Om Støre-regjeringens klimamål for 2030 er godt eller dårlig, avhenger av om det følges opp med konkret politikk som gjør at det kan innfris, skriver Stig Schjølset fra Zero i et svarinnlegg til Mathias Fischer.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.

Norske klimagassutslipp var 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere i 2020 enn i 2019. Skal Støre-regjeringen nå klimamålet i Hurdalsplattformen, må utslippene kuttes med 26 millioner tonn innen 2030.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

PODKAST: For ZERO-leder Sigrun Aasland er det en selvfølge at en rettferdig klimapolitikk også må være en effektiv klimapolitikk.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Transportsektoren skal bidra til målet om å halvere landets utslipp innen 2030. Da må store bane- og motorveiprosjekter droppes og ressursene brukes til å gjøre de dominerende transportformene utslippsfrie.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.

Utslippsfeilen som ble oppdaget i fjor er nå rettet. Men det er først og fremst andre årsaker til at utslippsfallet ikke er så imponerende i år, forklarer Robbie Andrew.

Norges klimagassutslipp falt med 3,2 prosent i 2020 sammenlignet med 2019, viser SSBs foreløpige tall.

Les også om: Klimavennlig fordelsprogram, brenselceller på byggeplassen, resirkulerte turbinblad og klimatrygg byplanlegging.

Det er opprør på gang blant landets bønder. #Bondeopprør21 kan bli en politisk kraft som treffer tidsånden – og som bør kobles til en revidert klimakur for landbruket.

Når Stortinget før sommaren skal justere den norske klimalova, bør ein i lovteksten erstatte «lågutslepp» med «netto nullutslepp».

I perioden 2012 – 2019 er det underrapportert 3 milliarder liter marin gassolje (MGO). Når dette forbruket regnes om til utslipp, og andelen som er solgt til utenriks sjøfart trekkes fra, kan over 6 millioner tonn CO₂ bli plusset på Norges klimaregnskap.

MDG ville trolig hatt større sjanser til å klare sperregrensen hvis partiet hadde lyttet mer til partiets «distriktsopprør» – og valgt en litt mindre konfronterende stil mot bilister og kjøttspisere.

Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Et bredt stortingsflertall burde ha brukt klimameldingen til å sende et samlet og kraftfullt signal til næringsliv og befolkning, men avsto fra å utøve lederskapet som klimapolitikken og det grønne skiftet trenger.

Podkast: Krav om nullutslipp fra olje- og gassproduksjon og industri innen ni år, felles klima- og energidepartement og krav om nullutslipp i alle offentlige innkjøp, er blant forslagene.

Norge må ikke finne på å regne karbonopptak i skog og natur på den måten Fremskrittspartiet foreslår. Karbonlagringen i naturen er viktig for klimaet, men kan ikke erstatte kutt i fossile utslipp.