Området rundt Himalaya og det tibetanske platået blir ofte
kallet den tredje pol. Her er det store isbreer og innsjøer som fungerer som
vannlagre for nær en femtedel av verdens befolkning.

I
en ny kommentarartikkel i Nature etterlyser en
gruppe forskere nå flere målinger og overvåkningsstasjoner. Sammen med
kollegaer fra Kina og Frankrike har Hans Christian Steen-Larsen fra
Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB satt sammen en oversikt over
situasjonen.

Endringer i vannsyklusen

De siste femti årene har isbreene på den tredje polen
krympet. Det har ført til mer smeltevann enn tidligere. Innsjøene blir større,
og sesongvariasjonen i vannføring i elvene har endret seg. Også endringer i
værmønsteret er dokumentert.

Forskerne utvider nå målenettverket over hele
regionen. I tillegg til vanlige værobservasjoner som vind, temperatur og
nedbør, behøves også målinger av selve vannsammensetningen.

– Mens målinger av mengde regn og snø forteller kun om
mengden. Om man også inkluderer målinger av hydrogen- og oksygenisotoper i
vannet, kan vi også vite mer om mekanismene bak en hendelse. For eksempel hvor
vannet kommer fra og hvilke prosesser det har gjennomgått på veien dit,
forteller Hans Christian Steen-Larsen.

Steen-Larsen jobber spesifikt med å analysere isotoper i snø
og den atmosfæriske vannsyklusen. I tillegg til arbeid i Arktis og Antarktis,
er han også involvert i det norsk-kinesiske samarbeidet rundt den tredje polen
i Himalaya-regionen. 

Utvidelse av nettverket

Det er den kinesiske forskningssatsningen
"Pan-Third-Pole-Environment" med et  budsjett på svimlende 215
millioner amerikanske dollar, som gjør det nye målenettverket mulig.
Siden 2014 har elleve nye stasjoner blitt satt opp, og 20 flere stasjoner er
planlagt i løpet av 2019. 

Dette stasjonsnettverket blir satt opp for å kunne følge
hvordan værmønstrene beveger seg. De ulike isotopene i vannmolekylene kan
fortelle om vannets kilder, som er monsun, vestlige vinder og fordamping
fra vann, jordsmonn og planter. Noen steder vil samspillet mellom
høydeforskjeller, atmosfærisk sirkulasjon og vanndamp bli fulgt gjennom
målinger hver time. Dette vil skje på tre viktige punkter som er påvirket av
ulike værmønstre: Pamirfjellene som er påvirket av vestlige vinder, Himalaya
som er dominert av den indiske monsunen, og Hengduanfjellene der den
øst-asiatiske monsunen er viktigst.

Vannsyklus i tre dimensjoner

Selv om forskerne observerer endringer i værmønsteret og
smeltevannsmønsteret, har man ikke full oversikt over hvorfor det er så stor
variasjon i endringene på tvers av regionen. Terrenget er komplekst, og
forskerne ønsker å følge vannsyklusen i tre dimensjoner både på bakken og i
luften, som flytende vann, som is og som vanndamp både på bakken og i luften.

Noen elver, som de som utløper i Aralsjøen, regner man med
vil tørke ut. Andre store elver som Ganges, Brahmaputra, Mekong og Salween er
forventet å vokse fram til 2050.  Mens noen områder er utsatt for tørke,
får andre områder problemer når det blir mer vann. Bangladesh ligger et godt
stykke unna Himalaya, men flomsituasjoner truer likevel det folkerike landet
når elvene fører med seg mer vann.

Informasjon om hvilke breer som smelter hurtigst og hvordan
nedbøren endres er nødvendig for berørte samfunn for å kunne tilpasse seg og
være forberedt. I det kinesiske forskningsprogrammet er det planlagt flere
workshops det kommende året for både integrering av modelleringer og
observasjoner, samt koblinger mellom vitenskap og
samfunnsplanlegging.  

Hans Christian Steen-Larsen skal allerede om tre uker til Beijing for å delta i den første workshopen, og vil de kommende årene ha flere reiser til Beijing og Tibet. I tillegg til målenettverket, skal også feltkampanjen "Second Tibetian Plataeu Expedition and Research" lanseres neste år.

– Styrkningen av den norsk-kinesiske samarbeidet er spennende og inkluderer mange framtidige muligheter for forskere og studenter, sier Hans Christian Steen-Larsen.