Mindre matsvinn: Bevisste forbrukere skaper endring - Energi og Klima

Mindre matsvinn: Bevisste forbrukere skaper endring

Det er en positiv endring på gang i Norge når det gjelder matsvinn. Folk er engasjerte, de ønsker å forandre en dårlig trend med mye matkasting. Vi kan bli en nasjon av matreddere.

Kampen mot matsvinn er en konkret miljøsak som folk forstår og gjerne bidrar til, skriver artikkelforfatteren.Foto: Jeremy Keith cb

Endringen bekreftes av dagligvarebransjen selv. Forbrukerne er bevisst eller ubevisst med og bidrar til disruptiv innovasjon.

I slutten av januar 2018 kunne Coop fortelle om et vekstdødt dagligvaremarked. En av forklaringene er at nordmenn er blitt flinkere til å spise opp maten som handles inn. – Det er i ferd med å skje noe positivt med matsvinn i husholdningene. Det merkes, forteller Coop-sjef i Midt-Norge, Torbjørn Skei, til E24.

En forståelig utfordring

Klima- og miljøsaker er ofte vanskelige å forstå for den vanlige borger. Det blir for lite håndfast for den enkelte. Hva kan jeg selv være med og gjøre?

Kampen mot matsvinn er mer konkret. Vi spiser alle mat hver eneste dag. Folk forstår at produksjon av mat etterlater seg et klimafotavtrykk. De forstår også at det ikke er bra å kaste mat vi handler inn. Utfordringen med å redusere matsvinn er derfor blitt noe svært mange kan gjøre noe med. Ved å gjøre noe så enkelt som å sørge for at maten som handles inn spises opp.

KLIMA, LANDBRUK OG MAT
Norsk klimastiftelse setter søkelys på klima, landbruk og mat. Rapporten «Matsystemet under press» belyser dette komplekse og viktige temaet fra ulike vinkler. 20. mars 2018 ble rapporten lagt fram på en #Klimafrokost i Bergen – se Mette Nygård Havres presentasjon på møtet. Artiklene fra rapporten er samlet på en egen temaside.

Handler mindre enn før

Ifølge Aftenposten pleier matforbruket å øke med ca 3 prosent i året målt i omsetning. I 2017 var veksten på bare halvannen prosent. Vi handler mindre enn før, og når vi handler så kjøper vi gjerne nedpriset mat i butikken. Mat som nærmer seg dato og dermed reddes før den ellers ville gått i avfallet. Dette gjør at dagligvarebransjen merker endringen på sin bunnlinje. De tjener ikke like godt som før. Det betyr at de må tenke nytt.

De siste årene er det gjort masse arbeid på politisk hold, i bransjeorganisasjoner og hos forbrukerne for å redusere matsvinnet. Selv leder jeg folkebevegelsen «Spis opp maten». Denne oppstod etter at jeg som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR med egne øyne så hvor mye spisbar mat hver og en av oss kaster. Nå har «Spis opp maten» 40000 følgere i sosiale medier. Daglig aktivitet med gode tips og ideer, samt positiv motivasjon, gjør at flere og flere ser at de kan være med og gjøre en forskjell.

Grønnere hverdag

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål som sier at vi skal halvere matsvinnet innen 2030. For folk flest blir dette stort og fjernt. Men når folk ser at de kan hjelpe til å nå målet ved å endre vaner på hjemmebane, ja, da er de med.

Jeg startet folkebevegelsen på mitt eget kjøkken for to år siden. Målet var at vi i min familie skulle bli grønnere i vår hverdag. Vi skulle også klare å ha et bedre fokus på maten vi spiser. Og selvsagt ha minst mulig svinn. Det gikk raskt sport i dette hos oss. Hvor lite matavfall kunne vi ha? Hva kunne vi lage av matrestene? Kunne vi drikke melk som hadde passert dato med to uker? Etter hvert ble dette så altoppslukende at jeg tok permisjon fra jobben i BIR og startet selskapet Grønne verdier. For å jobbe på heltid med å redusere matsvinn hos forbrukere og bedrifter.

Matsvinn på agendaen

En ting er å påvirke forbrukerne til endring, men hva med matbransjen selv? Hva skjer med den når forbrukerne endrer holdninger og handlevaner? Hva med politikerne som diskuterer målene, som setter høye ambisjoner?

