Målinger fra satellitter viser at det nordlige Barentshavet har den raskeste oppvarminga og det største tapet av vintersjøis i hele Arktis. Mange har lurt på hvorfor det nordlige Barentshavet er «hotspot» i Arktis. En ny studie, publisert i Nature Climate Change viser at svaret ligger i havet. Redusert tilførsel av sjøis fra Polhavet til det nordlige Barentshavet har ført til ferskvannstap, svakere lagdeling og mer oppblanding av varmt atlantisk vann fra dypet. Resultatet er at det arktiske vannlaget har blitt dramatisk mye varmere. Dette kan forklare hvorfor det er blitt mindre isdannelse om vinteren.

Løper løpsk

Det er avgjørende at det arktiske vannlaget er ferskere, altså har et lavere saltinnhold enn det atlantiske vannlaget. Saltinnholdet i det arktiske vannlaget kontrollerer hvor lagdelt vannsøylen er, og hvor mye atlantisk vann som blandes opp fra dypet. Blanding mellom vannlagene fører til at det arktiske vannlaget blir varmere og saltere. Det tilførte saltet svekker lagdelinga og fører til mer blanding som igjen svekker lagdelinga ytterligere, og vi har fått en positiv tilbakekobling. Det må derfor tilføres ferskvann til overflata for å opprettholde lagdelinga og det kalde arktiske klimaet, viser studien.

Tilførsel av sjøis fra Polhavet er den viktigste kilden til ferskvann i det nordlige Barentshavet, og denne har blitt kraftig redusert det siste tiåret. I 2016 var det 40 prosent mindre ferskvann i de øvre vannmassene sammenlignet med perioden 1970–1999, og det er blitt en ustabil situasjon med stadig mer oppblanding av varmt og salt atlantisk vann. Med mindre tilførselen av ferskvann/sjøis raskt tar seg opp igjen, vil lagdelinga etter alt å dømme bryte helt sammen. Da forsvinner det arktiske vannlaget, hele vannsøyla blir fylt av atlantisk vann og Barentshavet blir varig isfritt – året rundt. Ingen lagdeling, ingen is.

Spesiell rolle i klimasystemet

Det nordlige Barentshavet er den ytre delen av Arktis og spiller en spesiell rolle i klimasystemet. Det er her det kalde Arktis grenser mot det varme, isfrie atlantiske havområdet. Her kjempes en hard kamp for å stå imot varmen fra det atlantiske vannet i dypet. Uten tilførsel av ferskvann, i form av sjøis fra det indre Arktis, vil det arktiske klimaet i det nordlige Barentshavet ikke opprettholdes, viser studien. Global oppvarming fører til at Arktis ikke greier å forsyne sin ytre del med nok sjøis lenger. Dermed tapes kampen mot det atlantiske vannet i den ytre delen. Arktis krymper.

Nøkkel til forståelse

Havet er nøkkelen til å forstå Arktis og arktiske klimaendringer. Det pågående klimaskiftet skjer svært raskt. Vi må mange tusen år tilbake i tid, til forrige istid, for å finne tilsvarende raske endringer. Da var havet utenfor norskekysten kaldt, lagdelt og isdekt i kalde perioder, omtrent som Arktis i dag, men skiftet plutselig til å bli varmt og isfritt i varme perioder. Dette gjentok seg flere ganger. Det har vært foreslått at endringer i innstrømning av atlantisk vann har drevet disse raske klimaskiftene i forhistorien. Den nye studien viser at endringer i ferskvann driver det pågående klimaskiftet, og at atlantisk vann «får lov til» å påvirke mer oppover i vannsøyla etter at ferskvannstapet allerede har skjedd.

Dette tilsier at kampen mellom varmt og kaldt klima utspilles mellom salt og ferskt vann, fordi saltinnholdet avgjør lagdelinga. Tilførselen av ferskvann til overflata vil derfor avgjøre det framtidige klimaet i Arktis.