Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

Når indirekte utslipp regnes med: Den norske statens hel- og deleide selskaper slipper ut ti ganger mer klimagasser enn hele Norges årlige utslipp. Equinor står for over halvparten av dette.

Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

Med sine forslag til regler for oljeboring vil Norges institusjon for menneskerettigheter redusere klimautslipp. De kan risikere å oppnå det motsatte, skriver Tore Killingland.

30 statlige selskaper – deriblant Innovasjon Norge, SIVA og Norfund – leverer ikke regnskap for egne klimagassutslipp. Næringsminister Jan Chr. Vestre bør gi svært tydelige direktiver om at dette ikke holder i 2022.

Utslippene falt med 0,3 prosent i 2021 sammenlignet med koronaåret 2020. Se hvor mye regjeringen har igjen å kutte for å klare klimamålet for 2030.

Råvarepriser går i været og alt blir dyrere. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har helt rett når han etterlyser større måtehold og bedre evne til prioritering.

Norge på 70. plass på global indeks over landenes klimapolitikk og klimaløsninger. Tysklands energiomstilling trues av mangel på 150000 ingeniører. Og: Lakseoppdretter legger ned fordi havet er blitt for varmt.

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Moms- og skattefritakene for elbiler kan ikke vare evig. Det er riktig å starte forsiktig innfasing av moms nå.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

12,1 millioner av Norges totale utslipp på 49,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020 kom fra 31 industrianlegg. Ved drøyt halvparten av anleggene planlegges utslippskutt innen 2030.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

Vi trenger en modell som kan «kickstarte» utbyggingen av havvind. Oljeselskapene bør dekke ekstrakostnaden, skriver artikkelforfatterne.