Var borgerkrigen i Syria et resultat av en tre år lang tørke? Fikk vi den arabiske våren på grunn av matkrisen? Kan vi vente mer krig og væpnet konflikt med økende global oppvarming?

Forskning på sammenhengen mellom klima, klimaendringer og konflikt er et ungt felt. I IPCCs spesialrapport om 1,5 graders oppvarming vies problemstillingen et avsnitt, men den går kun gjennom den siste forskningen på området. En av forskerne som er hyppig sitert i avsnittet er Halvard Buhaug i PRIO. Han mener det er tvilsomt om klima spiller noen stor rolle som konfliktdriver. Men han mener det er helt klart at mennesker i konfliktområder er mer sårbare for klimaendringer enn andre.

2°C: – Kan klimaet påvirke væpnede konflikter?

Halvard Buhaug: – Det kan være en faktor, men det er neppe den viktigste. De færreste vil nok påstå at en konflikt vil bryte ut som direkte effekt av klima. Enkelte har argumentert for at klima kan ha utløst konflikter, men det er kontroversielt. Den mer utbredte forståelsen er at klima er en såkalt «threat multiplier».

– Hva menes med det?

– Det betyr at du må ha en eksisterende risiko for at en konflikt bryter ut. Klimafaktorer kan da forsterke effekten av andre risikofaktorer. Det kan forklare hvorfor man ikke får konflikter i stabile samfunn selv under de verste hetebølger og tørker. Fordi det underliggende konfliktnivået er for lavt. I sårbare samfunn, derimot, er gjerne mange risikofaktorer til stede: Manglende økonomisk utvikling, ustabilitet, korrupsjon, og så videre. Da kan for eksempel ekstremvær øke risikoen.

– Hvordan kan det foregå?

– For eksempel kan tørke føre til tap av inntekt og levekår når jordbruket svikter og husdyr dør. Det kan i neste omgang gjøre det lettere for opprørere å rekruttere soldater. Det blir «billigere» å starte en konflikt, om du vil. Samtidig vil staten i mange slike land ha færre ressurser til rådighet for omfordeling. Det kan også skape misnøye.

Uenighet om hvor stor klimaeffekten er

– Men noen hevder altså at klimaforhold også kan utløse konflikt?

Ekspertintervjuet:

Navn: Halvard Buhaug
Stilling: Forsker I ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og Professor II i statsvitenskap ved NTNU
Aktuell: Forsker blant annet på hvordan klimaendringer kan påvirke konfliktsituasjoner og migrasjon.

– Ja, noe forskning ser for eksempel på hvordan ekstremvær kan påvirke matsikkerhet og matpriser. Blant annet har den arabiske våren blitt sett i sammenheng med den globale matkrisen av enkelte forskere. De har vist til at det var en betydelig prisøkning på elementære matvarer som hvete i månedene før de første opptøyene i Tunisia og Egypt. Prisøkningen skyldtes mange ting, men tørke og hetebølger spilte også inn. Men, som sagt, dette er kontroversielt.

– Hvorfor det?

– Utfordringen for oss som forskere vil være å forsøke å kvantifisere, altså si noe om størrelsen på effekten av klima opp mot andre årsaker. Der er ikke forskerne helt samstemte. Noen vektlegger klima og vær ganske tungt. Andre legger mer vekt på politiske forhold. De fleste vil nok være enige om at andre forhold er viktigst, men det er uenighet om den relative betydningen av klimaforhold. Og det er mer enighet om at klima har et større potensial for å påvirke pågående konflikter enn å påvirke risikoen for at nye konflikter skal bryte ut.

– Hva tenker du selv, hvis vi helt konkret tar utgangspunkt i den arabiske våren?

– Jeg tilhører den gruppen som har vært forsiktig med å si at det er en målbar klimatisk effekt. Det er samtidig nesten umulig å utelukke det. Men det er mye som tyder på at opprørene ville funnet sted også uten økte matpriser. Men hadde de politiske forholdene i disse landene vært annerledes, ville vi ikke fått de samme opptøyene og det samme utfallet, selv om matprisene steg.

Akkurat det er forresten en måte man kan vurdere viktigheten av en faktor på: Hva skjer hvis du fjerner den? Politisk mislighold, korrupsjon, manglende respons på folks behov – slike faktorer øker risikoen for konflikt. I fravær av dem, er risikoen lav. Økte matpriser har i seg selv ikke stort potensial for å skape konflikt i stabile samfunn. Men det kan være en threat multiplier.

Tørkens rolle i Syria

– Hva med borgerkrigen i Syria? Mange hevder vel at klima har hatt betydning der?

– Ja, både fageksperter og praktikere har trukket den koblingen. Men det er viktig å understreke at heller ikke her er det noen konsensus.

Det er ingen tvil om at det var en svært alvorlig tørke i årene før konflikten, og mye tyder på at dette var den verste tørken i manns minne. Eller i alle fall så langt tilbake som vi har gode klimadata. Mange på landsbygda taklet det første året med tørke, men etter to og tre år forsvant den økonomiske bufferen. Mange av dem pakket sammen og dro til byene.

