– Det er på sin plass å ha en løpende diskusjon om hvor stor risiko staten faktisk skal ta i letefasen, sa finanspolitisk talsperson for Ap, Marianne Marthinsen, ifølge Aftenposten i en diskusjon under Arendalsuka forrige måned. Hun siktet til den såkalte leterefusjonsordningen som ble innført i 2005 og som sikrer at oljeselskaper som ikke er i skatteposisjon får dekket minst 78 prosent av utgiftene dersom de ikke finner drivverdige olje- eller gassfelt. Ifølge Oljeskattekontoret brukte staten Norge i 2015 13,3 milliarder kroner på leterefusjonsordningen, i alt 38 selskaper mottok penger fra ordningen.

Marthinsens utspill førte til en opphetet politisk debatt. Høyres stortingsrepresentant Tina Bru fra Rogaland kommenterte saken slik overfor VG:

– Det er viktig at man ikke vingler på oljenæringens rammevilkår, slik Ap gjør. De trenger stabile rammevilkår. Jeg forstår at partiet får kjeft fra fagbevegelsen for å lufte disse tankene. Her er vi på samme linje som dem.

– Vinglingen viser manglende forståelse for hva næringen er og hvordan rammevilkårene fungerer. Det ser ut som at Marianne Marthinsen har kjøpt ideen om at leterefusjon er subsidier til næringen. Det er det ikke, sa Bru ifølge VG.

Men Marianne Marthinsen er ikke eneste politiker som har foreslått å revurdere de generøse tilskuddsordningene ved leting etter olje – eller som har «vinglet», slik Tina Bru beskriver det. Flere i Høyre har tatt til orde for det samme som Ap-politikeren.

25. januar i år hadde Vestlandets største kraftselskap BKK og Norsk klimastiftelse en ettermiddagssamling i Bergen med tema Grønn konkurransekraft på Vestlandet. Per Sandberg fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft og Nordeas Thina M. Saltvedt holdt hovedinnledningene, i salen satt om lag 200 deltagere, først og fremst fra regionalt næringsliv. I den påfølgende politiske samtalen om hvordan politikken kan legge til rette for grønn verdiskaping kom temaene alternativ bruk av penger og virkemidler opp. Venstres nestleder, hordalendingen Terje Breivik, sa det han og Venstre har ment før – at det er på tide å bruke virkemidler og penger på en måte som reflekterer behovet for nyskaping og at de drøye 13 milliardene som ble utbetalt i leterefusjon til oljeselskaper året kunne vært bedre brukt som incentiver til næringer vi skal leve av lengre enn vi kan leve av oljen. Han tok til orde for å revidere oljeskatteregimet i og med at Paris-avtalen og klimaendringer har endret situasjonen siden leterefusjonsordningen ble iverksatt i 2005.

Høyres stortingsrepresentant fra Hordaland, Ove Trellvik, bidro fra scenen med politiske kommentarer sammen med Breivik. Trellvik sitter i næringskomiteen og klarte med kampvotering å skaffe seg den gjeve andreplassen etter statsminister Erna Solberg under nominasjonsmøtet i Hordaland Høyre, nominasjonskomiteen hadde innstilt ham på en femteplass. Med andre ord er dette en mann fotfolket i Hordaland Høyre har tillit til. På direkte spørsmål sa Ove Trellvik seg enig med Breivik, Trellvik mente at oljeskatteregimet og leterefusjonsordningen hittil hadde tjent Norge godt, men at situasjonen nå var endret og at det derfor også kunne være fornuftig å gjøre endringer. Selv om utsagnet kom fra en høyremann skapte det verken sjokkbølger eller høylydte protester, bare positive twittermeldinger.

Høyrekandidat: – Subsidiert solnedgang

Rett før jul i 2015 ga Norsk klimastiftelse ut første del av rapporten Oljeskatten i energiomstillingens tid, der Mats Kikrebirkeland var en av skribentene. Kirkebirkeland er en voksende stjerne i Oslo Høyre. I forbindelse med nominasjonsprosessen i Oslo Høyre før årets stortingsvalg plasserte nominasjonskomiteen ham på en 12. plass på Oslo-listen, men 28-åringen klarte selv å argumentere seg opp til en 10. plass.

