Europa skal omstilles til en sirkulær økonomi – henger Norge med?
Tekstiler og klesproduksjon er blant de prioriterte bransjene når Europa skal omstille seg til en sirkulær økonomi, mener Europakommisjonen. (Foto: Inditex)
Midt under koronakrisen la
Europakommisjonen 11. mars
fram en svært ambisiøs handlingsplan
for å omstille økonomien til en sirkulær økonomi der avfall ikke
lenger finnes. Mens tidligere planer om sirkulær økonomi i stor
grad har handlet om avfallshåndtering er det nå mer snakk om
produksjon og forbruk.
Sirkulær
økonomi betyr at EUs borgere skal
få tilgang på høykvalitetsprodukter som varer lenger og er
designet for reparasjon, gjenbruk, ombruk og effektiv resirkulering.
Samtidig skal man legge til rette for en bedre ressursutnyttelse over
hele kontinentet.
Hvis prinsippene om sirkulær økonomi tas i bruk på bred front i økonomien, kan EU øke sitt samlede bruttonasjonalprodukt med 0,5 prosent innen 2030 og skape om lag 700 000 nye jobber i samme periode, ifølge en studie gjengitt i handlingsplanen.
Samtidig løftes sirkulær økonomi fram
som nøkkelelement i å nå klimamålene
og en viktig del av EUs grønne giv (European Green Deal).
Bærekraftige produkter
Initiativene
i planen tar for seg hele livssyklusen til ulike produkter, fra
design og produksjon
til
bruk, reparasjon, gjenbruk og resirkulering.
Det
overordnede målet er at ressurser skal utnyttes på en bedre og mer
langsiktig måte. Derfor legger planen opp til at levetiden på
produkter skal økes, og de må være enkle å reparere. Når et
produkt har utspilt sin rolle,
skal ressursene det er laget av tilbake i det økonomiske kretsløpet
og brukes til å lage nye produkter.
Planen
legger opp til å:
