– Havet gjør en kjempejobb for oss. Det er 50–60 ganger mer karbon i havet enn i atmosfæren. Men det er likevel ikke fullt, havet fortsetter å ta opp karbon selv om utslippene stadig øker, sier Siv Kari Lauvset, seniorforsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Hun er en av forskerne bak årets tall for utslipp og opptak av CO₂, som en av forskerne i Global Carbon Project. Selv om ingenting tyder på at havet blir mettet med karbon er variasjonen i havets evne til å ta opp og holde på karbon, og hva som styrer variasjonen, ett av de største ubesvarte spørsmålene i klimaforskningen.

For 2019 er de totale utslippene av CO₂ estimert til 43,1 gigatonn (milliarder tonn). Havet har tatt opp 9,5 gigatonn. Begrepet karbonbudsjett refererer til balansen mellom utslipp og opptak av CO₂. Det inkluderer både utslipp fra fossil energi og industri samt utslipp knyttet til endring av bruk av landjorden som hogst av skog og skogbranner. Utslippene av CO₂ fra fossil energi og industri er estimert til å nå en ny topp i 2019 med 36,8 gigatonn.

Karbonbudsjettet

Figuren under viser utslipp og opptak av karbon. Utslippene ligger over streken, mens karbonopptak i havet, i plantebiomasse på land og økning i atmosfæren er under streken.

I figuren over ser man en jevn vekst i karbonopptaket i havet. Havet fjerner kontinuerlig cirka en fjerdedel av våre utslipp til atmosfæren, og har på den måten bidratt til å redusere drivhuseffekten og global oppvarming.

De globale karbontallene

Årets globale karbonutslipp vokser i mindre skala enn tidligere år. Likevel estimerer forskerne at utslippene fra fossil energi og industri vil gå noe opp, med en vekst på 0,6 prosent. I 2017 og 2018 var veksten på henholdsvis 1,7 og 2,1 prosent.

Samtidig påpeker forskerne bak Global Carbon Budget 2019 at tallene for 2019 også kan ende med en liten nedgang i utslippene, på grunn av usikkerheter i framskrivingen. Det endelige svaret vet man først til neste år. At verden i år ser en lavere utslippsvekst enn tidligere, blir hovedsakelig knyttet til svakere økonomisk vekst globalt samt utfasing av kull i EU og USA. Like fullt fortsetter økningen av CO₂ i atmosfæren – i 2019 estimert til 2,2 ppm (deler per million). 

• Kull er fremdeles hovedkilden til verdens CO₂-utslipp. For 2019 er det ventet en nedgang i utslippene på 0,9 prosent. Dette er knyttet til nedgang på 10 prosent i USA og EU og svak vekst i Kina og India med henholdsvis vekst på 0,8 og 2 prosent. For tiåret 2009-2018 vokste CO₂-utslippene med 0,6 prosent i snitt per år.
• Utslipp fra olje har en estimert vekst på 0,9 prosent for 2019. Særlig i Kina er det en kraftig vekst på 6,9 prosent. India har en vekst på 1,4 prosent, EU 0,5 prosent og en nedgang i USA på 0,5 prosent. For tiåret 2009-2018 er det en vekst i utslipp fra olje på 1,4 prosent i snitt per år.
• Utslipp fra naturgass vokser raskest med en estimert vekst på 2,6 prosent for 2019. Det er vekst i alle regioner, inkludert USA med 3,5 prosent, EU 3 prosent, Kina 9,1 prosent og India 2,5 prosent. For tiåret 2009-2018 er det en vekst på 2,3 prosent i snitt per år. 
• Foreløpige estimat av utslipp fra skogbranner viser at de gir et større bidrag enn utslipp fra fossil industri, men her er dataene usikre. 
• Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren fortsetter å vokse med mer enn 2 ppm per år. i 2019 er det ventet at man når en konsentrasjon på 410 ppm i gjennomsnitt.
• Karbonsluk i hav og i plantebiomassen fortsetter å vokse i takt med utslippene, og tar til sammen opp 55 prosent av de totale utslippene. Det er ikke tegn på at karbonopptaket på land eller i havet har nådd et metningspunkt.  

Hvordan finner man fram til tallene?

Det er en stor internasjonal gruppe forskere som samler tallene over alle verdens lands utslipp, samt utslipp knyttet til endring av landområder, som hogst av skog og skogbranner. Arbeidet er i all hovedsak en syntese av offentlige data som blir analysert og evaluert i sammenheng med observasjoner av CO₂ i atmosfæren og havet. I tillegg blir det brukt flere forskjellige modeller for å beregne opptak av karbon i havet og av økosystemet på land.

Global Carbon Project har pågått i 15 år, og forskerne tilknyttet prosjektet samler inn tall fra flere nasjonale og internasjonale kilder for å beregne totale utslipp og opptak. De endelige tallene år for år er basert både på observasjon og modellering, og den virkelige fasiten kommer først året etter. Gjennom årenes løp ser man at estimatene stemmer nokså godt, men det er en del usikkerheter knyttet til tallene for 2019 siden de er basert på tall for de første 6–10 månedene av året.

Samtidig fører karbonopptak i havet til havforsuring, les mer om den bieffekten her.

Finn sammendrag fra karbonbudsjettet 2019 her. Se også oppsummeringen til Carbon Brief.

Den vitenskapelige artikkelen Global Carbon Budget 2019 er publisert i Earth System Science Data. Den finner du her.