Det minkende arktiske sommerisdekket har fått mye oppmerksomhet. Men også vinterisen har trukket seg tilbake de siste tiårene, og den største reduksjonen har funnet sted i Barentshavet.

Ved å analysere observasjoner av isutbredelsen i Barentshavet tilbake til 1850, finner vi at vinterisdekket aldri har vært mindre, og at endringene aldri har skjedd raskere enn nå.

Isfritt før år 2100?

Ny forskning fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning viser at Barentshavet sannsynligvis blir isfritt en gang mellom 2061 og 2088.

Estimatet er basert på data fra 40 ulike klimamodellsimuleringer som antar at menneskeskapte klimagassutslipp fortsetter å øke i dagens tempo gjennom hele det 21. århundret. Resultatene betyr at Barentshavet vil være isfritt året rundt før slutten av århundret dersom klimagassutslippene ikke kuttes.

Utslippskutt

Dersom vi analyserer de samme modellsimuleringene, men der de simulerte klimagassutslippene reduseres slik at de når en topp i 2040-årene og deretter avtar frem mot år 2100 (lignende målene i Paris-avtalen), finner vi at Barentshavet fortsatt har betydelige mengder is om vinteren mot slutten av århundret.

De nye resultatene våre bekrefter at utslippskutt er viktig for å begrense klimaendringene, og viser at isdekkets skjebne i hovedsak er bestemt av fremtidige klimagassutslipp.

Et viktig havområde

Norge er en havnasjon, og Barentshavet er i dag et av våre mest produktive fiskeriområder. Området er i praksis isfritt i sommerhalvåret med gode muligheter for menneskelig aktivitet. Om vinteren har derimot det nordlige Barentshavet tradisjonelt fryst til. Nå fryser stadig mindre is om vinteren, og Barentshavet er på vei mot å bli isfritt hele året.

Et isfritt Barentshav bringer med seg store muligheter, men også store utfordringer. Større åpne havområder vil ha betydelige konsekvenser for dyre- og plantelivet, og økosystemet rundt iskanten er spesielt sårbart.

Observasjoner viser allerede tendenser til at arter trekker lenger nord ettersom havet blir varmere og større havområder blir isfrie. Samtidig vil et redusert isdekke vinterstid gi økt potensial for skipsfart, reiseliv og ressursutvinning.

Sea Ice Edge, Whalers Bay, May 2015 from The Bjerknes Centre on Vimeo. Videoen av sjøisen i Kvalbukta, Svalbard viser stor variasjon i iskonsentrasjon. Filmet av professor Lars Henrik Smedsrud i 2015.

Store variasjoner

Iskanten i Barentshavet har vært et hett tema de siste par årene ettersom regjeringen ønsker å oppdatere definisjonen for hvor iskanten ligger. I tillegg til en generell tilbaketrekning av isdekket i Barentshavet, viser observasjonene at det er store variasjoner fra vinter til vinter.

Det betyr at Barentshavet kan ha rekordlite is en vinter, men at iskanten kan trekke seg mange kilometer lenger sør neste vinter.

Variasjonene er i stor grad bestemt av hvor mye varme som strømmer inn i Barentshavet fra Atlanterhavet. I tillegg viser både observasjoner og klimamodeller at isen i Barentshavet kan vokse i perioder på 10 år før isdekket igjen avtar. Det er disse store naturlige variasjonene som fører til spredningen (2061–2088) i estimatet for når Barentshavet blir isfritt.

Store utfordringer

Våre resultater bekrefter at iskanten ikke er i ro, men stadig flytter på seg. Det vil den fortsette å gjøre også i fremtiden, til tross for en generell tilbaketrekning frem mot år 2100, og kan dermed gi store utfordringer i forbindelse med ressursutvinning i Barentshavet.

Hvis globale klimagassutslipp fortsetter å øke, vil Barentshavet være isfritt hele året mot slutten av dette århundret. Vår forskning viser at vi har et valg: Klarer vi å kutte utslippene tilstrekkelig er det stor sjanse for at isen i Barentshavet forblir, og at konsekvensene for det sårbare økosystemet reduseres.

Referanse:

Onarheim, I. H., and M. Årthun (2017), Toward an ice-free Barents Sea, Geophys. Res. Lett., 44, doi:10.1002/2017GL074304