Husholdningsbatterier er i vinden etter at Tesla lanserte sine nye batterier. Fra før finnes flere andre leverandører, og tusenvis av husholdninger har skaffet seg slike løsninger. Kan vi forvente at det tar av nå som Tesla er på banen?

Solcellebatterier kan være økonomisk attraktive fordi man kan bruke mer av strømmen man produserer selv. Da slipper man å kjøpe strøm fra nettet, og sparer strømpris, nettleie og eventuelle avgifter. I land der strømprisen varierer, kan man også bruke batteriet til å slippe å kjøpe strøm når den er veldig dyr. Teslas batteri kan seriekobles og gir også muligheten til å koble seg helt av nettet, i land med sol året rundt. Teslas nye batteri i utgangspunktet er på 7 eller 10 kWh. Det billigste koster 3 000 dollar, eller 23 000 norske kroner. Det skal være garantert å leve i 10 år, kanskje lenger.

Men kan det lønne seg?

Først og fremst er batteriet attraktivt fordi man kan bruke mer av sin egen strøm. Er det lønnsomt i Norge?

La oss ta utgangspunkt i Terje Osmundsens solcelletak, og gjøre noen helt enkle serviettberegninger. Anlegget er på 3 kW, og vil produsere et sted mellom 0 og 20 kWh per dag, og 2700–3000 kWh pr år. Det er et ganske typisk husstandsanlegg. Siden han alt har kjøpt solcelleanlegget: Ville det være attraktivt å kjøpe et batteri for å optimalisere lønnsomheten i solcelleanlegget?

La oss anta at han allerede bruker halvparten av strømmen selv, og leverer halvparten ut på nettet. Han har altså ca. 1500 kWh som han må levere ut på nettet, og som han kunne mellomlagret i et batteri og brukt selv. Verdien av strømmen vi bruker selv er ca 80 øre (det koster strøm + nett + avgifter), mens det han får betalt for å levere er bare strømprisen, 25 øre.

Forskjellen er altså 55 øre/kWh. Over batteriets levetid utgjør den mulige besparelsen da maksimalt 0,55 kr * 1500 kWh * 10 år = 8250 kroner. Det er ganske langt unna å forsvare å bruke 23 000 kroner på et batteri. Det er så langt unna at selv om vi endrer forutsetningene, for eksempel ved å bygge et dobbelt så stort solcelleanlegg, så hjelper det ikke. Dersom batteriet skal nærme seg lønnsomhet under norske vilkår må det klare å lagre og mate ut så mange kWh at kostnaden pr. lagret kWh faller under 0,55 øre/kWh i løpet av batteriets levetid, det vil si 41 818 kWh.

Nærmere lønnsomhet i Tyskland

Norge er ikke verdens største solcelleland. Hvis vi flytter Osmundsens solcellehus til Tyskland, ville han fått en feed-in støtteordning på ca. 1,10 kr kWh. Men du får ikke feed-in støtte for strøm du bruker selv. Å kjøpe strøm koster 29 cent, eller 2,4 kr/kWh. Dermed vil et batteri være mer enn dobbelt så lønnsomt i Tyskland som i Norge, du vil spare ca 1,3 kr/kWh på å lagre og bruke strømmen selv. I vårt eksempel ville vi få en besparelse på 1 950 kr/år og 19 500 i batteriets levetid. En vesentlig forbedring, altså.

Man kan innvende at mange tyske husstandsanlegg er rigget for å levere mesteparten av strømmen ut på nett. Det er derfor mulig å tenke seg at potensialet for egenforbruk er større enn i eksempelet, og at bygget i dag bare bruker for eksempel 10 prosent av strømmen de produserer selv. Men for å øke strømforbruket, må man antagelig da investere i nytt teknisk utstyr i tillegg til batteriet (som elektrisk varmtvannsbereder, varmepumpe eller panelovn) og få nye kostnader. Det er også sånn at du ikke kommer til å klare å bruke all strømmen selv. På de beste dagene vil solcelleanlegget produserer opp mot 20 kWh, mens batteriet bare rommer 7 kWh, så noe strøm må leveres ut på nett. Det er også et spørsmål om det lar seg gjøre å mellomlagre og bruke opp så mye strøm som 1950 kWh per år på et så lite batteri. For å få det til, må batteriet fylles helt opp og så tømmes helt 214 ganger, det vil si hver eneste dag fra og med mars til og med september. Dessuten er det et tap ved lading og utlading, det er heller ikke med, og mulig at du må kjøpe en ny inverter og styringssystem. Det er heller ikke med i regnestykket

