Kan vi stole på næringslivets klimalederskap?
Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.
Under One Planet-møtet i Paris i desember 2017 sa FNs generalsekretær António Guterres at «vi må bygge tillit og redusere risiko, bruke tilgjengelige ressurser best mulig og bruke finanssektoren på nye måter». Å bygge tillit vil bli spesielt avgjørende mellom den rikeste delen av verden og utviklingsland og sårbare land, mente Guterres, og han oppfordret privat sektor i utviklede økonomier til å akselerere sin innsats mot klimaendringer.
Manglende tillit er en av årsakene til at forskere fra utviklingsland nylig meldte i Nature at det er deres land som må få styre forsøk på klimafiksing (climate engineering), siden disse vil bli hardest rammet av global oppvarming. Atiq Rahman fra Bangladesh, kommentarens hovedforfatter, sier til Reuters at verdens utviklede økonomier «fullstendig har mislykkes» fordi de har meldt utilstrekkelige reduksjoner i sine utslipp. Klimafiksing blir derfor nødvendig for å unngå ekstrem oppvarming. Rahman viser til den store risikoen ved slike inngrep, men hevder man ikke har noe valg – fordi verden er på vei mot minst tre graders oppvarming i forhold til førindustriell snitt-temperatur.
Privat sektor som pådriver
Tillit vil bli en nøkkelfaktor i arbeidet med å takle stadig mer krevende klimautfordringer. I mai inviterer Business for Peace-stiftelsen til konferanse i Oslo, under temaet «Building Trust – Accelerating Climate Leadership». Målet er å synliggjøre hvordan aktører i privat sektor kan være pådrivere overfor andre virksomheter og styresmakter. I løpet av to dager vil deltakere fra mange land se nærmere på hvordan man kan bygge den tilliten som skal til for å akselerere overgangen til en global lavkarbonøkonomi.
Årets konferanse åpner med lansering av Oslo Climate Leadership Declaration. Denne er utviklet i samarbeid med interessenter og ledere for globale virksomheter.
I 2017 tok Business for Peace kontakt med We Mean Business-koalisjonen. Denne består av organisasjoner som arbeider for en hurtigere overgang til et lavkarbonsamfunn, ved hjelp av vitenskapelige og økonomiske styringsverktøy. We Mean Business har hatt stor innflytelse internasjonalt og står bak flere klimainitiativer som støttes av globalt næringsliv. Koalisjonen har i betydelig grad bidratt til bevisstgjøring omkring hvordan privat sektor best kan gjøre en innsats.
Det er mulig å delta på ulike programposter under Business for Peace Summit 2018. Enkelte arrangement krever invitasjon fra stiftelsen, til andre er det åpen påmelding. Lanseringen av deklarasjonen skjer i samarbeid med Norsk klimastiftelse, i form av en #Klimafrokost på Grand Hotel, 15. mai klokken 08-10.
Koalisjonspartneren Carbon Disclosure Project (CDP) er en av verdens fremste når det gjelder overvåkning av privat sektors klimainnsats. CDP er en forkjemper for at privat sektor må anvende vitenskapsbaserte mål i sitt arbeid og er en av grunnleggerne av Science Based Targets-initiativet (SBTi) som mange store virksomheter er begynt å måle sin innsats ved hjelp av. Bak initiativet står FNs Global Compact, World Resources Institute, World Wildlife Fund for Nature og CDP. Ved å slå sammen sine ressurser i initiativet har man utviklet et godt verktøy for selskaper som ønsker veiledning og langsiktig kontroll med klimainnsatsen, slik at man bedre kan rapportere om kumulativ utvikling og utveksle erfaringer. Virksomheter setter mål for utslippsreduksjoner som kan verifiseres på vitenskapelig grunnlag og styrer så etter disse. I sektorer der man ennå ikke har nødvendig metodologi samarbeider initiativets eksperter med selskaper for å utvikle egnede mål og metode for å få til reduksjoner.
Vitenskapsbaserte tiltak og mål
Oslo Climate Leadership Declaration har som mål å bevisstgjøre næringslivet om muligheten til å arbeide med vitenskapsbaserte mål. Til lanseringen i mai kommer Christiana Figueres, kjent som en av arkitektene bak Paris-avtalen. Hun arbeider nå som Convener for Mission 2020 og er pådriver for seks milepæler for klimainnsats før 2020. De seks milepælene er definert med mål om å nå utslippstoppen i 2020. Her vil valgene privat sektor foretar være avgjørende. I sin presentasjon vil Figueres orientere om global status og mulighetene Mission 2020 har identifisert.
Leder for We Mean Business, Nigel Topping, vil forklare hvordan SBTi samarbeider med virksomheter. Mange store, globale selskap er i gang med ambisiøse vitenskapsbaserte tiltak som viser vei både i egen og andre sektorer.
Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO, vil vise hvordan klima- og grønne obligasjoner kan fremskynde arbeidet med å møte bærekraftmålene (SDG-ene). FNs generalsekretær Guterres har ofte vist til slike obligasjoner som en spesielt effektiv måte å møte utfordringene på, da de hurtig flytter midler dit de gjør mest nytte, samtidig som skadelige investeringer reduseres. UN Global Compact, den frivillige sammenslutningen av næringsvirksomheter som arbeider for bærekraft, har fokusert på hvordan man kan mobilisere finans og store kapitalaktører. På konferansens andre dag vil dette bli gransket i en rundebordsesjon som har fått navnet «Trusting the Big Money».
Tap av tillit til næringslivet
Årets Business for Peace Summit har som mål å sette lys på tillitsdimensjonen, som er avgjørende i arbeidet med å takle klimautfordringene og med å møte bærekraftmålene. Dersom privat sektor ikke får nødvendig tillit vil den heller ikke kunne oppfylle sitt potensial som bidragsyter. Dette er også åpningstema for rundebordskonferansen, som innledes av Matt Harrington fra Edelman. Han vil vise resultatene fra selskapets Trust Barometer før det åpnes for diskusjon omkring hvordan næringslivet kan imøtegå det betydelige tapet av tillit selskapets målinger kan vise til. Edelmans målinger har vist et betydelig tillitstap for næringslivsaktører, over lang tid, og mistilliten er spesielt stor i USA. Dette «tillitsunderskuddet» (av Edelman kalt trust deficit) betyr at næringslivet møtes med større skepsis, samtidig som motiver trekkes i tvil.
Det har lenge vært vist til risikoen for at nasjoner griper til kortsiktige og risikable virkemidler i kampen mot klimaendringer, virkemidler som kan være gunstige ett sted, men til stor skade andre steder. Forslaget om nødvendig klimafiksing, fordi verdens utviklede økonomier ikke gjør nok, kan vise seg å være et stort sjansespill. Det mangler ikke på advarsler mot så altomfattende inngrep. Generalsekretær Guterres mener at dersom man kan vise til at privat sektor frivillig melder inn reduksjoner i tråd med Paris-avtalen, kan dette påvirke styresmakter til å være mer ambisiøse med nasjonalt fastsatte bidrag. Dette kan motvirke at land eller regioner tyr til ekstreme virkemidler for å bekjempe klimaendringene.
Paul Simpson, CDPs president, ser klare fordeler gjennom SBTi: «Å sette vitenskapsbaserte mål er et effektivt verktøy som kan sikre næringslivet vekst og konkurransefordeler i overgangen til lavkarbonøkonomien. Det sender også et sterkt signal til myndigheter verden over om at næringslivet forholder seg til Paris-avtalen, noe som åpner for at vi alle kan forflytte oss lenger og hurtigere for å oppfylle avtalens mål.» Simpson samarbeider nært med Anand Mahindra, som er co-chair for Global Climate Action Summit, som skal arrangeres i San Francisco i september. Vert i San Francisco er Californias guvernør Jerry Brown, som reagerte sterkt da USA meldte at landet trekker seg ut av Paris-avtalen. Brown ønsker å vise at Paris-avtalen har sterk støtte i USA. Privat sektors klimainnsats vil stå sentralt i San Francisco, og i G20 i Buenos Aires og FN-møtet COP24 i Katowice senere i år — målet er at Oslo Climate Leadership Declaration skal være med på veien.
Business for Peace-stiftelsen
Hvert år utpeker en uavhengig komité bestående av nobelprisvinnere i fred og økonomi hvem som skal motta årets Business for Peace-utmerkelse. Prisen henger høyt internasjonalt og har fått støtte fra Det internasjonale handelskammeret, FNs utviklingsprogram UNDP, UN Global Compact og Principles for Responsible Investment (PRI).
Disse er også nominasjonspartnere til prisen og søker verden over etter kandidater som innfrir kriteriene. Blant vinnerne finnes mange kjente, globale næringslivsledere, men også mindre kjente og like verdige mottakere som har bidratt med beundringsverdig innsats som fortjener anerkjennelse. Stiftelsen arbeider for å skape oppmerksomhet omkring det å være forretningsverdig – being businessworthy – som er å skape økonomiske verdier og verdier for samfunnet på en ansvarsfull og bærekraftig måte. Begrepet er i ferd med å innarbeides verden over og ble hyllet av Lise Kingo, CEO og direktør for UN Global Compact, da hun kunngjorde mottakerne av 2018 Business for Peace Award. Disse vil bli hedret i en prisseremoni i Oslo rådhus under avslutningen på årets Summit.