Ved inngangen til 2010-tallet fantes det fortsatt enkelte som omtalte vind og sol som «alternativ energi.» Ikke nå lenger, og trenden fortsetter. Sol- og vindenergi vil stå for 80 prosent av investeringene i ny kraftproduksjon globalt fram mot 2050, anslår analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance.

Det grønne skiftet i kraftsektoren skaper nye arbeidsplasser. Mer enn 4,5 millioner jobbet med sol- og vindenergi verden over i 2017, en dobling fra fem år tidligere.

Sterk vekst internasjonalt, færre arbeidsplasser i Norge

I Norge – motsatt av alle politiske visjoner – var det færre sol- og vindarbeidsplasser i 2017 enn i 2009. Disse næringene hadde i underkant av 4 000 arbeidsplasser i 2017, en nedgang på noen hundre fra åtte år tidligere. Det viser en kartlegging Menon Economics har gjort for Eksportkreditt Norge.

Fire tusen utgjør om lag to promille av arbeidsstyrken her i landet.

Også eksporten av fornybar teknologi, utstyr og tjenester ble redusert i perioden, fra 8 milliarder kroner i 2009 til litt under 6 milliarder kroner i 2017. Samlet norsk eksport i 2017 var om lag 1 200 milliarder.

Tall for 2018 er ennå ikke klare, men de vil uansett ikke vise veldig store endringer.

Potensial for solenergi

Bak både eksport- og sysselsettingsfallet ligger nedstengingen av solselskapet RECs produksjon i Norge i 2012. En del mindre solselskap gikk med i det dragsuget.

Det gror i asken fra REC. Fra midten av 2010-tallet ble det igjen liv i i RECs gamle fabrikkhaller på Herøya (Elkem Solar, nylig omdøpt til REC Solar Norway) og i Glomfjord (Norwegian Crystals). Disse to selskapene pluss Norsun i Årdal har vist at norske solleverandører kan hevde seg i knallhard internasjonal konkurranse. (REC Solar Norway og Norwegian Crystal er nå i vinter rammet av permitteringer etter kraftige prisfall i verdikjeden til sol). Scatec Solar har brøytet vei som internasjonal utbygger og solstrømprodusent.

Solpotensialet er stort.

Kan 2020-årene bli tiåret for flytende offshore vind?

Men kanskje er det vindenergi som skal sørge for gjennombruddet for norsk grønn energiteknologi inn i 2020-tallet. Antall vindarbeidsplasser er tredoblet og eksporten femdoblet fra 2009 til 2017, riktignok fra svært lave nivåer.

Utbyggingen av vindparker på land skaper arbeidsplasser, men havvind står for brorparten. Det er innen offshore vind potensialet for en global norsk leverandørindustri ligger.

De store oljeserviceselskapene Kværner og Aker Solutions satser nå på vind. Equinor har en posisjon på utbygging av bunnfaste prosjekter og er ledende på flytende teknologi med Hywind-konseptet.

I dag står det mer enn 6 000 bunnfaste turbiner i sjøen verden over, og bare 11 flytende.

Flytende havvind kan nå stå foran sitt kommersielle gjennombrudd. Hvis det skjer kan flytende vind skape mellom 16 000 og 43 000 arbeidsplasser i Norge innen 2030, gitt en utbygging på 1 GW i Norge kombinert med en sterk norsk eksportindustri. Det anslo Multiconsult i en rapport tidligere denne uka om samfunnsøkonomiske ringvirkninger av Equinors planlagte Hywind Tampen-prosjekt.

Flest fornybararbeidsplasser finnes innen vannkraft: om lag 8 000. Kompetansen må vedlikeholdes, men vekstpotensialet er mer begrenset. Eksporten er på om lag en halv milliard kroner, under en halv promille av total eksport.

Stort håp, men spredte resultater

Det grønne skiftet kan skimtes innen andre næringer. Norske selskaper har lederposisjoner innen grønn maritim. For eksempel skal 70 elferjer bygges innen 2022. Leverandører av ballastvannrenseanlegg sliter med å levere raskt nok, inkludert til kunder i utlandet. Innen olje og gass utvikles grønne løsninger. Det samme innen prosess- og sjømatindustriene. Og i løpet av 2010-årene har det vært vekst i kunnskapsnæringene, som konsulenttjenester knyttet til bærekraft.

Men – foreløpig – har AS Norge ikke kunne cashet ut så veldig mye i form av grønne arbeidsplasser (eller eksport og verdiskapning).

Når vi skal se oss tilbake, tror jeg 2010-tallet vil bli husket for stort håp og mye prat om grønn næringsutvikling i Norge, men ganske spredte resultater – og mest i form av nye næringsspirer.

Grønn optimisme for det neste tiåret

Jeg er optimistisk på vegne av 2020-årene fordi den globale trenden mot klimavennlige løsninger blir tydeligere og tydeligere. De grønne markedene vokser og modnes verden over.

I Norge mangler det ikke på politiske tiltak og kommersielle ideer, fra blant annet regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i 2016 og alle veikartene de ulike næringene laget i den forbindelsen.

Forbedringspotensialet ligger i en enda sterkere kobling mellom næringsutvikling, arbeidsplasser og klimatiltak. Vi må bli bedre på kommersialisering – på å omsette ideer til arbeidsplasser.

Fersk inspirasjon kan hentes fra Brexit-rammede Storbritannia. Sektoravtalen for offshore vind ble lansert forrige uke. Den er ambisiøs og konkret – og utviklet i samarbeid mellom industrien og myndighetene. Å tredoble antall arbeidsplasser til 27 000 og å femdoble eksporten til 2,6 milliarder pund årlig innen 2030, er blant målene.

Det er et eksempel til etterfølgelse.