Hetebølger – Klimavakten – Energi og Klima
KLIMAVAKTEN

Hetebølger

Ekstreme temperaturer: Utvikling og konsekvenser.

70000

Dødsfall i hetebølge Europa 2003

Flere dager med ekstremt høye temperaturer og flere, mer intense og langvarige hetebølger vil med høy grad av sikkerhet inntreffe i dette århundret som følge av global oppvarming, ifølge FNs klimapanel. Forskere har allerede observert en økning i slike ekstremhendelser de siste tiårene.

Hetebølger har konsekvenser for mange områder av samfunn og natur, fremfor alt folkehelse, energisystemet, landbruk, skogbruk og økosystemer.

Hva er en hetebølge?

Hetebølge defineres på ulike måter, og det finnes ikke én allment brukt definisjon. FNs klimapanel beskriver en hetebølge som en periode med unormalt og ukomfortabelt varmt vær. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon er en hetebølge en ekstremværhendelse med markert oppvarming av luften over et stort område, som varer fra noen få dager til noen få uker.

Mer spesifikke definisjoner av hetebølge finnes i forskningen: En periode på minst to eller tre dager i strekk der den daglige maksimumstemperaturen overskrider en spesifisert terskel som er beregnet ut fra lokale klimaforhold.

Regionale fenomener

Hetebølger er regionale fenomener. Det som er en forventet temperatur en vårdag i indiske Chennai, ville bli regnet som en hetebølge i Frankrike. Forskere definerer derfor hetebølger ut fra lokale meteorologiske data (se tekstboks).

Grafen over viser én måte å dokumentere utviklingen i hetebølger på. Denne indeksen viser den høyeste temperaturen på den varmeste dagen for et landområde i det nordlige Europa per år for perioden 1979–2018 (landområdet er markert i kartet i animasjonen nedenfor). Indeksen er beregnet av seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO Senter for klimaforskning på bakgrunn av detaljerte meteorologiske data (reanalyse) for hele perioden. Dataene er blitt gjort tilgjengelig av Det europeiske værsenteret (ECMWF).

Animasjonen nedenfor viser daglige maksimumstemperaturer for juli 2018 (vist som avvik fra gjennomsnittet for 1981–2010) i det samme landområdet i det nordlige Europa. Sommeren 2018 var det hetebølger i flere områder på den nordlige halvkule.

Daglige maksimumstemperaturer for alle dager i juli 2018 vist som avvik fra gjennomsnittet for 1981–2010. Det markerte området er avgrenset av bredde-/lengdegrad: 45–70N/0–30E. Kilde: Nathalie Schaller/Fabio Crameri/ERA5

Påvirkning av natur og samfunn

Hetebølger kan påvirke natur og samfunn både direkte og indirekte. Flere av måtene hetebølger påvirker på, henger sammen, og kan forsterke de negative effektene.

  • Økosystemer og CO2-opptak: En økning i varme år kan føre til at økosystemenes evne til å binde CO2 blir redusert. Skog kan som følge av ekstreme temperaturer bli en netto kilde til utslipp istedenfor å fungere som karbonlager. En slik effekt ble observert i Europa i forbindelse med hetebølgen i 2003.
  • Landbruk og matsystem: Ekstreme temperaturer påvirker avlinger negativt. Mange typer vekster er særlig følsomme for ekstremtemperaturer som opptrer like før bestøvingsfasen. Kornavlinger kan bli redusert av svært høye temperaturer, og kvaliteten bli dårligere. En varmere klode vil gjøre det vanskeligere å dyrke de viktigste matvekstene, som mais og andre matkorn, der de gror best i dag. Avlinger av ris, som er en basismatvare i mange deler av Asia, kan bli redusert som følge av ekstremtemperaturer.
  • Folkehelse: Hetebølger og ekstreme temperaturer påvirker folkehelsen negativt både direkte og indirekte. Hetebølger øker dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer, og er også knyttet til økning i selvmord. Eldre mennesker er mest utsatt, men også fattige eller sosialt isolerte mennesker rammes hyppigere. Antall mennesker som er blitt utsatt for hetebølger har økt kraftig på 2000-tallet, med topper i 2010 og 2015. Også i tropiske strøk, der folk er bedre akklimatisert til høye temperaturer, er befolkningen utsatt for de helsemessige virkningene av hetebølger. Indirekte helse- og andre samfunnseffekter inkluderer søvnproblemer, lavere produktivitet i arbeidslivet og mer kriminalitet.
  • Energisystemer og annen infrastruktur: Hetebølger kan øke presset på energisystemet. Kapasiteten i kraftnettet og kraftverk (som kull- og gasskraftverk) kan bli redusert samtidig som etterspørselen etter strøm til bl.a. kjøling øker. Tørkeperioder kan opptre i forbindelse med hetebølger og påvirke tilgangen på vann til kjøling av kraftverk. Transportinfrastruktur som broer og andre konstruksjoner kan også skades av ekstremtemperatur.

