Oljevirksomhet til 2070? - Energi og Klima

Oljevirksomhet til 2070?

Toppsjefen i Oljedirektoratet mener vi kun er kommet halvveis i den norske oljeepoken. Har ikke oljebyråkratene hørt alarmene?

4 kommentarer
Johan Sverdrup-feltet (bildet) skal produsere til 2070. Jobber oljebyråkratene etter et mål om at det skal være full aktivitet også ellers på sokkelen i 2070, spør artikkelforfatteren. (Foto: Equinor)

Mange oljefolk ble stolte da serien Lykkeland gikk på NRK i fjor høst. Den første sesongen viste hvordan Stavanger-politikere la til rette for den nye næringen og hvor mye håp og fremtidstro oljen ga folk.

Da Olje- og energidepartementet (OED) nylig holdt et åpent møte om petroleumsaktiviteten på norsk sokkel, brukte direktøren for Oljedirektoratet, Bente Nyland, et promobilde fra serien. På dette bildet, over plattformen og ordet «Lykkeland», hadde oljedirektøren skrevet inn årstallet 1969, for det var med Ekofisk-funnet i 1969, for 50 år siden, at norsk petroleumshistorie for alvor startet. Nyland hadde også lagt inn ordene «knapt halvveis», og hun snakket om potensialet for fortsatt store inntekter fra sokkelen i tiårene fremover – om oljeselskapene bare fikk nok leteareal.

Hvis vi er knapt halvveis, og skal holde på i drøyt 50 år til, betyr det at Norge skal være et oljeland til 2070. Skal vi det?

Plan: Kjøre på

Gigantfeltet Johan Sverdrup, som er ventet å starte opp sent i år, skal etter planen produsere olje frem til 2070. Jobber oljebyråkratene etter et mål om at det skal være full aktivitet også ellers på sokkelen i 2070? Hvordan skal vi klare å redde verdenssamfunnet fra de verste klimaendringene om alle oljeprodusenter skal holde produksjonen oppe frem til 2070?

Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene av klimagasser gå i null i 2050, hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å holde oss på maksimum 1,5 graders oppvarming. Noen utslipp vil det, realistisk sett, være umulig å unngå i 2050, som metanutslipp fra husdyr. Derfor trengs kompenserende tiltak, som CO2-håndtering, om vi skal klare å komme ned i null.

Gass har en fordel overfor olje, ettersom gass kan bli til tilnærmet utslippsfri strøm gjennom et kraftverk med CO2-håndtering. Equinor jobber også for at det skal bli mulig å lage ren hydrogen fra fossil gass ved hjelp av CO2-håndtering. For oljen finnes det imidlertid ingen tiltak for å fjerne utslippene, i alle fall ikke så langt. Oljen har andre bruksområder, som for eksempel transport, der det ikke finnes renseanlegg for hvert enkelt kjøretøy. Så hva er planen?

Oljedirektør Bente Nyland vil i likhet med Olje- og energidepartementet tyne mest mulig ut av norsk sokkel. (Foto: Oljedirektoratet)

Av presentasjonene som ble holdt hos Olje- og energidepartementet å dømme, er den eneste planen å kjøre på. Både oljedirektør Nyland og ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot fra OED la stor vekt på hvor enorme oljeinntektene er, og begge mente at det hastet med å finne flere petroleumsressurser for å holde aktiviteten på sokkelen oppe. Budskapet fra oljebyråkratene har vært det samme i lang tid.

Aamot mente at mange ikke forstår hvor mye tid og krefter de faktisk bruker på å holde produksjonen oppe på dagens nivå. Han viste til U2-sangen med tittelen «Running to stand still».

Bekymringen for om oljeselskapene får nok leteområder var den eneste bekymringen som ble luftet på det åpne møtet hos OED. Oljetoppene snakket ikke om at det kunne være problematiske sider ved vår petroleumsproduksjon eller fossil energi generelt. Aamot snakket riktignok litt om utslipp, men da i forbindelse med at Norge relativt sett har lave utslipp under produksjon, og at det er til vår fordel.

Klimarisiko for avhengige

Verken ekspedisjonssjefen eller oljedirektøren nevnte ordet «klima» i sine foredrag, og det er oppsiktsvekkende i år 2019. Petroleumssektoren er nødt til å forholde seg til den fossile energiens negative påvirkning på klimaet, faren for et svekket omdømme og den økonomiske risikoen som følger av omstillingen vi skal gjennom.

