Midt under koronakrisen la
Europakommisjonen 11. mars
fram en svært ambisiøs handlingsplan
for å omstille økonomien til en sirkulær økonomi der avfall ikke
lenger finnes. Mens tidligere planer om sirkulær økonomi i stor
grad har handlet om avfallshåndtering er det nå mer snakk om
produksjon og forbruk.

Sirkulær
økonomi betyr at EUs borgere skal
få tilgang på høykvalitetsprodukter som varer lenger og er
designet for reparasjon, gjenbruk, ombruk og effektiv resirkulering.
Samtidig skal man legge til rette for en bedre ressursutnyttelse over
hele kontinentet.

Hvis prinsippene om sirkulær økonomi tas i bruk på bred front i økonomien, kan EU øke sitt samlede bruttonasjonalprodukt med 0,5 prosent innen 2030 og skape om lag 700 000 nye jobber i samme periode, ifølge en studie gjengitt i handlingsplanen.

Samtidig løftes sirkulær økonomi fram
som nøkkelelement i å nå klimamålene
og en viktig del av EUs grønne giv (European Green Deal).

Bærekraftige produkter

Initiativene
i planen tar for seg hele livssyklusen til ulike produkter, fra
design og produksjon
til
bruk, reparasjon, gjenbruk og resirkulering.

Det
overordnede målet er at ressurser skal utnyttes på en bedre og mer
langsiktig måte. Derfor legger planen opp til at levetiden på
produkter skal økes, og de må være enkle å reparere. Når et
produkt har utspilt sin rolle,
skal ressursene det er laget av tilbake i det økonomiske kretsløpet
og brukes til å lage nye produkter.

Planen
legger opp til å:

Bevisste forbrukere

Forbrukermakten
står sentralt i arbeidet med å etablere en sirkulær økonomi.
Derfor ønsker Europakommisjonen å gi forbrukerne tilgang på mer
informasjon om produkters forventede levetid og muligheter for
reparasjon, før de bestemmer hvilket produkt de ønsker kjøpe. Slik
vil man legge til rette for at den enkelte forbruker kan ta mer
miljøbevisste valg, og dermed gi produsentene et insentiv til å
produsere mer miljøvennlige produkter.

Planen
legger opp til å:

Avfallsreduksjon og resirkulering

Det
mest effektive tiltaket for å redusere den totale mengden avfall er
å kaste mindre. Noe avfall vil uansett oppstå, også i en sirkulær
økonomi. Da er det viktig at avfall kan gjøres om til produkter av
høy kvalitet, og at ressursene ikke går til spille. Derfor varsler
Kommisjonen at den vil lansere ny lovgivning som reduserer
avfallsmengden og stiller strengere krav til resirkulering.

Planen
legger opp til å:

Utvalgte bransjer

Kommisjonen
har valgt å rette søkelyset mot de bransjene som bruker mest
ressurser, og hvor potensialet ved sirkulære tiltak er størst.
Disse er også sentrale verdikjeder som står for en stor andel av
EUs totale avfallsproduksjon og klimagassutslipp.

De
utvalgte bransjene er i første rekke elektronikk og
kommunikasjonsteknologi, tekstiler, plastikk, bygg og anlegg,
forpakning, batterier, kjøretøy og næringsmidler.

Planen
legger opp til å:

Hva betyr dette for Norge?

Det
norske markedet er tett sammenvevd med det europeiske.
Når EU-markedet endrer karakter, må Norge henge med. Om vi ikke er
tidlig ute med å ta inn over oss signalene i EUs handlingsplan for
sirkulærøkonomi,
havner vi bakpå.

Virke
har lenge ment at Norge kjører på et for lavt gir i omstillingen
til en sirkulær økonomi. Regjeringen har sagt at den
vil vente helt til jul med å lansere vår nasjonale strategi for
sirkulær økonomi. Det er altfor lenge, og gir signaler om at dette
har lav prioritet.

Når
EU lanserer sin pakke bør derfor norske myndigheter kjenne sin
besøkelsestid, og få fortgang i arbeidet. EYs gjennomgang av status på grønn omstilling i norsk næringsliv i
2019 pekte på manglende fokus på sirkulær økonomi.

Virke
peker derfor på følgende tre tiltak: