Equinors scenarioer: Ingen tid å miste i energiomstillingen - Energi og Klima

Equinors scenarioer: Ingen tid å miste i energiomstillingen

Equinors fremtidsanalyser etterlater ingen tvil: Dype utslippskutt må begynne nå dersom verden skal ha en brukbar sjanse til å klare klimamålene. Selv en kort utsettelse gjør jobben veldig mye vanskeligere.

Enorm utbygging av fornybar energi er en av forutsetningene for å klare klimamålene. Her fra havvindparken Dudgeon i 2017, der Equinor er en av eierne. (foto: Jan Arne Wold, Equinor).

Formaninger om hvor mye det haster med å komme i gang med den store globale energiomstillingen, pleier å komme fra klimaforskere eller Greta Thunberg. Men i 2019-utgaven av rapporten Energy Perspectives, som Equinor la frem 6. juni, er budskapet om en verden i tidsnød like klart.

Globale klimagassutslipp økte i fjor og nådde en ny topp. Da høres det ikke urealistisk ut at verden drøyer til 2025 med å komme i gang med store nok utslippskutt. Men hvis det skjer, blir tiltakene som blir nødvendige enda mer radikale enn om vi penser oss inn på rett spor nå. Blant annet kan det ved en kort utsettelse bli behov for «dypere livsstilsendringer enn det som normalt antas selv for angivelig bærekraftige utviklingsforløp», skriver Equinor.

Bratt utslippsfall, store investeringer

Som tidligere år presenterer Equinors analyseteam tre scenarioer for utviklingen frem til 2050: Fornyelse, Reform og Rivalisering (Renewal, Reform, Rivalry). I Fornyelse nås målet i Paris-avtalen om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C. Scenarioet forutsetter totale utslipp som tilsvarer en oppvarming på 1,7–1,8 °C i 2050. Utslippene må falle med 3,7 prosent i snitt hvert år i perioden fra nå til 2050. Til sammenligning: Globale utslipp var ganske stabile i 2014–16, men økte med om lag 1,7–3 prosent i 2017-18.

De tre grafene nedenfor illustrerer størrelsen på oppgaven. Etterspørselen etter kull må falle brått, dagens nivå på utbygging av vind- og solenergi er puslete sammenliknet med det som trengs, og investeringer i karbonfangst og -lagring (CCUS) må økes fort og dramatisk.

Hva må til for å klare Paris-målene? Tre nøkkelområder: Kull, fornybar og karbonfangst og -lagring. (Kilde: Equinor Energy Perspectives 2019)

Ifølge Equinors beskrivelse er anslaget for karbonfangst og -lagring i Fornyelse-scenarioet «svært beskjedent» sammenliknet med hva som forutsettes i FNs klimapanels beregninger for en utvikling i tråd med Paris-målene. Likevel er veksten i slike anlegg som scenarioet forutsetter i 2030- og 40-årene «fenomenal» og «vanskelig å tro på basert på dagens utvikling,» skriver Equinor. I dag er kapasiteten rundt 40 megatonn CO2 – 0,04 gigatonn. Dette skal opp til 1,5 gigatonn innen 2050. Høye kostnader og mangel på forretningsmodeller er hindre for vekst.

Behov for tvang og sanksjoner?

Scenarioer bygger på forutsetninger om politikk, økonomi og samfunn. Fornyelse-scenarioet er basert på en internasjonal politisk utvikling preget av samarbeid, frihandel og teknologioverføring. Klimapolitiske tiltak iverksettes på en effektiv måte, inkludert prising av utslipp. Politisk styring sørger for at det investeres nok i ny fornybar energi, avkarbonisering av bygninger, elektrifisering av transportsektoren, effektivisering av industri og karbonfangst og -lagring.

Equinor ser imidlertid for seg også andre og mindre harmoniske veier til målene i Fornyelse-scenarioet: «Det er ikke utenkelig at det på globalt nivå kan bli nødvendig med tvang og sanksjoner for å presse land og regioner som ikke etterlever krav, til å innføre tiltak som kutter utslipp», heter det i rapporten.

En annen mulighet er at «katastrofale klimahendelser utløser brå og plutselige endringer som driver frem samme type endring som i Fornyelse», legges det til.

Equinor har også regnet på en variant av Fornyelse-scenarioet der målet skjerpes til 1,5 grader oppvarming. Analytikerne er klare på at det blir en enda brattere motbakke til det målet. Utslipp må kuttes med litt over 5 prosent per år på begynnelsen av 2020-tallet, og dette må øke til 15-16 prosent per år fra 2035 til 2050.

Er det mulig å klare dette, spør Equinor, og svarer selv: «En energiomstilling som dette har ingen historisk presedens. En veldig sterk og universell politisk vilje er selvsagt nødvendig. Hva som ellers trengs – teknologiske gjennombrudd, økonomiske overføringer, påtvungne atferdsendringer og andre faktorer – er åpne spørsmål». Her er vi over i ukjent landskap, med andre ord.

Denne grafen illustrerer kostnaden ved å vente med utslippskutt, og forskjellen på 1,5 grader og mindre ambisiøse mål.

Utslippskuttene blir brattere jo lenger vi venter med å komme i gang. (Kilde: Equinor Energy Perspectives 2019.)

Hydrogen: Lovende

Interessen for hydrogenets rolle i energiomstillingen er økende, noterer Equinor i rapporten. Selskapet har gjort egne beregninger av hvordan hydrogen kan støtte en utvikling som i Fornyelse-scenarioet.

I beregningene tar hydrogen markedsandeler i veitransport og etter hvert industri, bygninger og sjøtransport utover 2020-tallet, og særlig etter 2030.

Hydrogen kan produseres både fra naturgass og med elektrisitet (vann-elektrolyse). Equinors tall forutsetter at disse metodene bidrar med halvparten hver av etterspørselen i 2050. For gassens del betyr det at anleggene må ha karbonfangst for å kunne levere utslippsfri hydrogen. Hydrogen produsert med elektrolyse må naturligvis gjøres med bruk av fornybar strøm.

Med disse forutsetningene kommer Equinor til at hydrogen kan sørge for å spare inn 580 millioner tonn CO2 i 2050.

Olje- og gassutsikter

Mange vil se på hva Equinor sier om utsiktene for sin egen kjernevirksomhet olje og gass. I Fornyelse-scenarioet når oljeetterspørselen en topp i begynnelsen av 2020-årene og begynner så å falle. Etterspørselen faller mer i transportsektoren sammenlignet med de andre scenarioene (se figur).

Etterspørsel etter olje i ulike scenarioer, og hvor kuttene vil komme i scenario i tråd med Paris-avtalen. (Kilde: Equinor Energy Perspectives 2019).

Gassetterspørselen vil i Fornyelse-scenarioet nå toppen i 2035, for så å falle mot 2050. På det tidspunktet vil etterspørselen være 16 prosent lavere enn i 2016.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.