Som en som daglig jobber med å utvikle og selge solstrøm fra storskala PV-anlegg i solbeltet i sør, var jeg lenge skeptisk til tanken om solenergi i nord.

Men etter tre dager som produsent av solstrøm fra vårt eget hustak, nøler jeg ikke med å si til alle som har anledning: Kast deg på bølgen, og bli en del av det grønne skiftet. Dette er et av de konkrete og meningsfylte tiltakene hver og en av oss kan gjøre her og nå, vi trenger ikke vente på en global karbonpris for at det skal bli meningsfylt å installere solceller på taket.

Som det fremgår av bildet gikk naboen Sverre Overrå og jeg sammen om å installere hvert vårt solcelleanlegg av samme type og utseende; på den måten fikk «tvillingtaket» en «tvillinginstallasjon» av solceller. Anlegget er ikke stort, kun 3 kilowatt, men det er nok til å dekke vårt forbruk på dagtid på tider som denne. Etter fire dager med både sol, regn og overskyet var produksjonen nådd 57 kilowattimer. Jeg målte tilfeldigvis mellom kl 13 og 17 i dag søndag 26. april, og registrerte at på disse fire timene produserte anlegget 8,5 kWh, like mye som forbruket i den samme perioden. Det er jeg svært fornøyd med, selv om anlegget på årsbasis neppe vil dekke mer enn knapt en fjerdedel av vårt totale strømforbruk. Nå venter jeg bare på strømmåleren fra Hafslund som gjør at jeg vil få betalt for overskuddsstrømmen jeg produserer og leverer inn på nettet.

Etter å ha kjørt el-bil og varmet med varmepumpe og biopelletsovn i over 15 år, var det tilfredsstillende å bli kjent med et nytt tiltak som kan redusere mitt karbonavtrykk i naturen. For hver kilowattime jeg produserer på taket, kan Statkraft og Statnett selge mer av den dyrebare vannkraften til EU-landene. Det betyr lavere etterspørsel etter kull- og gasskraft. Som regneeksempel vil jeg anslå at min kraftproduksjon kan øke krafteksporten tilsvarende 3000 kilowattimer. Det vil grovt anslått gi 1,5 tonn mindre CO₂-utslipp per år i Europa. CO₂-forbruket pr innbygger i Norge utgjør ca 12 tonn CO₂. Mine beskjedne solceller kutter med andre ord fotavtrykket for gjennomsnittsnordmannen med ca 12-13 prosent.

I Tyskland har over 1 million husholdninger installert solceller på taket, og nå er mange i gang med å installere batterier i tillegg. Storbritannia, Danmark og Sverige kommer også for fullt, bare i UK er snart over 100 000 hustak omgjort til små solkraftanlegg. Hvis vi tenker oss at 500 000 hustak fikk installert PV i Norge i løpet av det neste tiåret, ville vi kunne eksportere ytterligere minst 2 TWh av vannkraften til EU. Til sammenligning satte Statnett eksportrekord i 2012 med 20 TWh.

Sett fra nettselskapene og myndighetenes ståsted er det flere fordeler med desentralisert solstrømproduksjon. Vekselretterne som konverterer likestrømmen fra solcellene til vekselstrøm inneholder funksjoner som bidrar til å stabilisere nettet. I tillegg medvirker den lokale strømproduksjonen til å kompensere for tap i nettet. Når den desentraliserte produksjonen når et visst omfang og mønster, vil den også redusere behovet for investeringer som netteieren ellers ville måtte foreta.

Men vi har jo sertifikatordningen for fornybar kraft, vil mange innvende, dette er jo et kraftig virkemiddel for å få nye 12 TWh fra Sverige og Norge inn i nettet. Men av en eller annen grunn er norske småprodusenter av solstrøm i praksis utelatt fra den norsk-svenske el-sertifikatordningen. Grunnen er det høye minstegebyret på 15 000 kroner. I Sverige har de ikke et tilsvarende gebyr, noe som betyr at PV-anlegg der har fått el-sertifikater. I andre land, bl.a. Australia, får huseiere en høyere sertifikatverdi enn de store store vind- og solkraftverkene.

Støtten fra Oslo kommune var viktig for å få de første private som meg til å komme i gang. Som alternativ har Enova en støtteordning som dekker en del av investeringen. Rammebetingelsene vil sikkert gradvis bli bedre, men for de som vil være med å skape bevegelse nytter det ikke å sitte og vente på politikerne. Vær fremtidsrettet, og bli en produsent av solstrøm du også.