Hvor viktige er dine valg som energiforbruker? I et prosjekt støttet av Norges forskningsråd har Åsne Lund Godbolt tatt doktorgrad på å finne ut hva det er som gjør at nordmenn gjennomfører enøktiltak i boligen sin. (pdf) Godbolt er forsker ved NTNU og SINTEF Byggforsk. Hun finner at økonomi, det vil si lønnsomheten i enøktiltakene, ikke er så viktig. Komfort og «moral», eller et ønske om å gjøre noe som er riktig og bra for miljø og klima, viser seg å bety betydelig mer enn å være økonomisk rasjonell.

Godbolts doktorgrad er en av flere studier i et prosjekt ledet av professor Knut Holtan Sørensen ved NTNU. Prosjektets formål er å undersøke hvordan samfunnsøkonomisk tenkning har preget norsk energipolitikk.

Henrik Karlstrøm, postdoktor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, har også bidratt med nyttig kunnskap på dette feltet ved å undersøke flere aspekter av betydningen av samfunnsøkonomisk tenkning i norsk energipolitikk. I sin doktorgrad har han kommet frem til det samme resultatet som Godbolt. Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet på 90-tallet var forventningen at strømkundene skulle opptre som økonomisk rasjonelle aktører. Men Karlstrøm har i sine undersøkelser funnet ut at folk flest ikke er så veldig markedsorienterte når de kjøper strøm. (pdf) Det er ikke kostnadseffektiviteten, men et ønske om å være miljøvennlig, som ifølge Karlstrøms research best kan forklare hvorfor noen gjør energisparetiltak. Dette bør være en viktig innsikt for dem som skal designe virkemidlene som skal regulere og endre vår energiadferd, mener Karlstrøm selv.

Fra romfartsteknologi til hyllevare

Vi trenger mer kunnskap om og innsikt i hva det er som styrer folks valg innen energiforbruk. Gjennom ENERGIX-programmet finansierer Norges forskningsråd derfor samfunnsvitenskapelig forskning på nettopp energi. Et prosjekt i regi av Senter for teknologi, innovasjon og kultur på Universitetet i Oslo, ser for eksempel på strategier og mulige overganger for Norge fra en oljeøkonomi til et lavutslippssamfunn. I dette prosjektet har forsker Jens Hanson tatt doktorgrad på innovasjonssystemer, ved å se på hvordan solceller har gått fra å være dyr romfartsteknologi til å bli hyllevare.

Hanson argumenterer for at samspillet mellom brukere og produsenter er svært viktig. Han viser til Tyskland, der statlig inngripen fra tyske myndigheter med støtteordninger har vist seg å være helt avgjørende for å skalere opp stadig mer kostnadseffektiv produksjon og billigere monteringsmetoder. Markedet brukes som en læringsarena for bedriftene som leverer nye løsninger, men det kreves helt klart en statlig inngripen som støtteordninger for å få markedene i gang.

I Tyskland er det husholdninger, bønder, energi-kooperativer og private selskap som har drevet fram solcelle-bølgen (pdf), ikke de store kraftselskapene4. Energikundenes meninger og begrunnelser for hvordan de velger å handle og investere når det gjelder energiforsyning til eget bruk, er altså viktig for hvordan framtidas energisystem blir. Innsikt i hvordan brukeren tenker og vurderer er dermed essensielt for å forstå utvikling og utbredelsen av nye fornybare teknologier og for å skjønne hvilken enøk-politikk som virker.

Hvorfor investere i solceller på taket?

Så hvorfor går tyske og britiske forbrukere mann av huse for å få seg egenprodusert solcellestrøm, mens nesten ingen gjør det i Norge? Det trenger vi å vite mer om. Norges forskningsråd har nylig tildelt midler til et 4-årig forskningsprosjekt om dette. Arbeidet skal foregå i regi av CICERO. Prosjektet har fått tittelen «Power from the People» og skal studere deltagelse i kraftmarkedet og øke innsikten i hva som skjer med kraftmarkedene og forvaltningen av dem når husstandene både blir produsenter og konsumenter av strøm.

Det pågår nå en rask teknologisk utvikling som trekker i retning av stadig mer desentralisert strømproduksjon. Billigere solceller, bedre IT-løsninger og ikke minst billigere batterier peker mot en mer desentralisert energiproduksjon. Og nylig varslet bilprodusenten Tesla at selskapet vil sette i gang produksjon av husholdningsbatterier. Når disse blir tilgjengelige til en overkommelig pris, kan en se for seg at mange husstander nærmest klarer seg selv.

I lys av alt dette sier det seg selv at de store kraft- og nettselskapene, som har basert sin forretningsmodell på sentraliserte løsninger, ser med uro på utviklingen. Noen, som store tyske EON, tar konsekvensen av endringene. De splitter selskapet og forsøker å etablere forretningsmodeller som passer til en desentral verden.

Stanser desentraliseringen med solceller på taket? I Tyskland og USA ser vi framveksten av både lokal energiproduksjon og lokal lagring. Det er flere sammenfallende krefter som driver dette fram, men kanskje er den viktigste driveren at forbrukerne vil ha det, at de er villige til å betale for det?

I USA selger selskapet JLM Energy offgrid-løsninger basert på batterier og sol. Selskapet begrunner dette med at «Our ideal customer is excited about energy independence and has possibly taken steps towards that goal». Ikke noe for den kostnadseffektive kunden altså, men for den som har lyst på spennende teknologi og som gjerne vil koble seg av nettet selv om det koster penger.

I Tyskland selger SMA, en av verdens største produsenter av solcelleelektronikk, et lignende produkt. De reklamerer på sine hjemmesider for sine smarte batterilagringsløsninger med å si: «Become more independent in the use of energy with intelligent technology from SMA.» Også SMA appellerer altså først og fremst til forbrukerens ønske om uavhengighet og selvbestemmelse, ikke til kostnadseffektiviteten.

Selv om batteriene er dyre, skaffet mange tusen tyske forbrukere seg slike i løpet av fjoråret. Tyske myndigheter støtter en slik utvikling.

Batterier gir plass til mer egenprodusert og lokalt produsert fornybar energi. Denne energien er dyr, men kan styrke den nasjonale sikkerheten for et land med stor energi-import. Forsyningssikkerhet, nasjonal energiproduksjon og styrket nasjonal sikkerhet, er altså vel så viktig som kortsiktig kostnadseffektivitet. Kanskje har tyske myndigheter også ønsket å bruke støtteordninger for å kommersialisere nye klimaløsninger og bygge opp nytt tysk næringsliv?

Uansett ser vi konturene av samme samspill som Jens Hanson studerer i sin doktorgrad. Det finnes kunder som er villige til å betale, og staten på sin side sørger for å gjøre dette mindre ulønnsomt gjennom økonomiske støtteordninger. Etterspørselen sikrer at produkter kan testes ut og forbedres og ikke minst at produksjonen kan skaleres opp. Dette igjen kan gi bedre og billigere løsninger, som igjen åpner markedet for stadig flere forbrukere.

Tyskland begynte storskala utbygging av solceller for over ti år siden, det ga en utvikling mot desentralisering og aktive energikunder. Energikunder som både kjøper, produserer og nå også lagrer strøm. Forbrukeren står i sentrum av denne politikken.

I Norge har fokuset sett annerledes ut, selv om også vi nå har åpnet opp for støtte til solceller. Skal vi tro Godbolt og Karlstrøm, kan norske huseieres valg bli viktig for utviklingen framover. Kan solceller og batteri om få år bli et reelt alternativ til vedovnen og pipa?