Det meste av verdens CO₂-utslipp kommer fra bruk av fossil energi. Splitter man de energirelaterte utslippene opp i sektorer, er det to sektorer som skiller seg ut: produksjon av elektrisitet og varme (42 prosent) og transport (23 prosent).

Norge skiller seg fra de fleste andre land ved at vår elektrisitetsproduksjon allerede er fornybar (om man ser bort fra kraftproduksjonen på norsk sokkel). Derimot er transportsektoren en minst like stor kilde til CO₂-utslipp her som i resten av verden – og en nøkkelsektor for å få ned klimagassutslippene. Utslippskuttene som Norge skal gjennomføre innen 2030, må i stor grad tas i denne sektoren.

Utslipp fra transport henger tett sammen med befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Siden 1990 har de globale transportutslippene økt med 71 prosent. Selv om tre fjerdedeler av transportutslippene kommer fra vegtrafikk, har den største utslippsveksten funnet sted i luften og til havs. Fra 1990-2014 gikk utslippene fra skipsfart og flytrafikk opp med henholdsvis 69 og 95 prosent.

Nesten alt fra olje

Transportsektoren er den minst diversifiserte av alle sektorer – med 93 prosent av sitt samlede energiforbruk fra olje. Å redusere sektorens utslipp handler derfor i stor grad om å erstatte oljebasert drivsto med fossilfrie alternativer. Ulike transportmidler vil etterspørre forskjellige løsninger, det være seg batterier, hydrogen eller biodrivstoff.

Klimavennlig transport handler om mer enn hva som befinner seg under panseret. Vi vet av verden vil telle langt flere mennesker i 2050 enn i dag. Alle kan ikke kjøre sin egen bil. Ved siden av å erstatte fossilt drivstoff, må vi redusere transportbehovet. Byer og befolkningstette områder som i dag er bilbaserte må få på plass smarte og ressurse ektive løsninger for mobilitet. Deleøkonomi er også en del av løsningen.

Elbilmarked i vekst

Utvikling og bruk av ny teknologi til transportformål skjer nå i stor fart over hele verden, enten det er snakk om førerløse biler i USA, hydrogentog i Tyskland, on-demand-transport i Finland eller elektriske ferger i Norge.

Den største veksten innen utslippsfri transport skjer i personbil-markedet. Elektriske biler utgjør fremdeles en mikroskopisk del av verdens samlede bilflåte, men den årlige vekstraten i en del land er betydelig. På mange måter er det likheter mellom det som nå skjer i elbilmarkedet og solenergieventyrets spede begynnelse for rundt ti år siden.

Mens Tyskland var tidlig ute med å støtte produksjon av solcellestrøm, og med det bidro til økte produksjonsvolum og reduserte kostnader som resten av verden fikk nyte godt av, er det Kina som presser opp etterspørselen etter elbiler på verdensbasis. Fra 2014 til 2015 økte den kinesiske elbilbeholdningen med over 180 prosent. Kinas elbilsatsing handler ikke først og fremst om klima, men om å bekjempe luftforurensing og bidra til industriell vekst. Ikke bare er Kina landet som kjøper flest elbiler, de produserer også flest elektriske kjøretøy. I London kjører det nå batteridrevne «black cabs» og røde dobbeltdekkere produsert av kinesiske BYD – verdens største elbil-produsent.

Lenger rekkevidde

Gikk man inn i en bilforretning for fem år tilbake var elbilutvalget svært begrenset. Det fantes nesten ingen modeller å velge mellom og rekkevidden var kort. I dag er situasjonen en helt annen. De fleste produsenter tilbyr nå egne elbiler, og rekkevidden er betraktelig bedre. En Nissan Leaf kjøpt i 2013 har en rekkevidde på 150 kilometer. En Leaf kjøpt i 2016 når 250 kilometer. Samme bil kjøpt i 2018 vil kunne kjøre mer enn 300 kilometer på én lading.

Billigere og bedre batterier har også smittet over på tyngre kjøretøy. IEA har estimert at markedet for helelektriske busser var på cirka 150 000 kjøretøy i 2015, en seksdobling i forhold til 2014. De aller fleste elbussene er i Kina.

Vil oljeetterspørselen påvirkes?

Hvordan vil elbilmarkedet se ut om fem eller ti år om batteriteknologien forbedres like raskt i fortsettelsen? Og hvilke konsekvenser får elbilveksten, sammen med hydrogen og andre fossilfrie alternativer, for oljemarkedet? Tempoet i utbredelsen av fossilfrie transportløsninger vil gi svaret.

Transportsektoren er som sagt svært avhengig av olje, men oljen er også avhengig av transport. 55 prosent av den globale etterspørselen knytter seg i dag til transportformål.

Batterier for større rekkevidde

Mer miljøvennlige og billigere batterier er underveis.

Forskere og industri jobber med å utvikle den nye generasjonen elbiler. I dette arbeidet står rekkevidde sentralt – og dermed også batteriteknologi.

Ann Mari Svensson er professor ved Institutt for materialteknologi ved NTNU og forsker blant annet på teknologien bak nye batterier, og hvordan batteriene kan lages mer miljøvennlige, stabile og billigere. Ifølge henne er litiumion-teknologi den store vinneren i denne sammenhengen. Fordelen med litiumion-batterier er at de er lette og kan lades fort og mange ganger.

Svensson mener likevel at litium-svovel-teknologi vil kunne erstatte eller supplere litium-ion på sikt – selv om det ikke kommer til å skje om fem år.

– Litium-svovel har potensielt høyere energitetthet. Vi forsker også på litium-luft, som kan gi batterier med tilnærmet like stor energitetthet som en bensinmotor. Innenfor Li-ion forsker vi også på silisium som materiale. Silisium har betydelig høyere kapasitet enn dagens anode-material, grafitt, sier hun.

Svensson tror vi i løpet av de neste årene vil få billigere elbilbatterier med en kapasitet som gir noe lengre rekkevidde, men at vi ikke kommer til å få en batteribil med ladetid som tilsvarer det å fylle opp tanken på en bensinbil.

– Det er likevel viktig å huske på at elbiler er helt suverene når vi snakker om virkningsgrad. Med en bensinbil utnytter vi bare 15 prosent av energien ved bykjøring, mens elbiler kan komme opp mot 80 prosent. Med elbilen kan vi dekke det samme transportbehovet med en brøkdel av energien. I Norge kan vi dessuten gjøre det utslippsfritt, fordi vi har fornybar kraft, sier hun.