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Det er helt klart at folkedypet selv ikke kan gjøre endringene politisk. Men når røsten fra folket vokser seg stor, ja, da får man med seg både media og politikerne. Noe som igjen kan føre til endring. Jeg er ganske sikker på at det er dette som holder på å skje i Norge nå.

Kampen mot matsvinn er på agendaen som aldri før. Alle dagligvarebutikker, hoteller, restauranter, ja selv Forbrukerrådet har fokus på reduksjon av matsvinn. Dette har Matvett mye av æren for. De jobber hver dag med å motivere bransjen selv til endring. De siste tallene fra dem viser også at svinnet har begynt å gå nedover i matbransjen. Fordi bransjen har måtte tenke nytt og ha sterkt søkelys på å redusere eget svinn. De har signert en bransjeavtale der de har forpliktet seg til å redusere svinnet, for å leve opp til de politiske målene som er satt. Bransjen ser at forbrukerne kan hjelpe dem å nå målene. Ved for eksempel at forbrukerne kjøper mer nedpriset mat.

Politisk forankret

Vi har dermed en sak som er politisk forankret med konkrete, overordnede mål. I tillegg klarer vi mer og mer å motivere den enkelte husstand. Det betyr at FNs bærekraftsmål om 50 prosent reduksjon av matsvinn innen 2030 er mulig å nå.

Det var forbrukerne som fikk rullet i gang ballen med å endre datomerkingen på mat. Jeg utfordret Q-meieriene og Tine meierier til å merke produktene sine bedre. Q-meieriene endret datomerkingen først, deretter kom både Tine, Nortura, Rema 1000 og Lerum etter. Datomerkingen «Best før, men ikke dårlig etter» har ført til et nytt ordtak på folkemunne og i sosiale medier; «#ikkedårligetter».

Nå har dagligvarebransjen forent seg og gått sammen om å endre datomerkingen til Best før, ofte god etter. Q-meieriene holder på Best før, men ikke dårlig etter. De er tross alt meieriet som hører på forbrukerne. De endrer ikke ordlyd fordi bransjen bestemmer det. De endrer først om forbrukerne ber dem om det.

Disruptiv innovasjon

At dagligvarebransjen selger mindre mat, vil kunne få en langsiktig effekt. Vi forbrukere fører til en disruptiv effekt som ikke bare gjør at hele dagligvarebransjen presses til å informere bedre på sine produkter for å hjelpe forbrukerne å spise opp maten de handler inn. Forbrukernes press fører også til en endring i tilbudet. Dette er tilbud og etterspørsel i praksis.

Oppfordring fra Q-meieriene.

Når etterspørselen minker, så vil det heller ikke være behov for butikker på hvert eneste gatehjørne. Det vil heller ikke være nødvendig for butikkene å kjøpe inn så mange varer som før. Dermed vil dette føre til endringer enda lenger bak i kjeden. Grossistene vil endre fokus og de vil etter krav fra forbrukerne sørge for at det som importeres, importeres i en mer miljøvennlig innpakning. Forbrukerne ønsker ikke å kjøpe epler som er innpakket i plastsokker. Gi oss heller en lenger sesong med norske epler! Grossistene må også redusere eget svinn, og dermed har de fleste av dem avtaler med matsentralene som popper opp rundt om i landet.

Med dette bidrar vi forbrukere til disruptiv innovasjon. Vi forstyrrer markedet slik det er i dag. Vi krever mer, både i forhold til miljø, priser og innhold i butikkene. Det vil trolig føre til endring i markedet, og dermed må noen av dagens forretningsmodeller innenfor matbransjen endres. Dette viser hvor stor makt vi forbrukere har.

Reflekterte barn

Jeg er rundt og holder foredrag for barn, unge og voksne om matsvinn. Det er ofte refleksjonene og spørsmålene til barna som brenner seg fast hos meg. Som jenten på ti år som rakk opp hånden etter foredrag og spurte: – Jeg er veldig opptatt av at vi skal spise opp maten og bruke så lite plast som mulig. Men min mor sier at det ikke er noe å bry seg med. Har du et råd til meg? Hvordan kan jeg få mamma med slik at hun forstår at vi kan være med og gjøre en forskjell?

Jeg er sikker på at denne oppvakte tiåringen klarer å overbevise sin mor og gjøre også henne til en matredder. For miljøflammen var tent i henne. Når flammen og motivasjonen er på plass, kan vi få frem positiv atferdsendring hos de fleste.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.