Dramaet som vi i disse dager ser utspiller seg i Houston-området i Texas er i følge amerikanske meteorologer verre enn de noensinne tidligere har opplevd. Ingen kan i dag si hvor omfattende skadene fra orkanen Harvey – som siden er blitt nedgradert til tropisk storm – kommer til å bli. Mange steder har det i løpet av helgen falt mer enn 600 mm nedbør, og i følge værmeldingene ventes det like mye i dagene som kommer. Det vil si at området i løpet av få dager kan få halvannen ganger mer nedbør enn Oslo normalt får på et helt år, eller like mye som Bergen får på et halvt år.

Houston er oversvømt for tredje gang på tre år. I mai 2015 mistet åtte mennesker livet. I april 2016 seks mennesker. Byen har hatt en veldig befolkningsvekst, og er på få år blitt USAs fjerde største. Dette har ført til et kraftig utbyggingspress. Store områder med våtmark som før kunne absorbere vann er drenert og lagt under asfalt. Dette er den ene årsaken til den økte hyppighet av flommer som Houston har opplevd. Den andre årsaken er at det samtidig er blitt mye hyppigere og kraftigere regnskyll. Målinger viser hele 156 prosent økning siden 1950.

Orkaner blir kraftigere

Er det en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og katastrofen som nå utspiller seg i Texas? De fleste forskere vil svare ja. Selv om det er mye usikkerhet rundt sammenhengen mellom global oppvarming og hyppigheten av orkaner, ser det ut til at orkanene, når de først oppstår, blir verre enn før.

Grunnen til at det er vanskelig å si noe om sammenhengen mellom global oppvarming og hyppigheten av tropiske orkaner, er at mye skal klaffe før slike oppstår:

• Temperaturen i de øverste femti meterne i havet må være over 26,5 grader
• Temperaturen i luften over må avta raskt med høyden
• Luften må være tilstrekkelig fuktig
• Det må være liten forskjell i vind oppe og nede
• En må ha et lavtrykk på rett sted til rett tid.

Det mest sannsynlige er at noen områder vil kunne få flere slike orkaner, mens andre vil få færre. Stephanie Gleixner, som forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Bjerknessenteret fredag i forrige uke, har for eksempel vist at det forventes færre orkaner i det indiske hav.

De tropiske orkanene henter vann og energi fra havet. Når fuktig luft kondenserer og danner dråper, frigjøres det varme som blir til bevegelsesenergi, altså vind. Og det er ikke lite energi vi har med å gjøre. For en orkan som Harvey snakker vi om en energitilførsel på mer enn 1 million Hiroshima-bomber hver dag, eller ti slike bomber per sekund! Varmere hav og varmere luft gjør at luften kan holde på mer fuktighet og energitilførselen kan øke. Mange forskere regner derfor med at selv om det ikke blir flere orkaner, vil de kunne bli sterkere og føre med seg mer nedbør.

Varmere vann gir kraftigere vind

Det er nettopp denne effekten vi så med orkanen Harvey. Mens tidligere orkaner i området har begynt å svekkes før de har nådd land, vokste Harvey i styrke helt til den kom inn over land. Den mest sannsynlige forklaringen på dette er at vannet i Mexicogolfen er blitt mye varmere de siste årene. Det ligger nå tett oppunder 30 grader i overflaten. Enda viktigere er det at varmen stikker mye dypere enn før. Tidligere orkaner har blandet opp kaldt vann fra dypet, slik at de har blitt svekket før de har truffet land. Harvey har imidlertid hele tiden beveget seg over varmt vann og dermed kunne vokse seg sterkere, større, og inneholde stadig mer fuktig luft.

Svaret på spørsmålet stilt over er derfor at vi ikke kan si at orkanen Harvey var et resultat av den globale oppvarmingen: men at styrken på Harvey er det. Eller som Kevin Trenberth ved Det nasjonale senteret for atmosfæreforskning uttaler: Selv om slike stormer opptrer naturlig, er denne tilbøyelig til å være mer intens, kanskje litt større, mer langvarig, og med mye mer regn.