Kirkebirkeland starter artikkelen i Klimastiftelsens rapport med å slå fast følgende:

– Det trengs en seriøs diskusjon om det er riktig at staten skal ta opptil 90 prosent av risikoen ved oljeleting og investeringer. Det bør vurderes om mer risiko bør vris over på de private petroleumsselskapene, ved å gradvis fjerne friinntekter, gunstige avskrivingsregler og leterefusjonsordningen.

I artikkelen Subsidiert solnedgang, som Kirkebirkeland skrev for borgerlige Minerva samme år, heter det at leterefusjonsordningen kan tolkes som en form for indirekte «subsidie», at den etter intensjon har vært en suksess, men at det er grunn til å stille spørsmål om hvor lenge denne gunstige ordningen skal vare. Han påpekte at ordningen bidrar til en vridning av kapital og arbeidsressurser bort fra andre selskaper og sektorer som også har svært høy risiko for å bomme. Høyres stortingskandidat konkluderte slik:

– Høyre bør derfor, etter min mening, gå inn for en fjerning av refusjonsordningen for letekostnader, og bidra til en gradvis nedtrapping av de gunstige avskrivingssatsene innen 2020-2025.

Også Høyres andre støtteparti Kristelig Folkeparti har tatt til orde for å gjøre noe med leterefusjonsordningen. I DN i september 2015 sa KrF ved stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide fra Møre og Romsdal – medlem i Energi- og miljøkomiteen – følgende:

– Vi vil være med på en revurdering av ordningen, men ønsker ikke nå å si at vi vil redusere den. Staten går inn med såpass mye penger i disse prosjektene, og derfor er det viktig at vi hele tiden vurderer dette.

Utspillet førte ikke til tilsvarende rabalder a la angrepene Marianne Marthinsen ble utsatt for.

Statsminister Solbergs fossile subsidie

Som en kuriosa til slutt kan nevnes at våre folkevalgte heller ikke alltid er enige med seg selv om leterefusjonsordningen er en subsidie eller ikke. Høsten 2014 bruke statsminister Erna Solberg selv subsidiebegrepet i sin omtale av leterefusjonsordningen:

– Vi har subsidier i letefasen hvis ikke du finner olje. Det er ikke subsidiering av oljeproduksjon, men tomme hull under havbunnen. Det som produseres, er høyt skattet i Norge, sa Solberg i et intervju med NTB, gjengitt i Aftenposten.

Våren 2016 hadde pipen fått en annen lyd, i et intervju med NTB – gjengitt i Dagsavisen – sa statsministeren følgende:

– Jeg er helt uenig i at det finnes statlige subsidieordninger for oljenæringen.

Men leterefusjonsordningen er under press enten man velger å kalle den næringsstøtte, statsstøtte eller rammevilkår eller om man tar den helt ut og kaller det en subsidie slik statsminister Solberg gjorde i 2014.

Kanskje kommer vi et skritt nærmere fasiten om ikke så lenge. For snaue tre uker siden klaget miljøstiftelsen Bellona det norske oljeskattesystemet inn for ESA, med den begrunnelsen at det er en ulovlig subsidie. Aftenposten skrev slik om Frederic Hauges initiativ:

– Han understreker at denne subsidieringen av olje og gass går på bekostning av andre energiformer, som ikke får slike subsidier. Hauge hevder at skatteordningen undergraver Paris-avtalen, den internasjonale klimaavtalen fra 2015.

Uansett hva barnet måte hete: Når valgkampen om få dager er over er det å håpe at vi får et mindre febrilsk forhold til en overmoden diskusjon om så vel leterefusjonsordningen, eventuelle norske fossile subsidier og oljeskatteregimet for øvrig. Rett før valget er strategien til de fleste politikere tilsynelatende at det gjelder å sitte musestille i båten når temaet bringes på bane, eventuelt fossro hvis man har vært så modig at man har tenkt litt høyt om disse ordningene. Etter valget må vi håpe at vår hjemlige andedam byr på noe smulere farvann og at også leterefusjon og oljeskatteregime kan diskuteres nøkternt uten å skape de store bølgene.

Vil du lese mer om det norske oljeskatteregimet finner du mer i rapportene Oljeskatten i energiomstillingens tid. Del 1. (2015) og Oljeskatten i energiomstillingens tid: På tide med innstramminger? Del 2. (2016)

Vil du vite hvem som har mottatt leterefusjon uten å betale skatt kan du sjekke Klimastiftelsens oversikt Skatt og subsidier på norsk sokkel . Nye tall for 2016 kommer om en drøy måned, disse blir lagt ut på Klimastiftelsen.no og Energi og Klima.