Statsminister Jonas Gahr Støre ga tirsdag en veldig god redegjørelse til Stortinget om Ukraina-krigen, men hvor er politikken som både støtter Europas frigjøring fra russergass og kutter klimagassutslipp?

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland sa mye bra i Stortinget mandag, men burde kommet med mye tydeligere oppfordringer til energisparing i næringsliv og offentlig sektor. Kriseforståelsen må opp foran en vinter som kan bli svært krevende.

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Norge bør følge EU-kommisjonens forslag både når det gjelder strømsparing og inndragning av energiselskapenes superprofitt. Det er alvor nå – og vi er alle i samme europeiske båt.

Norge står utenfor EU, men noen dører er åpne: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland velger parløp med Sverige i jakten på løsninger som kan få strømprisene ned.

EU kommer neppe til å bli ferdige med den store klimapakken «Fit for 55» i høst. Dermed blir det Sverige som skal få på plass den omfattende pakken med klimalover. Svenskene overtar EU-formannskapet fra nyttår.

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Det går mot en hard vinter. Putin bruker gassen som våpen. Russernes håp er at opinionen i Europa skal vende seg mot sine egne politiske ledere og myndigheter.

Husholdningene i EU er preget av den samme fremtidspessimismen nå som da pandemien startet. Grunnen er de økonomiske virkningene av høye energipriser og krigen i Ukraina.

Ny studie viser at overinvesteringer i LNG-terminaler i EU-land, kan føre til at EU blir avhengig av gass så lenge at klimamålene ryker. I tillegg kan det utløses bygging av gassfelt i Afrika, Midtøsten og USA som kan vise seg ulønnsomme på sikt.

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

EU-landene vil ikke tillate Russland å eksportere olje på skip til Europa. Men unntar inntil videre olje som fraktes i rør direkte til enkelte EU-land.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Tyskland har senket avhengigheten av russisk gass fra 55 til 35 prosent under Ukraina-krigen. Landet har kjøpt fossil energi fra Russland for 90 milliarder kroner i de to månedene, ifølge ny rapport.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.