Istidens breer har formet Norge. De har meislet Norges landskap; de spisse tinder, de brede daler og dype fjorder. Norge har de siste 2,6 millioner år vært rammet av over 40 istider.
Vi er nå inne i en kjølig periode i jordens historie, en ishusperiode. Se bare på et hvilket som helst kart; de kritthvite iskappene som dekker Grønland og Antarktis, og de mer enn 1500 breene i Norge. Vi har nå en "kort" pause mellom to istider, en såkalt mellomistid, og en gang skal isskjoldene igjen bre seg utover landet vårt.
Men når?
Dette har lenge vært et yndet tema blant både geologer og klimaforskere.
Neste istid utsatt
I 1972 troppet 42 klimaforskere opp på en konferanse ved Brown University på Rhode Island i USA for å diskutere neste istids inntog. Deres konklusjon var alarmerende: "Det er sannsynlig at dagens varmeperiode snart tar slutt, hvis ikke mennesket intervenerer". De siste store istidene i jordens historie har vart i 100.000 år etterfulgt av mellomistider på mellom 10 og 15.000 år. Siden siste istid tok slutt for 11.700 år siden, fryktet de derfor at mellomistiden var slutt – og at en ny istid var på vei.
Siden ble dette moderert kraftig, og man trodde lenge at neste istid først ville inntreffe om 30–50.000 år.
Nylig har tyske forskere fra institutt for klimaforskning i Potsdam flyttet dette tidspunktet betydelig. De har kommet frem til at neste istid høyst sannsynlig ikke vil inntreffe før om over 100.000 år. De modellerte solinnstrålingen til nordlig halvkule styrt av jordens bane rundt solen og CO₂-nivået i atmosfæren. Studien som ble publisert i det velrenommerte tidskriftet Nature konkluderte med følgende:De menneskeskapte CO₂-utslippene vil være med på å utsette neste istid med omtrent femti tusen år.
Hvorfor får vi istider?
La oss spole 20.000 år tilbake i tid. Innlandsisen strakte seg helt ned til Tyskland, og over hodene på oss i Oslo-området var isen nesten 2000 meter tykk. Den globale årsmiddeltemperaturen var fem grader kaldere enn i dag.
Men hva er det som setter i gang slike kuldeperioder?