I petroleumssektoren handler klimarisiko først og fremst om risikoen for at selskapene og staten ikke vil få avkastning på investerte penger hvis markedet for fossil energi blir mindre enn forventet. Vi vet ikke helt når det skjer, men én dag vil det bli vanskelig å få solgt olje. Slutten på oljeproduksjonen i lykkelandet Norge kan komme langt tidligere enn det oljetoppene håper på.

U2-sangen «Running to stand still», som Aamot refererte til, handler for øvrig om hvor vanskelig det kan være å leve med en sterk avhengighet.

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Avatar

    Thomas Remme

    Et delmål på veien som ofte nevnes er halverte utslipp innen 2030. Det er kun 11 år til. Med dagens prioriteringer, kan det bli vanskelig. Fra 2030 er det satt av 20 år frem mot et utslippsnøytralt nivå (2050), der vi kompenserer for utslipp med opptak i ulike varianter karbonfangst, som beskrevet i artikkelen. Erfaringsmessig blir det ofte mer og mer krevende å nå mål når det nærmer seg 80-90%, fordi man naturlig nok begynner med de enkleste og rimeligste tiltakene.

    Ja, olje og gass har lagt grunnlaget for vår velferdsstat og en rivende teknologisk utvikling. Men vi må innrømme overfor oss selv og verden at vi nå må finne andre kilder til energi. Og det haster.

    Det sies ofte at Norge er et lite land, og det er helt riktig. Det er derfor vi må begynne utfasing av fossilnæringen til fordel for mer bærekraftige løsninger. En gradvis overgang vil sikre sysselsetting i takt med at nye næringer etableres – og det frigjøres fagfolk og ressurser til disse. Hav-vind, jordvarme, biogass, solceller og andre løsninger blir ikke til av seg selv. De nye næringene må få drahjelp, slik det ble lagt til rette for olje- og gassnæringen. Nå konkurrerer de om arbeidskraft og midler, og da taper ofte de som driver med fornybare løsninger.

    Dette handler ikke om å få folk flest til å drive med kompostering og kildesortering, dette krever modig næringspolitikk på nasjonalt nivå. Så langt er det dessverre lite å se til slikt.

  2. Kjell Traa

    Kjell Traa

    Det er en utbredt forestilling at dersom Norge går foran og struper sin oljevirksomhet, så vil resten av verden følge etter.
    Alternativet, om norsk oljeproduksjon trappes ned, er at andre produsentland med ledig kapasitet står klar til å fylle på, f.eks. regimet i Saudi Arabia, som vel er det siste vi ønsker skal kunne profittere på norsk naivitet.
    Norsk oljevirksomhet er underlagt verdens strengeste miljøkrav, til forskjell fra land som Russland, USA (skiferolje), Irak, Nigeria (for å trekke fram noen «verstingland»), hvor gassen som kommer opp sammen med oljen stort sett går i fakkel, eller mye verre, blir sluppet direkte ut i atmosfæren.
    Det beste vi kan gjøre, er å fortsette å produsere norsk olje og gass så lenge som mulig.

  3. Avatar

    Jorunn Lauvstad

    Det er ikke mulig å produsere grønt hydrogen fra naturgass med karbonfangst og lagring.
    Ved selve utvinningen skjer det lekkasje av metan. Hvis denne lekkasjen er på 3-4%, er
    naturgass like ille for klimaet som kullkraft. Det er heller ikke mulig å rense ut 100% CO2
    fra gassen, og mye energi går tapt under CCS. Hvem skal betale de kjempestore utgiftene
    til CCS? Naturgassen er jo allerede i ferd med å måtte konkurrere hardt mot grønn hydrogen
    og fornybar energi med lagring. Gassprodusentene har nok en drøm om at samfunnet skal ta de
    ekstra utgiftene. «Inntektene skal privatiseres, og utgiftene sosialiseres».

  4. Avatar

    Arne Daae Hopland

    Det mest fascinerende er at så få har oppdaget at norsk oljeindustri om få år (2-5) vil være utradert følge av billig solenergi, ikke som følge av miljøhensyn.

    Solenergi er allerede nå billigst mange steder, og er fremdeles i rivende teknologisk utvikling.

    Jeg har vanskelig for å se hvordan dette ikke kommer til å bli nokså katastrofalt for Norge.

Kommentarfeltet er stengt.