Vi trenger mineraler til det grønne skiftet. Havbunnen er full av dem. Men er det trygt å utvinne derfra? Vi spør forsker i dyphavsbiologi Pedro Ribeiro.

Hensikten med kraftmarkedet var å gi forbrukere billigere kraft. Men det skulle også være et verktøy for å unngå rasjonering, forklarer Berit Tennbakk i Thema.

I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Spanske myndigheter vil reformere strømmarkedet i EU. Vi har snakket med professor Natalia Fabra, som har vært sentral i arbeidet med forslaget.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Mildvær og lav etterspørsel gir lavere gasspris. Men hvor lenge kan det vare? Vi spør gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy.

Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

Straffes vi for dum europeisk energipolitikk? Hva burde vi og de gjort annerledes? Vi spør Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Det ble en avtale. Men noen mål ble filt ned etter forhandlinger. Professor Vigdis Vandvik fra FNs naturpanel oppsummerer COP 15 i Montreal.

Men mange, lange skritt gjenstår før fusjonskraft får kommersielt potensial, forklarer professor Dieter Röhrich.

Et tap og skade-fond ble det viktigste utfallet av forhandlingene på COP27 i Egypt. Men hva begrepet egentlig innebærer, er gjenstand for debatt. Vi spør Kelly Dorkenoo, som har forsket på det.

Årets oppdatering fra Global Carbon Budget er klar: Utslippene bare fortsetter å vokse, selv om verdens land lover kutt som aldri før.

Dette kan skape problemer for Norges klimamål.

Kan vi kutte utslipp uten å øke sosiale forskjeller? Og samtidig løfte folk ut av fattigdom? Vi spør Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Strømstøtten er viktigst for de fattigste husholdningene, men gir mest i kroner og øre til de rikeste, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Blir det for varmt eller for kaldt, sender Twitter-brukere ut flere meldinger med hatefullt språk, viser ny forskning. Klimaforsker Annika Stechemesser forklarer.

Det rasjonelle valget er å gjøre det vi kan for å stanse klimaendringene. Men vi mennesker handler ikke alltid rasjonelt. Hva skal da til for å få oss til å endre adferd, når det blir tvingende nødvendig? Vi spør professor Kjetil Bjorvatn ved NHH.

Vi har allerede sluppet ut 85 prosent av den totale mengden CO₂ som kloden tåler før oppvarmingen overstiger 1,5 grader. Hvem har ansvaret? Vi spør CICERO-forsker Steffen Kallbekken.