Lea Svendsen ble derfor overrasket da hun først så resultatene fra Stillehavseksperimentene. Det er hun ikke lenger.

– Her i Norge, med Atlanterhavet som nærmeste nabo, er det lett å glemme det enorme Stillehavet på andre siden av kloden, og det har vært litt utfordrende å overtale mine kollegaer her i Bergen at Stillehavet kan være så viktig for Arktis. Jeg ble selv overrasket da jeg først fikk se resultatene mine, men etter å ha jobbet med dette i noen år nå ville jeg heller være overrasket om Stillehavet ikke har noen påvirkning på Arktis. Snakker man med kolleger i Japan som kjenner Stillehavet godt, er de klart mindre overasket over resultatene våre enn her hjemme i Bergen.

Tidligere varmeperiode

I den nye studien har Bjerknessenterets forskere sett spesielt på tiårene fra 1910 til 1940-tallet. I løpet av disse tiårene steg temperaturen i Arktis mer enn én grad. Det tilsvarer temperaturstigningen i fra 1970 til 1990, da utslippene av drivhusgasser til atmosfæren var betraktelig større enn på 1920- og 30-tallet. Det er derfor usannsynlig at drivhusgassutslippene alene kan forklare temperaturstigningen i Arktis som utspilte seg mellom 1910 til 1940-tallet.

Fra før var det kjent at både menneskeskapte drivhusgassutslipp, økt solinnstråling og det at det var få vulkanutbrudd, var med på å gjøre Arktis varmere fra 1910 til 1940-tallet. De nye resultatene viser at høy overflatetemperatur i Stillehavet også bidro.

Forskerne brukte den norske klimamodellen NorESM til å eksperimentere med Stillehavstemperaturen. I noen modellkjøringer inkluderte de de naturlige 20-årssvingningene i overflatetemperaturen, i andre ble slike svingninger utelatt. Forskjellen i resultatene ble brukt til å skille ut effekten av temperatursvingningene.

Påvirkning fra lavtrykk og gjennom stratosfæren

Modellstudien viste at det varme Stillehavet påvirket temperaturen i Arktis på to måter. For det første er lavtrykket nord i Stillehavet, ved Aleutene, sterkere i perioder med varmt havvann. Med et sterkere lavtrykk transporteres mer varm luft fra lengre sør i Stillehavet nordover og inn i Arktis.

I tillegg oppdaget forskerne en påvirkning via stratosfæren. Det sterke lavtrykket forsterker bølgeaktiviteten i atmosfæren som svekker den polare virvelen. Med en svakere polar virvel synker luften over Arktis som gir oppvarming ved bakken.

Om det er Atlanterhavet eller Stillehavet som i størst grad vil påvirke vintertemperaturen i Arktis er likevel ikke gitt. Når Stillehavet og Atlanterhavet begge er varmere enn normalt, kan vi vente at også Arktis blir varmere. I praksis vil det være en tautrekning mellom de to, på toppen av de menneskeskapte klimaendringene.

– Det gjenstår å se om det blir Atlanterhavet eller Stillehavet som vinner kampen om de arktiske temperaturene de neste tiårene, sier Lea Svendsen.

Referanse

Svendsen, Lea.; Keenlyside, N.; Bethke, I.; Gao, Y. og Omrani, N-E (2018): Pacific contribution to the early twentieth century warming in the Arctic. Nature Climate Change. https://doi.org/10.1038/s41558-018-0247-1.