Klimanøytralitet: Et nøytralt begrep? - Energi og Klima

Klimanøytralitet: Et nøytralt begrep?

Hvilke verdier ligger til grunn for den politikken vi fører? Og hvordan kan et enkelt begrep potensielt føre til forskjellig politikk, avhengig av hvem som bruker det?

1 kommentar
Paris-avtalen feires av daværende FN-topper Christiana Figueres og Ban Ki-moon sammen med daværende utenriksminister og statsminister i Frankrike, Laurent Fabius og François Hollande. Norske forhandlere kunne feire litt ekstra desemberdagen i 2015: De fikk inn begrepet "klimanøytralitet" i avtaleteksten. Men hva innebærer egentlig det begrepet?Foto: FNcbnd

I forkant av klimaforhandlingene i Paris i 2015 hadde Norge forberedt en forhandlingsstrategi. Den inkluderte at man skulle jobbe for at begrepet klimanøytralitet, eller sekundært netto null utslipp, ble inkludert i det langsiktige målet til Paris-avtalen. Netto null utslipp sier mer om hva konsekvensen av de to begrepene vil være: Så lenge det er opptak av klimagasser kan man også slippe ut klimagasser. Ved at opptak og utslipp balanseres kan man dermed sørge for netto null utslipp.

Fig. 1: Klimanøytralitet forklart i den norske strategien for COP21 (Government of Norway, 2015, s. 6)

Artikkelen er basert på Tone Bjørndals masteroppgave «Climate Neutrality: Understanding Underlying Values», levert august 2018. 

Begge begrepene er forskjellige fra for eksempel fossilfritt eller nullutslipp, som indikerer at utslippene skal reduseres og fjernes. I min masteroppgave har jeg gjennomgått og analysert flere dokumenter fra den norske regjeringen. I disse er det tydelig at det eksisterer underliggende verdier i dokumentene, i tillegg til at selve begrepet klimanøytralitet ikke har en entydig definisjon. Forskjellige definisjoner av begrepet innebærer forskjellige politiske tiltak og konsekvenser. Dette gjør det viktig å diskutere begrepsbruken.

Analysen min omfatter tre dokumenter (Meld. St. 13 (2014-2015), Norges strategi for COP21 og Norges NDC), i tillegg er ti dokumenter fra perioden 2006-2017 gjennomgått for å finne deres definisjon av klimanøytralitet. Ved bruk av teori fra miljøetikk viser denne studien at de tre hoveddokumentene, inkludert bruken av begrepet klimanøytralitet, representerer en posisjon der «kun» mennesker har egenverdi og naturressurser kan substitueres med såkalt menneskelig kapital som jobber og velferd. Man vil bevare velferden for mennesker – og ikke for eksempel andre arter, eller hele økosystemer, med mindre det har en verdi eller nytte for mennesker. De representerer dermed antroposentrisme og svak bærekraft. Selv om det ikke er noen fasit på hva som er «rett» eller «galt» når det kommer til slike etiske posisjoner, har underliggende verdier konsekvenser. Det er derfor viktig at aktører er klar over dem.

Etter at Paris-avtalen ble vedtatt, ble det klart at Norges strategi om å inkludere klimanøytralitet hadde vært en suksess. Konseptet er beskrevet i artikkel 4 av avtalen: «(…) achieve a balance between anthropogenic emissions by sources and removals by sinks of greenhouse gases in the second half of this century (…)» (United Nations / Framework Convention on Climate Change, 2015, s. 21). Dette indikerer igjen hva den sentrale ideen bak klimanøytralitet er: Utslipp og opptak av klimagasser skal balanseres. Men hvordan skal utslippene tas opp eller reduseres? 

Som en del av initiativet Climate Neutral Now har FN definert klimanøytralitet som en trestegs prosess. Man skal måle og redusere utslipp, for så å kompensere for de utslippene man ikke klarer å redusere selv. I norske regjeringsdokument, fra 2006 og 2017, ser man et større mangfold i definisjoner:

Fig. 2: Forskjellige definisjoner av klimanøytralitet fra 13 norske regjeringsdokumenter (Bjørndal, 2018, s. 32)

I disse definisjonene er også det sentrale konseptet at utslipp skal balanseres. Forskjellen er i hovedsak når det gjelder hvordan opptak skal skje. Her nevner de forskjellige definisjonene løsninger som fangst og lagring av CO2 (CCS), kvotehandel, opptak i skog, opptak i hav og utslippsreduksjoner i andre land. Forskjellene i disse definisjonene bærer derfor med seg store forskjeller for politikken. En definisjon som fokuserer på CCS innebærer en annen politikk enn den som fokuserer på opptak i hav og skog.

Her er det også viktig å være oppmerksom på begrensninger ved bruk av visse løsninger, som muligheten til å oppskalere CCS, (u)sikkerheten i effekten av kvotekjøp og i for eksempel regnskogsatsingen som nylig ble kritisert av Riksrevisjonen. Et åpenbart mål bør være å redusere usikkerheten rundt oppnåelse av de vedtatte temperaturmålene. For uansett hvilken etisk posisjon regjeringen eller verdens land har, vil klimaendringene ha konsekvenser for det man mener har egenverdi. Enten det er mennesker, organismer eller hele økosystemer.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Ad

Et åpenbart mål bør være å redusere usikkerheten rundt oppnåelse av de vedtatte temperaturmålene. For uansett hvilken etisk posisjon regjeringen eller verdens land har, vil klimaendringene ha konsekvenser for det man mener har egenverdi, være seg mennesker, organismer eller hele økosystemer.

Om forskjellene i definisjonene er bevisst eller ubevisst fra de forskjellige regjeringers side er ikke mulig å si basert på dette, men studien viser hvordan begrepet klimanøytralitet kan tolkes i forskjellige retninger, og at det er usikkert hva bruken av det vil bety for norsk – og global – klimapolitikk.

Kilder:

Bjørndal, Tone. (2018). Climate Neutrality: Understanding Underlying Values. (MSc Master), Københavns Universitet.

Government of Norway. (2015). Norway’s Intended Nationally Determined Contribution. unfccc.int: UNFCCC.

United Nations / Framework Convention on Climate Change. (2015). Adoption of the Paris Agreement. 21st Conference of the Parties, Paris: United Nations.

Én kommentar

  1. Gunnar Kvaal

    Til Klimanøytralitet.
    Stortinget forsterket i vår regjeringens avfallsmelding hvor kretsløpbegrepet har en sentral plass. I klimadiskusjonen har carbonkretsløpet og særlig fotosyntese – som naturens fantastiske CCS – stort sett vært underkommunisert. Dermed har man ikke fått et faktabilde av carbonkretsløpet, carbonbinding og klimanøytralitet. Dette har faktisk svekket arbeidet for klimanøytralitet i Norge vesentlig. Gjør man klimanøytralitet til et politisk begrep, kan alt mulig skje. Gjør man det til et spørsmål om faktisk regnskap for utslipp til og fjerning av klimagasser fra atmosfæren, er svaret i prinsippet svært enkelt. Men det kan gjenstå noen målemessige utfordringer.

    Gunnar Kvaal

    Storsteinnes

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima