2023 er det varmeste året siden menneskeheten begynte med systematiske målinger av jordens overflatetemperatur for 170 år siden. Det viser data fra fem forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

Både NASA, NOAA, Copernicus, Met Office og Berkeley Earth slår fast at 2023 er det varmeste året som er målt. Rekorden fra 2016 ble slått med stor margin. De ni siste årene – fra og med 2015 – er også de ni varmeste.

• Podkast: Rekordåret 2023 bekymrer og forbauser

2023 var kjennetegnet av ekstremt høye temperaturer i annen halvdel av året. Dette falt sammen i tid med et skifte fra en langvarig La Niña-periode i Stillehavet til en El Niño-periode. Under El Niño-episoder blir vannet i havoverflaten varmere enn normalt, noe som ofte fører til høyere global temperatur – og motsatt med La Niña

• Sikker på ny rekord i 2024: De høye temperaturene fortsatte inn i 2024. De seks første månedene ble det satt nye månedsrekorder. Ifølge Copernicus er det så godt som sikkert at 2024 slår rekorden fra 2023 og blir det varmeste året som er målt. Analysen ble publisert i november 2024.

Oppvarmingen har nådd 1,29 °C

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene («trend» i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930). Beregningen er gjort av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Beregnet på denne måten, lå den globale gjennomsnittstemperaturen i 2023 1,29 grader høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid.

Trenden gir et riktigere bilde av temperaturutviklingen over tid enn om man hadde valgt temperaturen i et enkeltår, skriver Drange i en bakgrunnsartikkel om beregning av temperaturøkningen, datasett og metoder. Global temperatur varierer fra år til år, noe som er forventet grunnet naturlige variasjoner. Enkeltåret 2023 var 1,46 grader over førindustriell tid (grønn linje i figuren), mens 2021 var «bare» 1,13 grader over.

I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Raskere temperaturstigning

Forskningsmiljøene som arbeider med å studere temperaturutviklingen, opererer av ulike grunner ofte med forskjellige referanseperioder («normalperioder»). Mens NOAA har valgt perioden 1901–2000, bruker NASA 1951–1980 og Met Office Hadley-senteret i England 1961–1990. Dermed vil tallene disse publiserer om temperaturutviklingen, ikke være identiske, selv om trenden er tilsvarende. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den langsiktige utviklingen.

Ifølge NOAAs data var temperaturen i 2023 1,18 grader over snittet for 1901–2000 (se figur under). Det siste tiåret er det varmeste som har vært målt.

Global gjennomsnittstemperatur har økt med 0,06 grader per tiår siden 1850. Siden 1982 har temperaturen økt i tre ganger så høy takt (0,2 grader per tiår).

2023: Rekordvarmt og uvanlig

2023 var svært uvanlig på flere måter, skriver Berkeley Earth i sin årsoppsummering. Temperaturen ble betydelig høyere enn det som var ventet på forhånd. Etter at La Niña-perioden i Stillehavet ebbet ut på vårparten, begynte rekordhøye temperaturmålinger i juni og fortsatte ut året. Hver måned fra juni til desember var varmere enn den tilsvarende måneden i noe tidligere år, skriver Copernicus. September viste det største avviket til normaltemperatur som er registrert.

Særlig varme områder i 2023 var Arktis, det nordlige Nord-Amerika, Sentral-Asia, Nord-Atlanteren og det østlige tropiske Stillehavet, skriver NOAA.

Det ble også målt svært høye temperaturer i havet i 2023. Varmeinnholdet i de øvre vannmassene (de 2000 øverste meterne) var rekordhøyt. I det nordlige Atlanterhavet ble det målt ekstremt høye temperaturer sommeren og høsten 2023, et nivå som skal opptre sjeldnere enn en gang hvert hundreår, ifølge Berkeley Earth. Dette var primært et utslag av naturlig variasjon, oppsummerer forskergruppen.

De ekstremt høye temperaturene i andre halvår lar seg ikke bare forklare med generell global oppvarming og starten på El Niño-perioden, skriver Copernicus i sin årsoppsummering. En fullstendig redegjørelse for hvilken rolle de ulike faktorene spilte, er ennå ikke klar. Men høye overflatetemperaturer i havet, rekordlav utbredelse av havis i Antarktis og ekstreme temperaturer over land er åpenbare faktorer. I tillegg kan enkelte andre utviklinger bidra: For eksempel kan reduksjon i utslipp av partikler (aerosoler) fra skipsfart øke oppvarmingen.

Utslipp av drivhusgasser gir oppvarming

Det er ikke lengre rom for tvil om årsakssammenhengene: Våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden.

Klimaforskerne har funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslipp av CO₂ og oppvarmingen dette forårsaker. Det slås fast med høy sikkerhet i FNs klimapanels rapport fra august 2021.

Konsekvenser av oppvarmingen

Konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming blir stadig tydeligere.

Den globale oppvarmingen har allerede ført til utbredte og raske endringer i atmosfæren, havet, kryosfæren (delene av planeten der vannet har frosset til is) og jordens økosystemer.

Klimaendringene påvirker ekstremt vær og klima i alle jordklodens regioner. Dette har fått omfattende negative følger for natur og mennesker.

Dette er noen av konklusjonene om konsekvensene av klimaendringene til nå i oppsummeringen av den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel som ble gitt ut våren 2023:

• Klimaendringene har forårsaket betydelig skade på og i økende grad irreversible tap av økosystemer, på land og til havs.
• Ekstremvarme har i alle verdens regioner ført til dødsfall og økt dødelighet.
• 3,3–3,6 milliarder mennesker – nær halvparten av verdens befolkning – er svært sårbare for klimaendringer.
• Ekstremt vær og klima driver i økende grad folk vekk fra områder i Afrika, Asia og Nord-Amerika. Små øystater i Karibia og det sørlige Stillehavet er særlig utsatt. Havnivået har steget med i gjennomsnitt 0,2 meter globalt siden 1901.
• Millioner av mennesker er blitt utsatt for akutt matmangel og fått redusert tilgang på vann som følge av økende ekstremværhendelser.
• Sårbare samfunn som historisk har bidratt med minst utslipp, er utsatt for de verste negative konsekvensene.

Konsekvensene ventes å eskalere med økende oppvarming (se illustrasjon):

• Hver eneste lille økning av global oppvarming gir mer ekstremvær. Vi får mer havstigning og havforsuring.
• Alle regioner vil oppleve at alvorlige klimahendelser rammer samtidig, for eksempel hetebølge og tørke.
• Flere vil dø av ekstremvarme, det blir flere mat-, vann- og vektorbårne (overført av f.eks insekter) sykdommer og økte problemer med mental helse, flere flommer i kyst- og lavtliggende regioner, tap av biologisk mangfold, nedgang i matproduksjon i enkelte regioner.

Trenger rask handling på 2020-tallet

I en rapport har FNs klimapanel sammenlignet de forventede følgene av en oppvarming på 1,5 grader med oppvarming på 2 grader. Konklusjonen er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det, fordi følgene er betydelig verre ved to grader.

• Hvor langt unna er vi å nå 1,5 grader? Copernicus-programmet har oppdatert oversikt.

Rask handling på 2020-tallet har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid, og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.

Det er en rekke tiltak for utslippskutt som både er rimelige og kan iverksettes raskt, viser FNs klimapanel: Sol- og vindkraft, energieffektivisering, reduksjon i avskoging og kutt i metanutslipp peker seg ut. Se oversikten her.

Betydningen av raske og store utslippskutt på 2020-tallet ble understreket i beslutningen fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember 2023. Skal 1,5 grader være innen rekkevidde, må utslippene kuttes med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Tiltakene som landene har lovet til nå, vil bare føre til kutt på 2 prosent.