Stor sannsynlighet for alvorlige hetebølger

Klimaforskernes modeller tilsier betydelig økning i ekstremt høye temperaturer innen slutten av dette århundret. Det er «så godt som helt sikkert» at økninger i frekvens og omfang av ekstremt varme dager og reduksjon i ekstremt kalde dager vil inntreffe i løpet av tiårene mot år 2100 i global skala, skriver FNs klimapanel i en rapport. Forskerne anser det også som «svært sannsynlig» at lengden, frekvensen og/eller intensiteten i varme perioder eller hetebølger vil øke over de fleste landområder (se tekstboks om begrepsbruken i klimapanelets rapporter).

Begrepsbruk fra FNs klimapanel

FNs klimapanel har utviklet egne begreper for å kommunisere hvor sikre ulike forskningsfunn er. Rapporten det er henvist til i denne artikkelen er «Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation» fra 2012. Formuleringen «Så godt som sikkert» betyr at det som beskrives regnes som 99-100 prosent sikkert. «Svært sannsynlig» betyr 90-100 prosent sikkerhet.

Det er økende sannsynlighet for ekstreme hetebølger i dagens klima i Europa og i de kommende tiårene, viser studier. Med dagens klimaforhold kan vi oppleve enda større hetebølger enn den som rammet Sentral-Europa i 2003. I perioden 2021–2040 kan det inntreffe hendelser som er like store som eller større enn hetebølgen i Russland i 2010 i omfang og varighet. Denne hetebølgen er den verste som har vært registrert i Europa siden man begynte med observasjoner av slike hendelser. Rekorder for natt- og dagtemperatur, utstrekning, snitt- og makstemperatur og varighet ble slått. En slik hetebølge kan inntreffe hvor som helst i Europa.

Sommeren 2018 var det flere hetebølger i ulike regioner på samme tid. En studie fra Vogel og forskerkolleger konkluderer med at en slik uvanlig situasjon ikke kan forklares uten menneskeskapt global oppvarming. Ifølge forskerne vil sannsynligheten for at lignende hetebølger opptrer igjen øke drastisk (fra 65 prosent til 97 prosent sannsynlighet) hvis den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 2 grader istedenfor 1,5 grader.

Hvor alvorlige og mange hetebølgene vil bli, avhenger av utviklingen i klimagassutslipp utover i århundret. Med økning i global gjennomsnittstemperatur på 1,5 grader (ambisjonen i Paris-avtalen) vil 350 millioner mennesker verden over bli utsatt for ekstreme temperaturer i en slik grad at det kraftig reduserer deres evne til å gjøre vanlig arbeid i årets varmeste måned. Med 2,5 grader temperaturøkning vil rundt en milliard mennesker rammes av dette.

Tilpasning til ekstremtemperatur

I en artikkel har forskerne Sonia I. Seneviratne og kolleger pekt på at klimadebatten ofte dreier seg om den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen og følgene den vil ha. Men det er økninger i ekstremverdiene som har mest å si for folkehelse, landbruk, økosystemer og infrastruktur. Forskning på utviklingen de siste tiårene tyder på at økningen i temperatur er størst nettopp i de «mest ekstreme ekstremverdiene», skriver forskerne.

Erfaringer med hetebølger viser at klimatilpasning er livsviktig. Hetebølgen i Frankrike og andre deler av Europa i 2003 førte til rundt 70000 for tidlige dødsfall. Denne høye dødeligheten førte til økt bevissthet om farene ved høye temperaturer og endringer i hvordan helsevesenet og andre aktører håndterer slike situasjoner. Frankrike utarbeidet en nasjonal plan for hetebølger. Blant tiltakene var identifisering av sårbare grupper og styrking av helsevesenets kompetanse og planlegging. En hetebølge i Frankrike i 2006 (riktignok ikke så intens som i 2003) resulterte i 2000 for tidlige dødsfall, betydelig lavere enn det man ville forvente ut fra tidligere erfaringer.

India er et av landene som er mest utsatt for hetebølger. En rekke av landets storbyer og delstater har utformet handlingsplaner for å håndtere ekstreme temperaturer, og på nasjonalt nivå er det laget et veikart for hvordan India skal dekke sitt behov for kjøling de neste 20 årene. Få indiske husholdninger har i dag luftkjøler, og en sterk økning i salget av slike anlegg vil i seg selv bidra til økte utslipp.

Mange tilpasningstiltak kan gjøres for å redusere de negative effektene av hetebølger. Myndigheter må informere befolkningen på en effektiv måte. Byer kan tilpasses ved for eksempel flere grøntområder som har en kjølende effekt og skaper skygge, flere flater som reflekterer ut solinnstrålingen, og bedre isolasjon av bygninger som reduserer energibehovet til nedkjøling.

Les mer om Hetebølge