Klimatiltak eller politisk press frå Equinor – eller begge deler

Reaksjonane er mange og sprikande på utspelet frå Equinor om å redusere utsleppa sine – frå hyllest til påstandar om grønvasking. Eit forsøk på å rydde i debatten.

Like etter nyttår lanserte Equinor nye ambisjonar for å redusere sine klimagassutslepp i Noreg. Selskapet vil redusere utsleppa frå felt og landanlegg her i landet med 40 prosent innan 2030 og ned mot nær null innan 2050. I 2030 inneber det årlege kutt på over fem millionar tonn CO₂, tilsvarande om lag 10 prosent av dei totale utsleppa her i landet.

Dette høyres ut som ei gladmelding, men utspelet har fått blanda mottaking, ikkje minst på grunn av dei føresetnadene som er lagt inn i strategien.

Reaksjonane på utspelet frå Equinor er mange og sprikande – frå hyllest til påstandar om at det er grønvasking for å sikre seg stabile rammevilkår og nye leiteområde. Argumenta sveiper over eit stort felt frå teknologi og kvotesystem til økonomisk risiko, og det kan vere gode grunnar til å prøve å rydde litt i debatten. Skal vi vinne klimakampen, må argumenta som vi brukar, stå seg for kritisk vurdering. Vi kan ikkje tilpasse dei frå sak til sak dersom vi skal føre ein truverdig klimadebatt.

Blir grøn elektrisitet til fossil gass?

Ein sentral del av satsinga til Equinor er elektrifisering av oljeplattformer. Elektrisk kraft skal erstatte gassturbinar som slepp ut CO₂, og krafta skal i all hovudsak komme frå land. Flytande vindturbinar som Equinor planlegg å bygge med omfattande støtte frå Enova, vil utgjera ein liten del av det totale kraftbehovet.

Enkelte hevdar at elektrifisering vil redusere utsleppa i Noreg, men auke utsleppa andre stader. Den gassen som vi sparer på plattformene, kan seljast og bli brent andre stader. Vi gjer fornybar energi om til fossil gass, blir det sagt. Men slik er det ikkje. Forbruket av gass aukar i liten grad om det blir litt meir gass tilgjengeleg. Hadde det vore slik at å spare fossil energi fører til tilsvarande auke i forbruket andre stader, så hadde det heller ikkje vore noko poeng å redusere bruken av fossil energi i transportsektoren. Då blir det jo petroleum til overs som etter denne logikken vil bli brukt andre stader.

Ein annan innfallsvinkel er å sjå på kor store utslepp du er årsak til når du brenn ein normalkubikkmeter gass. Dei totale utsleppa er summen av dei utsleppa som kjem frå forbrenning av gassen og dei utsleppa som oppstår under utvinning av denne gassmengda. Når utsleppa frå utvinning går ned eller blir eliminert ved bruk av elektrisk straum, så går dei totale utsleppa ved å bruke ein normalkubikkmeter gass også ned.

Flyttar kvotesystemet utsleppa?

Utsleppa i Nordsjøen er underlagt det europeiske klimakvotesystemet EU ETS. Hovudfunksjonen i kvotesystemet er eit politisk styrt tak på dei totale utsleppa i det området som er omfatta av kvotesystemet. Ein del hevdar derfor at reduserte utslepp ein stad fører til at det blir ledige utsleppskvotar som gir rom for auka utslepp andre stader. Men det stemmer ikkje heilt.

Når utsleppa går ned, blir det lettare for politikarane å senke taket. Dessutan har det no komme nye reglar for EU ETS. I 2017 blei det innført ein mekanisme som gjer at overflødige kvotar kan bli skrota. Eg har lenge vore skeptisk til kvotesystemet, men det er uheldig om vi brukar kvotesystemet som argument mot tiltak for å redusere utslepp i kvotepliktig sektor.

Elles er det interessant å merke seg at kvotesystemet ofte blir brukt som argument mot å erstatte gass med elektrisitet, men aldri blir brukt som argument mot å erstatta kol med gass, noko som har den same effekten i kvotesystemet.

Økonomisk risiko

I utgangspunktet legg ikkje Equinor opp til offentleg støtte utover det som skal gå til teknologiutvikling for flytande vindturbinar. Men med det oljeskatteregimet vi har, er det staten som ber ein stor del av kostnadene og risikoen. Equinor har som utgangspunkt at klimatiltaka skal vere lønsame investeringar, og då får staten tilbake skattekronene sine. Men når vi ser på føresetnadene som selskapet legg til grunn, så er det ikkje fullt så enkelt.

I pressemeldinga skriv Equinor at dei har «lagt til grunn stabile rammevilkår, inkludert skattesystemet, og nødvendige investeringar i det landbaserte elektrisitetsnettet». Dersom nasjonale styresmakter eller internasjonal klimapolitikk endrar føresetnadene og forserer fram raskare nedtrapping av oljeaktiviteten, så vil levetida bli kortare, og investeringane vil ikkje vere like lønsame. I så fall vil ikkje staten få tilbake alle skattekronene den gir avkall på.

Alternativ bruk

Som omtalt har elektrifisering av oljeinstallasjonar ein positiv klimaeffekt. Men så lenge fornybar energi er ein knapp resurs, så er det relevant å stille spørsmål om alternativ bruk av krafta kan ha like god eller betre effekt. Å erstatte kol eller oljeprodukt med elektrisk kraft, gir isolert sett større klimaeffekt enn å erstatte gass. Det er ikkje gitt at dagens marknad og rammevilkår styrer den fornybare krafta dit den har støst klimaeffekt.

I diskusjonen om alternativ bruk er det også relevant å ta med prisutvikling og konsekvensar for sysselsetting. Det er vanskeleg å vurdere utviklinga i kraftmarknaden. Ulike interessentar presenterer ulike scenario. Så langt får industribedrifter her i landet tilgang til nødvendig kraft, og dei fleste skaffar seg langsiktige industrikontraktar. Alle nye store forbrukarar i nettet kan i prinsippet bidra til å auke kraftprisen, men vi manglar analyser av kva konsekvensar den omfattande elektrifiseringa kan få for kraftpris og nettleige.

Elektrifisering kan ikkje styre norsk oljepolitikk

Når Equinor legg til grunn stabile rammevilkår inkludert skattesystemet, så prøver dei sin vane tru å styre norsk oljepolitikk. I den nye strategien ligg det eit dårleg skjult trugsmål mot politikarane. Dersom dei endrar det gunstige oljeskatteregimet eller reduserer tilgangen til nye leiteområde, så vil dei sitte med ansvaret for at selskapet satsar mindre på å kutte klimautslepp. Kutt i utsleppa på kort sikt blir brukt som brekkstang for å utsetje den store og heilt nødvendige omstillinga vi står overfor.

CO₂-avgift og klimakvotar har gjort det lønsamt for Equinor å investere i tiltak for å redusere utslepp av klimagassar. Vi bør ikkje underkjenne at det isolert sett har ein positiv klimaeffekt. Men vi må ikkje la det styre diskusjonen om nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet. Det er ein stor og viktig debatt som det fører for langt å ta her. Men det vil vere eit nederlag både for demokratiet, klimaet og framtidig sysselsetting om Equinor får gjennomslag for sine føringar for denne debatten.