Utslippene fra skipsfarten er både lavest og høyest på seks år - Energi og Klima

Utslippene fra skipsfarten er både lavest og høyest på seks år

De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.

CO2-utslippene fra innenriks sjøfart og fiske har gått ned med 1,4 millioner tonn siden 2012, samtidig som CO2-utslippene har økt med 1,8 millioner tonn i norske havområder. Foto: Kirsten Å. Øystesecb

Fra 2012 til 2017 gikk CO2-utslippene fra innenriks sjøfart og fiske ned fra 4,2 til 2,8 millioner tonn. Samtidig økte utslippene fra skipsfarten i norske havområder, inkludert internasjonal trafikk og gjennomgangstrafikk, fra 6,6 til 8,4 millioner tonn CO2.

Når utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030 er det selvsagt bra at det ser ut som om vi er på rett vei. Problemet er at datagrunnlaget er mangelfullt. Vi har ikke data som forteller hvorfor utslippene fra innenriks sjøfart og fiske er gått ned fem år på rad samtidig som utslippene fra skipsfarten i norske havområder har økt i samme periode. Uten bedre kontroll på utslippsdataene blir det vanskelig å sette inn effektive tiltak som sikrer at vi faktisk halverer utslippene innen 2030.

Først litt om utslipp fra innenriks sjøfart og fiske

I Norges offisielle utslippsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) defineres innenriks sjøfart og fiske som næringsfartøy som går mellom norske havner og mellom norske havner og offshore-installasjoner. Fartøy som går mellom en norsk og en utenlandsk havn eller som kun krysser norske havområder uten å gå til land, teller ikke med. Det gjør heller ikke ca. en million fritidsbåter (som slipper ut rundt en halv million tonn CO2). I SSB-regnskapet er dette «motorredskaper».  

Utslippstall er basert på salg av drivstoff

Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske beregnes ut fra salg av drivstoff i Norge. Det betyr at hvis et fartøy kjøper drivstoff i utlandet, så teller ikke utslippene med i det norske regnskapet selv om fartøyet går i innenlandsk trafikk.

Tallene fra statistikken «Sal av petroleumsprodukt» er grovmasket. «Sjøfart» er én kategori, og den kan ikke splittes opp i skipskategorier som bulkskip, passasjerskip eller supplybåter.

Fartøyspesifikke utslippstall finnes imidlertid for all skipstrafikk som opererer i norske havområder i Kystverket sin «Havbase». Denne databasen inneholder utslippstall basert på AIS-data (Automatisk Identifikasjons System) for all nasjonal og internasjonal trafikk i Barentshavet, Nordsjøen og Norskehavet. AIS er et antikollisjonshjelpemiddel og alle fartøy over en viss størrelse er pålagt å bruke AIS-utstyr. Informasjon om fartøyene sammen med hastighet, benyttes til å beregne utslippene fra fartøyene.

Dataene i «Havbase» viser at mens norske utslipp fra innenriks sjøfart og fiske har gått ned hvert år siden 2012, så har de totale utslippene i norske havområder, inklusiv utslippene fra internasjonal trafikk og gjennomgangstrafikk, økt hvert år. Utslippene fra cruiseskip har økt med i overkant av 100 000 tonn, utslipp fra andre passasjerskip har økt med over 500 000 tonn, og utslipp fra offshore servicebåter har økt med over 100 000 tonn. Totalt var CO2-utslippene 1,8 millioner tonn høyere i 2017 enn i 2012.

Hvorfor reduseres norske utslipp?

Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske er redusert fordi næringen kjøper mindre petroleumsprodukter. Salg av petroleumsprodukter er redusert fra 738 millioner liter i 2012 til 451 millioner liter i 2017. Særlig har salget av tungdestillat og tungolje falt markant. Den positive forklaringen på at næringen både kjøper færre liter diesel og olje og dermed slipper ut mindre, er at skipsfarten går over til å bruke mindre utslippsintensive drivstoff. I tillegg tas det i bruk ny teknologi som reduserer energibehovet. Men en del av nedgangen kan også skyldes lavere aktivitet, særlig for offshore supplyskip, og så kan det også være at flere fartøy bunkrer drivstoff utenfor Norge.

Utslippene skal halveres innen 2030

I Granavolden-plattformen har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti satt som ambisjon at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030.

Det er grunn til å anta at 2005 er referanseår for målet, siden 2005 benyttes som referanseår for øvrige klimamål i ikke-kvotepliktig sektor.

Ad

I 2005 var CO2-utslippene fra innenriks sjøfart og fiske 3,6 millioner tonn. Utslippene gikk opp frem til 2012, før de altså har gått ned hvert år siden.

Når vi skal halvere disse utslippene, så hjelper det lite for det globale klimaet om vi når målet ved å flytte trafikken ut av landet eller over på vei. Det hjelper heller ikke om vi når målet ved å kjøpe drivstoffet i utlandet.

[Relatert]

For å ha kontroll på at vi faktisk kutter utslippene, må vi starte med bedre data også i den offisielle utslipps-statistikken. Vi kan ikke forholde oss til «sjøfart og fiske» som én kategori. Vi må ta for oss hver enkelt fartøyskategori og ha konkrete tiltak for å redusere bruken av diesel og olje.

Skal vi redusere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske på en måte som monner og som har en klimagevinst, trengs det nye grønne løsninger. Og det trengs nullutslipps- og lavutslipps-løsninger som ikke bare funker for innenriks sjøfart og fiske, men som også drar internasjonal skipsfart i en grønnere retning.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.