Bør Norge omfordele deler av den krigsrelaterte superprofitten og bidra til at et Europa i krig og klimakrise kan få ytterligere fart på utbyggingen av fornybar kraft? Se opptak av #Klimafrokost.

EUs energiministre forlenger kravet om at EU-landene frivillig skal spare 15 prosent av gassforbruket neste år. Dette er en forlengelse av et av krisetiltakene som ble vedtatt i august i fjor.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Mildvær og lav etterspørsel gir lavere gasspris. Men hvor lenge kan det vare? Vi spør gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

Straffes vi for dum europeisk energipolitikk? Hva burde vi og de gjort annerledes? Vi spør Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Stortinget må setje den ekstraordinære superprofitten frå dei skyhøge gassprisane i arbeid for Ukraina og eit forsert grønt energiskifte. Ein høgprisregel for omfordeling av statens petroleumsinntekter utover «normalen» kan vere nøkkelen.

Gruvemilliardær vil «sende en melding til verden» med et grønt investeringsfond for gjenoppbygging av Ukraina. Les også om gass-kutt-potensial i tysk industri, elbilrekord i Kina og forslag om klimaavgift på kjøtt og meieriprodukter.

Statsminister Jonas Gahr Støre ga tirsdag en veldig god redegjørelse til Stortinget om Ukraina-krigen, men hvor er politikken som både støtter Europas frigjøring fra russergass og kutter klimagassutslipp?

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland sa mye bra i Stortinget mandag, men burde kommet med mye tydeligere oppfordringer til energisparing i næringsliv og offentlig sektor. Kriseforståelsen må opp foran en vinter som kan bli svært krevende.

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Norge bør følge EU-kommisjonens forslag både når det gjelder strømsparing og inndragning av energiselskapenes superprofitt. Det er alvor nå – og vi er alle i samme europeiske båt.

Norge står utenfor EU, men noen dører er åpne: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland velger parløp med Sverige i jakten på løsninger som kan få strømprisene ned.

EU kommer neppe til å bli ferdige med den store klimapakken «Fit for 55» i høst. Dermed blir det Sverige som skal få på plass den omfattende pakken med klimalover. Svenskene overtar EU-formannskapet fra nyttår.

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Det går mot en hard vinter. Putin bruker gassen som våpen. Russernes håp er at opinionen i Europa skal vende seg mot sine egne politiske ledere og myndigheter.

Husholdningene i EU er preget av den samme fremtidspessimismen nå som da pandemien startet. Grunnen er de økonomiske virkningene av høye energipriser og krigen i Ukraina.

Ny studie viser at overinvesteringer i LNG-terminaler i EU-land, kan føre til at EU blir avhengig av gass så lenge at klimamålene ryker. I tillegg kan det utløses bygging av gassfelt i Afrika, Midtøsten og USA som kan vise seg ulønnsomme på sikt.

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

EU-landene vil ikke tillate Russland å eksportere olje på skip til Europa. Men unntar inntil videre olje som fraktes i rør direkte til enkelte EU-land.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Tyskland har senket avhengigheten av russisk gass fra 55 til 35 prosent under Ukraina-krigen. Landet har kjøpt fossil energi fra Russland for 90 milliarder kroner i de to månedene, ifølge ny rapport.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Det er ventet at EU-kommisjonen alt neste uke legger frem forslag om å stanse import av olje fra Russland. I tillegg vurderer Kommisjonen å foreslå at EU skal ha 45 prosent fornybar energi i 2030, mot 40 prosent i de nåværende planene.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ledet Norge stødig under Ukraina-krigens første to måneder, men det er på sin plass å etterlyse mer kraftfulle bidrag for å frigjøre Europa fra russisk olje og gass – og etter hvert fra all olje og gass.

Det er ikke lenger mulig å gjøre forretninger med Russland. Gasskranen må skrus igjen, og mer gass fra Norge er en viktig del av løsningen, sier den tyske energieksperten Claudia Kemfert.

Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?

I en uttalelse krever 11 medlemsland at EU viderefører samholdet og besluttsomheten fra Russland-sanksjonene til klimapolitikken. Dette for raskest mulig å gjøre seg uavhengig av russisk gass.

Rasering av industrien? Totalt økonomisk kaos? Angsten for leveringsstopp av russisk gass nærmer seg et høydepunkt. Også om: Offensiv for bærekraftige produkter, regulering av energimarkedene.

Bør Norge bruke av de enorme ekstrainntektene fra gasseksport til å fremskynde EUs grønne skifte – og dermed kutte gass- og oljeimport fra Russland? Et nytt EU-verktøy åpner en snarvei til raske resultater.

Flere av Scatecs solenergiparker i Ukraina ligger i områder med krigshandlinger, men selskapet kan fortsatt fjernstyre anleggene og levere strøm til nettet.

Ukraina-krigen gjør behovet for et bærekraftig matsystem mer akutt. Les også: Storbritannia vil satse stort på kjernekraft og havvind. Forskning sier at rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034.

EU-toppene diskuterer boikott av russisk olje og gass. Men det kan bli tøffere å få russerne ut av Europas atomkraftverk.

Tyskland bremser, mens blant andre Sverige, Polen og de baltiske landene presser på for at EU skal stanse import av olje og gass fra Russland.

Ukraina-krigen gir skyhøye energipriser. Svaret er subsidier – og en massiv satsing på effektivisering og sparing. Les også om store metanutslipp fra kullproduksjon og hvor trått det går med ny vindkraft i Polen og Danmark.

Russland har demonstrert tidligere at de er villige til å sabotere klimaforhandlinger for å oppnå andre politiske mål, forklarer Steffen Kallbekken i CICERO.

– Hver dag sender vi ca. fire milliarder kroner til Putins regime. Det kan ikke fortsette. Når vi ikke går inn militært, har vi kun økonomiske våpen, og jeg mener vi er nødt til å bruke dem, sier Connie Hedegaard.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Krigen i Ukraina får Russland til å støtte seg mer mot Kina. Men Xi Jinping er neppe helt fornøyd med Putin. Les også om oljebransjen, hydrogen, Amazonas og dansk gassbruk.

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagordenen. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Kan solenergi hjelpe Europa ut av avhengigheten av russisk gass? Og hvordan påvirker Ukraina-krigen verdikjedene i solbransjen? Erik Stensrud Marstein i IFE svarer.

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

Europa kan kvitte seg med avhengigheten av fossil energi fra Russland godt før 2030, mener EU-kommisjonen. Alt i 2022 kan EU-landene kutte to tredeler av russisk gassimport.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

Krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre mineralgjødsel på det globale markedet. Vi spør Lars Røsæg i Yara hva konsekvensene kan bli.