De viktigste
klimaforhandlingene siden Paris-avtalen i 2015 ble nylig avsluttet i
Katowice i Polen, og landene kom på overtid frem til en felles
regelbok for hvordan utslippskuttene fra Paris-avtalen faktisk skal
gjennomføres, måles og sammenlignes. Kina gjentok sine løfter om
at landet skal oppfylle sine forpliktelser i Paris-avtalen. Vil Kina
klare det – og kan det også ta globalt lederskap på klima?

Kina er i dag
verdens desidert største utslipper av klimagasser, og står for hele
27 prosent av globale utslipp. Kull er en av hovedårsakene – men
også den viktigste driveren bak den formidable økonomiske veksten
landet har hatt de siste 40 årene. Veksten har løftet hele 800
millioner (!) mennesker ut av fattigdom. Baksiden av medaljen er
CO₂-utslipp, luftforurensning og høye nivåer av PM2.5, små
helsefarlige partikler som i de fleste byene
overskrider nivået anbefalt av Verdens helseorganisasjon.

Vendepunktet

2014 var på mange
måter en milepæl i Kinas klima- og energipolitikk. Landet erklærte
krig mot forurensning, besluttet å endre energibruk, få bort den
helsefarlige smogen og endelig få tilbake en sårt etterlengtet blå
himmel. Videre ble 'Den
nye normalen'
lansert, en politikk med fokus på lavere vekst og mer bærekraftig
økonomi. Kina sa også for første gang at landet ville ta
sikte på å nå utslippstoppen i 2030 eller før. For
første gang satte landet også et bindende mål i den 13.
Femårsplanen (2016–2020)
om at kull ikke skal utgjøre mer enn 58 prosent av energibildet
innen 2020, og aller helst mindre. Ikke-fossil energi skal utgjøre
15 prosent innen 2020, og 20 prosent innen 2030.

For
å nå disse målsetningene
kreves det enorme investeringer: I 2017 økte Kina sin
solcellekapasitet mer enn hele resten av verden til
sammen, og landet investerte 126 milliarder
dollar i fornybar energi. Også i transportsektoren skjer det store
endringer: 40 prosent av verdens elbiler –
og 99 prosent av alle elektriske busser –
finnes i Kina. Klima, energi og miljø står altså høyt på den
politiske agendaen. Målet er en såkalt "økologisk
sivilisasjon"
– et overordnet mål om bærekraftig utvikling og miljøvern –
som frontes av president Xi Jinping.

Ser resultater

Arbeidet
siden 2014 har gitt resultater. Luftforurensningen har gått ned i
mange byer, inkludert i "verstingbyen",
hovedstaden Beijing, der partikkelforurensningen er redusert med over
20 prosent siden i fjor. Videre har miljøverndepartementet fått
utvidet sitt mandat av Folkekongressen i år, et viktig politisk grep
for bl. a. å styrke synergier mellom klima og miljø, samt følge
opp og straffe miljøbrudd.

Også et annet
sentralt poeng styrker Kinas posisjon på klima: Det er aksept på
høyeste politiske nivå i Kina at klimaendringene skjer nå, og at
de er menneskeskapte. Kinas vitenskapelige ekspertise – som også
deltok i arbeidet med høstens rapport forfattet av FNs klimapanel –
har bidratt til en økt forståelse av klimaendringene både når det
gjelder CO₂-utslipp og virkningen av klimaendringene nasjonalt.
Sårbarhet og tilpasning er blitt stadig viktigere da klimaendringene
har store økonomiske og sosiale konsekvenser i Kina.

Den politiske linjen
ligger fast, og målet er økologisk sivilisasjon og
energirevolusjon, intet mindre. Det er lite sannsynlig at Kina kommer
til å gå tilbake på dette.

Handelskrigen truer

Det betyr ikke at
det ikke finnes skjær i sjøen – tvert imot finnes det flust av
dem. Foreløpige data for 2018 viser en økning i Kinas produksjon og
forbruk av kull, samt økt produksjon av stål og aluminium. Kinas
CO₂-utslipp for de tre første månedene i 2018 er 4 prosent høyere
enn i samme periode i 2017, grunnet økt etterspørsel etter kull,
olje og gass. Dette settes også i sammenheng med handelskrigen
mellom USA og Kina, som rammer økonomien. Kinas visjon om en grønn
fremtid basert på ren energi fordrer dessuten krevende nasjonale
reformer, også institusjonelle, som kan integrere vindkraft og
solenergi i et elektrisitetssystem og en økonomi som er grunnlagt på
kull.

Globalt spiller Kina
en lederrolle allerede, i og med satsingen på ren energi, der landet
ser store økonomiske muligheter og utviklingen skjer raskt.
Investeringene landet gjør både innen fornybar energi og elektriske
kjøretøy gjør at vi står overfor et paradigmeskifte med globale
implikasjoner. Både FN og EU ser til Kina og håper landet kan
spille en sterkere rolle i fraværet av lederskap fra USA. Dette ble
også tydelig i Katowice, da Kina endret posisjon i forhandlingene og
bidro til at det til slutt ble enighet om et felles sett med regler
for alle land, på oppfordring om kompromiss fra FNs generalsekretær
Antonio Guterres. Kina spiller også en positiv lederrolle som
nøkkelmedlem av G77 og bidrar til klimasamarbeid gjennom
sør-sør-prosjekter.

Men Kina – som de
fleste land – må gjøre enda mer for å redusere sine utslipp. For
eksempel vil det være viktig at Kinas globale Belt and
Road-initiativ, som innebærer storstilte infrastruktur-utbygginger i
nær 70 land, blir grønt og klimavennlig. Kina mener alvor og vil
fortsette sitt energi- og klimaarbeid både nasjonalt og globalt, da
landet har en egeninteresse i å få bukt med forurensning og
utslipp. I tillegg ser Kina muligheten for å lede en global fornybar
energirevolusjon. En fortsatt satsing på ren og fornybar energi i og
utenfor Kina vil kunne bringe landet helt frem i teten på
klimalederskap.

Både for miljøet
og klimaets skyld bør vi heie på Kina…