Denne økte urbaniseringen førte til økt konkurranse om offentlige goder, om arbeidsplasser, utdanning, boliger, tilgang til vann og så videre. Det medvirket til den økende misnøyen i de urbane områdene. Det finnes for øvrig også en ofte sitert studie som viser at tørken ville vært mindre alvorlig i fravær av menneskeskapte karbonutslipp, så vi har her noe som ser ut som en målbar effekt på økonomisk nedgang av menneskeskapte klimaendringer. Men ikke alle er overbevist.

– Hvorfor ikke?

– For det første fordi landene rundt, for eksempel Jordan, Libya og Tyrkia, var alle utsatt for den samme tørken. Uten det samme utfallet. Det er altså ingen deterministisk sammenheng mellom en slik alvorlig tørke og væpnet konflikt.

Den regionale sikkerhetskonteksten taler også mot at tørken var avgjørende. Syria mottok i årene før borgerkrigen anslagsvis 1,5 millioner flyktninger fra Irak. I forhold til dette var migrasjonen fra landsbygda ganske moderat. I tillegg forklarer ikke tørken hele historien om urbaniseringen i Syria.

– Demonstrasjonene handlet ikke om klima

– Hva mener du?

– Vi snakker om push- og pull-faktorer – en push-faktor er når du mister levebrødet ditt og tvinges vekk fra landsbygda. En pull-faktor er når du får en jobb eller studieplass, og dras til byen av den grunn. En vesentlig del av urbaniseringen var drevet av slike pull-faktorer, lik de vi ser i byer verden over.

Til slutt mener mange det er viktig å se hva demonstrantene faktisk protesterte mot. Protestene ble utløst av at en gruppe ungdommer, som hadde tagget regimekritiske slagord på vegger, ble torturert. Parolene handlet i alle fall i starten om å frigi disse og andre politiske fanger, og få slutt på en unntakstilstand som hadde vart i 48 år.

Dette er jo elementære politiske krav. Det er litt vanskelig å forstå at parolene skal handle om politiske fanger og tortur hvis det er tørke og tap av levekår som er årsakene til misnøyen. Man skal ikke avfeie at tørke påvirket konflikten, men personlig er jeg overbevist om at vi hadde hatt omtrent samme situasjon i Syria i dag også uten tørken der. Man må heller se på hendelsene i Tunisia og Egypt. Der ble regimer veltet, og det må ha inspirert demonstrantene i Syria. Sett opp mot det, tror jeg tørken hadde liten effekt.

– Konflikter gjør folk mer sårbare for klimaendringer

– OK, men nå er vi inne i en periode hvor forskere mener vi kan se tydelig at klimaet er i endring, og levekår vil bli vanskeligere i mange sårbare land. Vil det kunne øke konfliktpotensialet?

– Det kan nok hende. Men vi kan heller snu på det og se på effekten av konflikt på sårbarhet for klimaendringer. Den effekten – at samfunn blir mer sårbare for klimaendringer på grunn av krig og væpnet konflikt – den er helt uomtvistelig. Den sammenhengen tror jeg er mange ganger sterkere enn den som har med at klima øker risikoen for konflikt.

– Hvordan mener du?

– Det er for eksempel vanskeligere å komme til med nødhjelp i konfliktområder. Øker frekvensen av ekstremvær som utløser behov for nødhjelp, blir det tøffere for sivilbefolkningen i slike områder. Mennesker i konfliktsituasjoner blir dermed mer sårbare for konsekvensene av et klima i endring.

For å si det på en annen måte: Dersom vårt mål er å få slutt på eksisterende konflikter, vil ikke bekjempelse av klimaendringer være noe effektivt tiltak. Men dersom vi ønsker å redusere klimasårbarheten i et område, er det å avslutte konflikter som pågår kanskje det viktigste vi kan gjøre.

– Hvilke typer klimaendringer er de mest kritiske i en slik sammenheng?

– Først og fremst de som reduserer matsikkerheten, og dermed den generelle helsetilstanden. Svekket matsikkerhet gjør folk mer utsatt for sykdom og epidemier, for eksempel malaria. Og det kan føre til store tap av liv – ikke på grunn av sult direkte, men på grunn av under- og feilernæring.

I tillegg vil selvsagt tørke og hetebølger kunne redusere avlinger lokalt, men, igjen, matsikkerhet avgjøres av mange faktorer. Politiske forhold, fordeling av ressurser, subsidier, rasjonskort, markedsmekanismer – ikke minst hvordan alt dette fungerer når en sultkatastrofe inntreffer.

På lengre sikt er det også opplagt at havnivåstigning kan få store konsekvenser. Men det ligger langt frem i tid. Å si noe konkret om risikoen for væpnet konflikt som følge av det er derfor svært vanskelig.

Migrasjon og konflikt

– Hva med migrasjon og klima – hva vet vi, og hva kan vi vente oss?

