde overskriften «Færre barn gir størst klimaeffekt».
Den andre artikkelen var publisert 12. januar i 2019 med overskriften
«Hvorfor skal vi få flere barn, Erna Solberg?».

Effekt på klimagassutslipp av å få færre barn

Begge
artiklene baserer seg på en figur i en artikkel av Wynes og Nicholas publisert
i
tidsskriftet Enviromental Research Letters.
I denne artikkelen
refereres det til en studie fra 2009 på følgende måte:

"For the action 'have one fewer child,' we relied on a study which quantified future emissions of descendants based on historical rates, based on heredity (Murtaugh and Schlax 2009). In this, half of a child's emissions are assigned to each parent, as well as one quarter of that child's offspring (the grandchildren) and so forth.»

Murtaugh og Schlax har summert utslippene fra en kvinnes etterkommere over mange generasjoner, flere hundre år fram i tid, og tilskriver utslippene som hennes etterkommere forårsaker til kvinnen som barna i arverekkefølgen stammer fra, slik som beskrevet ovenfor. De opererer med tre scenarier, ett optimistisk der utslippene per person reduseres lineært til 0,5 tonn CO₂ per person per år i perioden 2005 til 2100, et annet der utslippene er konstante fra 2005 og et tredje der utslippene øker lineært fra nivået i år 2005 til 1,5 ganger dette nivåer i 2100. I alle scenariene fortsetter så utslippene på samme nivå som i 2100 i det uendelige. Det synes som om det er resultatene fra det midlere scenariet som gjengis i artikkelen av Wynes and Nicholas.

Resultater fra beregninger i denne studien kan være nyttige når hensikten er å beregne total klimavirkning av barnefødsler for alle generasjoner framover i tid. Murtaugh og Schlax finner at hvis utslippene forblir konstante på 2005-nivå vil hvert barn som en kvinne fra USA føder, totalt over alle generasjoner framover i tid, gi opphav til 5,7 ganger kvinnens utslipp i løpet av hennes liv. Resultatet blir svært forskjellig om utslippene kuttes over tid, svarende til det mer optimistiske scenariet nevnt ovenfor. Da viser beregningene at et ekstra barn født i USA for all framtid ikke vil gi opphav til mer enn 60 prosent av morens totale utslipp i løpet av hennes levetid. Dette optimistiske scenariet er hva som omtrent må til om global middeltemperatur skal kunne begrenses til mindre enn to grader over førindustrielt nivå.

Det
er imidlertid galt å bruke resultater fra Murtaugh og Schlax som
summerer hypotetiske utslipp mange generasjoner framover, og
sammenligne dette med aktuelle utslipp som en person forårsaker her
og nå, og å bruke et slikt
tall for å sammenligne og prioritere mellom tiltak som må til for å
kutte utslippene nå og de første par tiår framover.

Betydning for klimagassutslipp på kort sikt

Hvis
global oppvarming skal kunne begrenses til 1,5 grader må klimagassutslippene kuttes med over 50 prosent innen 2030.
I en fattig befolkning med svært lave utslipp vil et barn født i
dag bidra minimalt til global oppvarming i denne perioden. For et
barn
født av rike foreldre
i
Norge vil utslippene det
bidrar med til det
er 11 år gammelt
i 2030, i all hovedsak være bestemt av foreldrenes forbruksvaner. En
viss utslippsøkning kan påregnes på grunn av forbruksøkningen som
barnet medfører, men denne økning betyr
lite i forhold til de totale utslippene som foreldrene i familien
forårsaker.

For
å oppnå reduserte klimagassutslipp de første tiårene framover i
tid, må det derfor primært satses på å påvirke det
fossilbaserte
forbruksnivået som foreldre og andre, eksempelvis besteforeldre,
legger opp til for seg selv og barna. Klimavennlige valg i denne
perioden er viktige, også for barnas livsstil
i voksen alder.