Dersom man har et veldig stort hus og et stort solcelleanlegg, kan regnestykket se bedre ut. Men igjen får man problemer med hvor mye strøm man daglig klarer å lade inn i batteriet og så bruke opp. Selv om man klarer å fylle og så tømme batteriet en gang om dagen i snitt, klarer man ikke å lagre mer enn 2500 kWh i året, men det er mange dager med lite eller ingen sol. Om batteriet tåler dette i ti år, er også et spørsmål.

Nærmere ekvator er det mer sol, og sol i flere måneder i året. Om Osmundsen flytter huset sitt til Australia, et annet stort solcelleland, kan han få opp mot 4500 kWh ut av anlegget sitt per år. Om han da bruker halvparten selv i utgangspunktet, har han 2250 kWh som leveres ut på nettet, som han potensielt sett kan lagre. Osmundsen trenger ikke mer enn en krone i gevinst ved å bruke strømmen selv fremfor å levere den, før batteriet «betaler seg selv» etter 10 år i vårt scenario. Det er ikke usannsynlig, da strøm i Australia er dyrt, mellom 1,6 og 2 kr kWh.

Flere grunner til å kjøpe batteri

Teslas produkt skiller seg fra en del av konkurrentene ved at har en langt mer attraktiv design. Kanskje er det derfor de melder at de er utsolgt for husholdningsbatterier helt fram til sommeren 2016, en uke etter lansering!

Det er med andre ord marked for produktet, enten det er lønnsomt eller ei. Det er ikke spesielt kostnadseffektivt å kjøpe en smarttelefon til 6000 kroner, når mobil til 1/5 av prisen kan gjøre samme jobben. Det stopper oss ikke fra å kjøpe den som koster 6000. I denne bloggen om hvordan strømbrukerne former framtidens elmarkeder ser vi at kost/nytte bare er et av mange parametre som avgjør hvordan vi handler. For noen kan det å være mindre avhengig av nettet, å kjøpe mindre kull eller atomkraft og slik gi sitt bidrag til å være miljøvennlig, være vel så viktig som om det er lønnsomt. Og som forskningen fra TIK-sentret ved Universitetet i Oslo viser, med økende størrelse på markedet faller prisen.

Om vi skal konkludere, ser det ut som om prisen ikke er avskrekkende. Et raskt voksende batterimarked vil gi fallende kostnader, og stadig bedre produkter, og tilhørende tjenester som gjør batteriene bedre og stadig mer attraktive. I Norge er vi vant til å bygge hus med ildsted, av sikkerhetsgrunner. Men trenger man det i et energigjerrig hus med batteribank i kjellern? Hvor stort batteri får du til prisen av en vedovn og pipe?

Oppsummering

Av dette kan vi lære flere ting:

• Det er ikke rasende billig å installere husholdningsbatterier dersom du har solceller, selv med Teslas nye batteri. Om vi skal fokusere kun på kost nytte i kroner og øre, er dette en dyr investering.
• Noen, faktisk ganske mange, er villige til å kjøpe batterier uansett om det lønner seg eller ikke. Et fungerende marked driver ned prisen.
• Det er nisjer alt i dag der batteriene er mer økonomisk attraktive, og de vil bli flere.
• Støtteordninger slik de har i Tyskland gjør batteriene mer attraktive og vil også drive ned prisen.
• Mye kan derfor peke mot at det er like før det tar av.

Den aller viktigste lærdommen er imidlertid at batterier bare er attraktive fordi det er mer lønnsomt å bruke solcellestrømmen selv enn å selge den. Batterienes lønnsomhet er dermed helt avhengig av hvordan strøm og nett tarifferes, og av regler for hvordan strøm avgiftsbelegges. Hvordan vi betaler for strømmen i framtida, er like viktig for batterienes utbredelse som batteriprisen. I både USA og Australia beskyldes energiselskapene for å endre nett-tariffene for å gjøre solcelletak ulønnsomt. Markedet for batteriene minner derfor om markedet for Tesla-bilen, den er helt avhengig av rammevilkår, som raskt kan endres.