1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Svein Tveitdal
Svein Tveitdal
Sivilingeniør, tidl. FN-direktør. Arbeider som klimarådgiver.
Publisert 4. desember 2018
Sist oppdatert 4.12.2018, 15:51
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Nådeløs tids­skvis

De neste to ukene vil vise hva møtet i Katowice vil få til når det gjelder økt ambisjonsnivå. Håpet om at verden vil ta til fornuft og gå til krig mot utslippene, må ikke gis opp.

belchatow_greenpeace_2018_

Kullkraftverket Belchatow i Polen er Europas største. Foto tatt av Greenpeace Polska under en aksjon i forkant av klimaforhandlingene i Katowice.

Publisert 4. desember 2018
Sist oppdatert 4.12.2018, 15:51
Artikkelen er mer enn to år gammel
Svein Tveitdal
Svein Tveitdal
Sivilingeniør, tidl. FN-direktør. Arbeider som klimarådgiver.

Ambisjonsnivået for å kutte globale klimagassutslipp må økes dramatisk for å nå globale klimamål. Det er en innebygd mekanisme for dette i Paris-avtalen. En var allerede klar over i Paris 2015 at de frivillige forpliktelsene (NDC) landene der la på bordet, ville gi en oppvarming på over tre grader.

Det ble derfor lagt inn i avtalen at ambisjonene må økes i framtida. Dette skal skje hvert femte år – første gang i 2020. Det er derfor viktig at slutterklæringen fra Katowice gir en mest mulig konkret henstilling til landene om å øke ambisjonene for utslippskutt gjennom grundige prosesser i 2019 for presentasjon på COP26 i 2020.

Blogger fra COP24 i Katowice

Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Han var leder av Klimavalg 2013. Tveitdal er akkreditert NGO-deltaker i Katowice for ForUM for utvikling og miljø. Han blogger om sine inntrykk for Besteforeldrenes klimaaksjon og Energi og Klima.

Den nye rapporten til FNs klimapanel om den betydelige forskjellen på 1,5 og to grader oppvarming bør sette støkken i noen hver, og være en skikkelig vekker for å få fart i ambisjonsnivået på møtet. Rapporten kom i riktig tid og vil spille en sentral og positiv rolle i forhandlingene.

Det er fortsatt mulig å begrense oppvarmingen til 1,5°C, men tidsskvisen er nådeløs. Globale utslipp må ned med 50 prosent innen 2030. Ifølge FNs miljøprogram må landene de neste 11 årene øke kuttene fem ganger så mye som de la på bordet i Paris for å møte 1,5C°-målet. Status per i dag er til å fortvile over. De fleste landene ser ikke engang ut til å klare å oppfylle det de lovet i Paris.

Men alt som går i riktig retning, er viktig. Ledet av Marshalløyene har mer enn 30 land, inklusive Norge, støttet en erklæring for økt ambisjonsnivå. I tillegg vil flere land som allerede er klare til å øke ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner i 2020 annonsere dette på møtet i Katowice.

De neste to ukene vil vise hva møtet i Katowice vil få til når det gjelder økt ambisjonsnivå. Den positive nyheten er at EU har annonsert at unionen som den første større økonomien tar sikte på å være klimanøytral i 2050. Frankrike og Kina var enige på G20-møtet fredag om å gi «høyeste politiske forpliktelse» for gjennomføring av Paris-avtalen. Men målene for 2030 fra EU er ikke i tråd med det som kreves for å begrense oppvarmingen til 1,5C°, og Kina er ifølge ny rapport på en utslippsbane som vil gi 5 grader temperaturøkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den brutale virkeligheten er at kløften til det som er nødvendig for å bevare kloden for barnebarna våre, fortsetter å øke. Men håpet om at verden vil ta til fornuft og gå til krig mot utslippene, må ikke gis opp. Paris-avtalen representerer i så fall en mekanisme som kan gjøre dette effektivt å organisere. Å tilrettelegge for dette gjør forhandlingene i Katowice viktige selv om de konkrete resultatene som snur utviklingen nok vil utebli.

Våre støttespillere

ANNONSE
Bluesky

Les også

Fem voksne mennesker, tre kvinner foran og to bak, står smilende sammen i et rom med rosa vegger og en åpen tredør.

Da Stortinget tok livet av klimamålet 

Så dette er hvordan et klimamål dør: Til stående applaus. Hva i alle dager har skjedd med norsk miljøbevegelse, spør Mathias Fischer i Initiativ Vest.

9. desember 2025
Les mer
Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
En mann i dress og slips står utendørs til venstre, og en kvinne i lyseblå blazer står innendørs til høyre. Begge smiler til kameraet.

Hva koster det å nå klimamålet for 2035?

Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden av å nå Norges klimamål for 2035? Tre professorer ved Handelshøyskolen NMBU tar for seg debatten om kostnadene ved klimapolitikken.

10. oktober 2025
Les mer
Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026