Også
Murtaugh og Schlax anfører dette i en kommentar til resultatene de
presenterer:

«This is not to say that lifestyle changes are unimportant; in fact, they are essential, since immediate reductions in emissions worldwide are needed to limit the damaging effects of climate change that are already being documented».

Tiltak for raske utslippskutt

Viktigst
på kort sikt er at alle krefter settes inn på å skape et
bærekraftig forbruk både i rike og fattige land. Det er vi i rike
land som har satt verden i en meget krevende klimasituasjon og som
fortsatt bidrar mest til at situasjonen stadig forverres.

Skal
vi ha mulighet for å oppnå så store utslippskutt som på kort sikt
er nødvendig, må det primært satses atskillig sterkere på de
andre tiltakene som Wynes og Nicholas lister i sin artikkel: Reise
mindre eller la være å reise med fly, skifte til elbil
eller greie seg uten bil, satse på energiforsyning fra sol eller
andre klimavennlige kilder og i størst mulig grad gå over til et
plantebasert kosthold. Denne
type endringer, samt kutt i forbruk generelt og omfattende
energisparing, må snarest på plass, både i Norge og andre land, om
klimamålene skal kunne nås.

Skal
utslippene halveres over en tiårsperiode kan fortsatt satsing på
firefelts motorveier mellom byene i Norge, som i byggeperioden vil
øke
utslippene, ikke realiseres. Når vi har funnet mer olje og gass enn
verden kan bruke om klimamålene skal kunne nås, må dessuten all
leting etter olje og gass stoppes og en utfasing av produksjonen
planlegges og gjennomføres så raskt som overhodet mulig. Som
klimaforsker Tore Furevik, direktør ved
Bjerknessenteret for klimaforskning sier:

«Hvis politikere og lobbyister skaper et inntrykk av at det er rom for norsk olje i 2070, da må forskere kunne protestere. Det er å skape seg en livsløgn å tro at den oljevirksomheten vi planlegger passer innenfor Parisavtalen. Vi kan ikke tillate nye felt."

Det må derfor satses atskillig mer enn hva som nå er tilfellet for å få på plass et energisystem uten klimagassutslipp innen 2050. Det vil imidlertid ta flere år før en slik energiomstilling gir vesentlig lavere utslipp. For raske utslippskutt er derfor forbruksendringer og omfattende energisparing svært viktig. Dette kan vi alle bidra til.

Avgifter og restriksjoner

For
at større grupper raskere endrer vaner, må strukturelle tiltak i
form av avgifter og reguleringer innføres slik at det bli lettere å
være klimavennlig og dyrere og vanskeligere å handle klimaskadelig.
Avgifter må innføres på en sosialt
rettferdig måte.

Hvor store avgiftene bør være og ulike avgiftssystemer er nylig godt beskrevet i en artikkel i Nature av Carattini, Kallbekken og Orlov. De skriver at diskusjonen om økende skatt på karbon bør høyt på den internasjonale dagsordenen før 2020, året da nasjonalstatene i henhold til Paris-avtalen skal melde inn nye og mer ambisiøse mål for utslippskutt. En økende karbonskatt, innført på en sosialt rettferdig måte, er et viktig virkemiddel for å bidra til raskere nedgang i klimagassutslipp.

Konklusjon

Befolkningsvekst
er uheldig for klima. For
å oppnå store kutt i klimagassutslipp de første 10–15
år framover i tid,
er det viktigste likevel at vi som voksne, foreldre, besteforeldre og
andre, velger en klimaansvarlig livsførsel og gjennom engasjement i
politikk og samfunn bidrar til store utslippskutt. Da medvirker vi
til at våre barn og barnebarn vil gjøre det samme, også i voksen
alder.

For
klimagassutslipp og ressurstilgang på lengre sikt er
befolkningsnedgangen vi i dag ser i noen rike land som Norge,
en fordel. En rask stabilisering av folketallet i fattige land er
også svært viktig.