– Dette er et spennende felt, og det er foreslått teoretiske koblinger mellom klimaendringer og migrasjon. Vi har ingen klare eksempler fra virkeligheten, fordi vi ikke kjenner til konflikter som har klart utspring i klimaendringer.

– Hva med konflikten i Darfur, fra årtusenskiftet?

– Den fremheves ofte. Der var det åpenbart at tørke og ekstremvær påvirket migrasjonsmønstre til den nomadiske befolkningen. De flyttet derfor lenger sør, inn i Fur-området. Der levde fastboende bønder som dyrket marken. Nomadene ville bruke den samme marken til beite for buskapen sin. Det førte til konflikt. Men bak dette lå også et politisk maktspill, mellom regimet i Khartoum og opprørerne i Sør-Sudan. Det som først og fremst førte til at Darfur-konflikten ble så alvorlig, var mobiliseringen av en væpnet milits, finansiert av Khartoum. Jeg er ingen Sudan-ekspert, men jeg lener meg på de tyngste ekspertene på feltet – og blant dem er det en relativt sterk konsensus om at tørke i beste fall hadde en moderat effekt på denne konflikten.

 – Hvor sikkert vet vi alt dette? Altså, generelt om sammenhengen mellom klima, konflikt og krig?

– At klima ikke er blant de viktigste konfliktdriverne, er det stor grad av sikkerhet om. Men hvor stor den relative effekten av klima er, er det mye mindre sikkerhet om. Når det gjelder den motsatte effekten – av klima på alvorsgraden av pågående konflikter, er det noe mer empirisk bevis på at den er litt større.

– Ingen direkte effekt

– Men dette høres ikke veldig overbevisende ut i noen retning, egentlig. Hvorfor er dette så vanskelig å si noe sikkert om?

– Først og fremst fordi klima ikke har noen direkte effekt. Det finnes noen studier som ser på om individuell adferd kan endres under ubehagelige forhold. Man har for eksempel studert hvor ofte folk tuter med hornene i bilene sine i USA under hetebølger sammenliknet med perioder med mer normal temperatur, og funnet en positiv sammenheng. Noen bruker dette til å predikere konfliktrisiko.

– Det høres vel logisk ut? Varmen gjør folk aggressive, og da er det lettere å ty til våpen?

– Jeg er ekstremt skeptisk til den typen resonnementer. For det første fordi kollektiv adferd ikke er en oppsummering av individuell adferd. For det andre fordi væpnet konflikt ikke starter over natta. Det krever tilgang til ressurser, planlegging, koordinering, mobilisering. Tre dager med varme er ikke nok til å ta den rasjonelle beslutningen det tross alt er å starte en væpnet konflikt.

 – Menneskelig adferd er ikke alltid rasjonell

– Hva med indirekte effekter?

– Ja, det kan tenkes at klimaforhold kan gi økonomiske sjokk i land der jordbruk er en vesentlig del av økonomien. Som kan øke konfliktrisikoen. Men igjen, det er mange andre faktorer som også påvirker størrelsen på avlingen. Irrigasjon, bruk av kunstgjødsel, timing på når man sår, kvaliteten på langtidsvarsler – og så videre. Skal vi få sikker kunnskap, må vi måle over mange caser og lange tidsrom. Det er utfordrende når det er så mange faktorer som spiller inn, fordi vi også må ha informasjon om disse faktorene på tvers av alle caser og tidsrom. Å forske på sånt handler i stor grad om å håndtere manglende data. Gjøre antakelser og observere på aggregert nivå.

Og til slutt er det slik at menneskelig adferd og sosial adferd er ikke noe som kan predikeres perfekt. Fordi mennesker ikke alltid handler rasjonelt. Kollektive handlinger er tilsynelatende heller ikke alltid rasjonelle. Det vil aldri eksistere noen deterministiske sammenhenger mellom fysiske forhold og menneskelig adferd. Klimaforskere kan si mye om hvordan klimagassutslipp påvirker klimasystemet med ganske stor grad av presisjon. Men samfunnsvitenskapelig forskning vil aldri kunne oppnå samme grad av sikkerhet rundt de sosiale konsekvensene av klimaendringene. Det er for mange faktorer som spiller inn, og vi snakker mange tiår frem i tid.

Veldig mange av de faktorene som er mest avgjørende vil kanskje endres fundamentalt innen den tid. Tenk på hvordan verden så ut i 1980, og hvordan den så ut 20 år senere. Kollapsen av Sovjetunionen. Slutten på Den kalde krigen. Muren som falt. Kartet på Balkan som måtte tegnes om. Alt dette var umulig å forutse. Men det har jo vært avgjørende hendelser for verdenshistorien.

– Men gitt at det er mange gode grunner til å drive klimaplanlegging: Kan det også tenkes å dempe konfliktpotensial – tross alle dine forbehold?

– Ja, til en viss grad. Alt som gjør samfunn mindre sårbare for klimaendringer, vil gjøre potensialet for konflikt mindre. Fordi vi, som nevnt tidligere, har med en threat multiplier å gjøre. Fjerner vi den, fjerner vi også en risikofaktor. Ikke den viktigste, men en som kan ha betydning.