Fagansvarlig klima i KLP. Tidligere forsker og konsulent i DNV GL og rådgiver i WWF.
EUs nye system for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet vil revolusjonere hvordan utslipp og karbonfotavtrykk måles. For første gang blir det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er i tråd med Paris-avtalen.
Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.
Handelsnæringen vil måtte møte klimapolitikk og klimaendringer på en lang rekke felt.
Reiselivsnæringen er utsatt for klimarisiko – direkte gjennom endret klima, gjennom endringer i reguleringer, og mulige endringer i reisevaner og omdømme.
Digitale løsninger kan bidra til bedre ressurseffektivitet – og dermed lavere utslipp – i mange sektorer.
Ekstremvær kan gi mer skader. Klimaavtrykk og energiforbruk blir trolig viktigere for leietakere.
Flytrafikk er en stor kilde til CO2-utslipp og vil trolig bli stilt overfor mer reguleringer og økte utslippskostnader.
Maritim næring vil møte strengere klimakrav og flere reguleringer. Næringen må forberede seg på indirekte virkninger av fysiske klimaendringer og utslippskutt i andre næringer.
Transportsektoren i Norge står overfor en stor omstilling og må levere store klimakutt, samtidig som været blir villere og våtere.
Matsystemet vil påvirkes når klimaet endres. Forutsetningene for landbruksproduksjon forandres. Klimapolitikk og endret forbruk vil også kunne forandre rammene for næringene knyttet til disse sektorene.
Klimaendringer kan gi mer skader på skogen. Bruk av bioenergi og skogen som karbonlager setter viktige rammer for skogbruket.
Lakseoppdrett og annet havbruk må forholde seg til klimaendringer og mer ekstremvær. Bruken av soya til fôr og flytransport av ferdig vare er andre viktige faktorer.
Klimaendringer påvirker temperaturen i havet og dermed det biologiske grunnlaget for fiskeriene.
Den kraftforedlende industrien er storforbruker av elektrisitet. Endringer i kraftsektoren slår raskt inn. Det gjør også forhold knyttet til klimapolitikk og ny teknologi.
Både fysiske klimaendringer, klimapolitikk og ny teknologi vil ha stor betydning for kraftsektoren.
Nedgang i oljesektoren, både globalt og i Norge, vil bety færre oppdrag. Samtidig er det vekstmuligheter innen fornybar energi og grønn skipsfart.
Etterspørselen etter olje og gass vil være lavere i en verden som når Paris‐målene enn om klimapolitikken mislykkes. Klimarelaterte spørsmål forsterker en rekke risikofaktorer som petroleumssektoren står overfor.
Finansnæringen må forstå hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke verdiene de forvalter og evnen til å møte kundeforpliktelser. Næringen må også tilpasse seg økte forventninger og flere reguleringer rundt håndtering av klimarisiko.
Klimaendringer og klimapolitikk er svært viktige premisser for næringslivet. Derfor er det i økende grad forventninger om at selskaper skal rapportere om hvordan de er eksponert for klimarisiko – og hvordan de håndterer ulike konsekvenser slike endringer vil kunne ha for selskapet.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
