Sveitsiske isbreer har i år mistet 5,5 prosent av volumet. Siden 2000 har 32 kubikk-kilometer is forsvunnet fra breene.

2026 ble det nest verste året for isbreene i alpelandet, bare slått av 2022, melder det nasjonale målenettverket Glamos og det sveitsiske vitenskapsakademiet.

De siste fem årene har vært eksepsjonelle: Nær 20 prosent av volumet i isbreene er borte siden 2021. De 1300 sveitsiske isbreene har et gjenværende volum på 42,6 kubikk-kilometer. I år 2000 var det 74,9 kubikk-kilometer.

Dette er årsakene til den enorme smeltingen i 2026, slår rapporten fast:

• Svært lite snø om vinteren. Snøen smeltet raskt bort, og isdekket ble liggende bart og ubeskyttet.
• Hetebølger. Månedene juni til august var de varmeste som er målt i Sveits. Landet hadde flere intense hetebølger, med få dager med normal temperatur i mellom. Hete over lang tid fører til de største tapene av is.
• Lite snøfall i sommermånedene og mye sol bidro også.

Snødekket på breene forsvant svært tidlig i høyder opp til 2800 meter. Det var 76 dager fra mai til september hvor frysepunktet lå på over 4000 meter, en ny rekord.

Noen isbreer er forsvunnet helt på få år. Et eksempel er breen Plattalvafirn.

Først mye smeltevann – så mindre

De siste årenes smelting har ført til at enorme mengder vann har rent ned i lavereliggende områder. Men toppen er nå trolig nådd i mengden smeltevann per år, skriver forskerne. Det er fordi totalvolumet av breene er blitt så mye mindre. Dermed faller også mengden vann, til tross for at tapet av isvolum relativt sett er rekordhøyt.

– Denne nedadgående trenden, til tross for økende temperaturer og smeltegrad, er forventet å skape viktige utfordringer for den fremtidige styringen av vannressurser (vanning, vannkraftproduksjon, økologi, transport), særlig i tørkeperioder, skriver forskerne.

Svalbard: Rask smelting av hav-breer

Isbreene på Svalbard mister også is i høyt tempo. De marine brefrontene – isbreer som strekker seg ut i havet – trekker seg stadig raskere tilbake, melder Norsk Polarinstitutt.

I 2026 ble det satt ny rekord for bresmeltingen. Mange steder har breene trukket seg helt opp på land. NRK omtalte saken først.

– Vi har statistikk for hver enkelt isbre, og den viser at flere store breer på Svalbard trakk seg tilbake med 600 til 900 meter mellom 2024 og 2026, sier glasiolog Geir Moholdt.

Breene som går ut i havet kan smelte med flere meter per dag, mens breene på land smelter med noen meter per år, skriver Norsk Polarinstitutt.

– Havet smelter ut små hulrom under brefronten som gjør at isen over blir ustabil og kollapser, med kalving av isfjell og isklumper som resultat. På grunn av havoppvarming skjer dette raskere og over en lengre periode av året enn tidligere, skriver instituttet.

Økt temperatur i havet bidrar mer til smeltingen av den marine brefronten enn høyere lufttemperatur.

Havstigning: Smelting av is som ligger på land, er en av hovedårsakene til at havet stiger. Smelting av isbreer og iskappene på Grønland og Antarktis står for om lag 50 prosent av havstigningen.