En pinlig verdensrekord

Bruk og kast – må vi bytte ut elektroniske duppeditter fullt så ofte som i dag? (Foto: Elkjøp).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
I Norge er vi stolte over at vi har en produsentansvarsordning som gjør det lett for oss å levere inn elektronikk, enten om den er ødelagt eller fordi vi bare ikke bruker den lenger.
Men nettopp vårt forbruk synes å være et vanskelig tema i klima- og miljødebatten. Politikere og næringsliv snakker om hvor gode vi er på resirkulering, men lite om reparasjon og lengre levetid. Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden – 26 kg per innbygger i 2019, ifølge Global E-waste Monitor. En pinlig verdensrekord som har sin pris – også for miljøet.
Elektronikk er den raskest voksende avfallsstrømmen i verden. Årlig kastes det 54 millioner tonn elektronikk (2019), som tilsvarer vekten av 5400 Eiffeltårn.
Elektronikk inneholder mange kritiske metaller som det er forventet en knapphet på – råvarer som vi også trenger til utbyggingen av fornybar energi. I tillegg har produksjonen som kjent store klimagassutslipp og dårlige arbeidsforhold i gruver og fabrikker.
Hjemmekontor og generelt mer tid i hjemmet bidro til å øke salget av elektronikk i Norge med hele 18 prosent i 2020. En god del av dette er naturlig, da vi i så stor grad bruker tid på digitale flater gjennom jobb og det sosiale.
Men det kan være mye å spare på å ta bedre vare på tingene våre. I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt ha kjøpt 36 mobiltelefoner hver, ifølge Framtiden i våre hender. En rapport fra miljøorganisasjonen EEB viser at dersom alle i EU forlenger levetiden på mobiltelefon med ett år, sparer vi utslipp tilsvarende det å fjerne 1 million biler fra veiene.
