Havvind – en industriell mulighet
Potensialet for utbygging av havvind i Europa er mye større hvis nordsjølandene samarbeider og etablerer en egen Nordsjøregion for havvind, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Charlie Chesvick/iStock).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Havvind er en voksende næring globalt og en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem.
«Havvind – en industriell mulighet» er den første rapporten fra Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS), et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) ved NTNU.
I rapporten har vi oppsummert studier gjort ved forskningssenteret FME CenSES og gjennomført nye studier som viser at Norge har et større havvindpotensial hvis vi samarbeider med de andre nordsjølandene.
Stort potensial for enNordsjøregion for havvind
Tidligere CenSES-studier har vist at Norge kan ha over 40 GW vindkraft i 2050, hvor en stor andel kan være offshore. Nye modellstudier viser at potensialet er mye større hvis nordsjølandene samarbeider og etablerer en egen Nordsjøregion for havvind.
De ferske analysene viser et betydelig vekstpotensial, under den forutsetningen at nordsjølandene samarbeider og gjør økonomisk rasjonelle valg.
Noen hovedfunn:
Satsingsområde og ambisjoner
Havvind har vært et satsingsområde innen klimavennlig teknologi i Norge siden 2008, spesielt på bakgrunn av mulighetene for å «gjenbruke» kompetanse og ressurser fra norsk maritim/offshore sektor.
Et uttrykt mål fra norsk næringsliv er en markedsandel på 10 prosent for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030. Dette tilsvarer å tidoble norsk eksport innen havvind fra 5 milliarder kroner til 50 milliarder. Dette anses realistisk, men krever en industriell satsing og en opptrapping av både grunnleggende og anvendt forskning på området.
Norsk industri har et fortrinn innen flytende havvind-teknologi
Mens det ved årsskiftet 2018/19 var installert ca. 4500 havvind-turbiner i Europa, så var det kun 11 flytende havvind-turbiner globalt, hvorav seks av disse er Equinors Hywind.
Flere norske olje- og gass- selskaper har vist interesse for havvind. Likheter mellom havvind og offshore olje og gass skulle tilsi at norsk industri har teknologiske fortrinn for å kunne konkurrere innenfor havvind, og kanskje spesielt innen flytende havvind som er på et tidligere stadium i utviklingen og hvor Norge har hatt en pionerrolle gjennom utviklingen av det flytende vindkraftkonseptet Hywind. Studier viser derimot at de markedsmessige utfordringene for mange bedrifter er vel så store som de teknologiske. Det er ressurskrevende å bli kjent med nye markeder.
Mange selskaper vil derfor ha stor nytte av at det etableres pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Det vil i tillegg til å demonstrere kompetanse og nye løsninger, gi havvindreferanser, skape verdifull erfaring og bidra til å utvikle en norsk leverandørindustri.
Videre forskningsområder
Norges nåværende fortrinn innen havvind er kunnskapsbasert. For å bevare dette fortrinnet må norsk industri utvikle smartere og bedre løsninger, noe som krever godt samspill mellom industri, utdanning, forskning og innovasjon. Dette er teknologiske områder hvor norske FoU-miljø har sterk kompetanse og hvor norsk industri har mulighet til å oppnå vesentlige fordeler:
Våre anbefalinger
En storstilt utbygging over en 30-års periode vil kreve at man bygger industriell kapasitet fra en tidlig fase hvor teknologien er umoden til den blir en storskala kostnadseffektiv ressurs i Europas kraftforsyning. Dette vil kreve koordinert handling mellom næringsliv, politikk, forskning og utdanning og økt samarbeid om utbygging i utvalgte regioner. Dette må det politisk legges til rette for. Gevinsten for Norge kan ligge i både krafteksport og teknologieksport.
Vi anbefaler:
En norsk satsing på havvind med FoU og et program for utbygging vil bidra til å redusere kostnaden for havvind. Det vil gi en større utbygging globalt, mer ren energi og bidra vesentlig til oppnåelse av klimamål. Norsk eksport av teknologi og elektrisitet vil både gi verdiskaping og nye arbeidsplasser.
Vindkraftdebatt på Arendalsuka
Se opptak av presentasjon av forskning og debatt i regi av NTNU i Arendal 13. august med fagfolk og politikere: Auke Lont, Statnett, Jannicke Hilland, BKK, Henriette Undrum, Equinor, Stig Tore Laugen, Trønderenergi, Kjetil Lund, NVE, Ellinor Marita Jåma, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Sametinget, Anders Bjartnes, Klimastiftelsen. Rikard Gaarder Knutsen, Statssekretær OED, FrP, Lars Haltbrekken, SV, Lene Westgard-Halle, Høyre, Ruth Grung, Arbeiderpartiet, Maren Grøthe, Senterpartiet, Tove Eivindsen, Venstre.