Klimamålene ute av kurs – hvem har skylda?

Klimapolitikken Kina, Russland og Canada fører nå vil sende verden inn i en katastrofal oppvarming på over fem grader innen slutten av århundret, ifølge ny forskningsrapport.

I en ny rapport publisert i tidsskriftet Nature Communications rangeres landenes klimamål slik de ble lagt på bordet i Paris for tre år siden. Målet med rapporten er ifølge forfatterne å informere klimaforhandlerne når de i disse dager begynner prosessen med å øke ambisjonene i landenes egne klimamål som de skal rapportere om på FN-møtet COP26 om to år. Her beregnes det hvordan temperaturen vil øke om andre land følger deres eksempel.

Blogger fra COP24 i Katowice

Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Han var leder av Klimavalg 2013. Tveitdal er akkreditert NGO-deltaker i Katowice for ForUM for utvikling og miljø. Han blogger om sine inntrykk for Besteforeldrenes klimaaksjon og Energi og Klima.

Ifølge rapporten vil Kina, Russland og Canadas nåværende klimapolitikk sende verden inn i en katastrofal oppvarming på over fem grader innen slutten av århundret.

USA og Australia er bare litt bak og vil sende temperaturstigningen opp mer enn fire grader over førindustrielle nivåer. Selv EU, som vanligvis regnes som pådriver for en ambisiøs klimapolitikk, vil med sin politikk gi en temperaturøkning på over tre grader om andre land følger EUs mål. Norge kommer godt ut i denne sammenligningen – om alle fulgte Norges planer vil temperaturen stige i overkant av to grader, ifølge rapporten.

Blant de store økonomiene er det India som viser vei med et mål som bare vil gi litt over to grader oppvarming. Utviklingslandene kommer generelt best ut, delvis fordi de har færre fabrikker, kraftverk og biler, noe som betyr at de har lave utslipp i utgangspunktet. På motsatt side av spekteret finner vi industrigiganten Kina og store energieksportører som nesten ikke gjør noe for å begrense utslippene, som Saudi-Arabia.

Nesten alle land bruker beregningsmetoder for egne mål som kommer gunstigst mulig ut i forhold til andre land, sier forfatterne. Rapporten kan således brukes til å sjekke hvordan deres bidrag kan oppfattes av andre land, og om de oppfattes som klimaforbilder eller sinker. På rapportens hjemmeside er det enkelt å sammenligne landene.